|
|
Kameraer |
Tekst: Steinar Midtskogen og Arne Danielsen
Denne sida forsøker å oppsummere hvilke kameraløsninger som i skrivende egner seg for amatører å sette opp for overvåking av himmelen. Fotografiske registreringer av ildkuler er til stor hjelp for å lokalisere ildkuler, bedømme sannsynligheten for nedfall av meteoritter og beregne hvor disse kan ha falt.
Merk: Informasjonen på denne sida kan raskt bli utdatert. Se derfor datoen nederst på sida.
Mange slike kameraløsninger er "all sky", dvs de har ei linse som sørger for dekning av hele himmelen. Det er naturligvis i utgangspunktet gunstig, men det er ikke strengt nødvendig. Ei vidvinkellinse som peker mot horisonten kan dekke ildkuler over et stort landareal med god oppløsning. De fleste ildkuler ses ikke langt over horisonten, fordi vi ser gjennom mer av atmosfæren i den retningen enn rett opp. Et allsky-kamera vil kunne få med alle synlige ildkuler fra et sted og med stor presisjon få med ildkuler som faller ned i nærheten, men dette er relativt sjelden, og det vil få langt større usikkerhet nærmere horisonten. Vidvinkel vil ikke få med seg alle ildkuler, med mindre flere kameraer settes opp til å dekke hele himmelen til sammen. Begge linsetyper er nyttige, og har hver sine styrker og svakheter.
Fordi vi ønsker å fotografere nattehimmelen, er det naturlig med et kamera med stor lysfølsomhet. I prinsippet trenger ikke lysfølsomheten være veldig stor. Det er primært de sterke ildkulene som er interessante, men for å bestemme hvor de går over himmelen er det nyttig om kameraet er følsomt nok til å få med en del stjerner som kan brukes som referanser.
God oppløsning er viktig for å kunne beregne ildkulenes nøyaktige posisjoner. Helst bør det være mulig å lokalisere ildkulas start og slutt på himmelen med en nøyaktighet på godt under en grad. På den andre sida setter stor oppløsning store krav til bildeprosessering. Et godt kompromiss i dag synes å være et par megapiksler, men få kameraløsninger ment for slike formål kan i dag levere dette. Uansett, lav oppløsning er bedre enn ingenting!
Rammeraten, dvs hvor mange bilder i sekundet som tas opp, er ikke avgjørende. Bilder som viser hele forløpet til ei ildkule i samme ramme, gir den viktigste informasjonen, men for å beregne hastigheten til ildkulene, bør det være en video med flere rammer i sekundet. Jo flere, dess bedre kan hastigheten beregnes. Det er viktig å vite hastigheten for å vurdere mulighetene for nedfall. Et sted mellom 3 og 30 rammer i sekundet er ønskelig.
Kameraene må normalt stå ute i vær og vind, så kameraet må tåle dette eller det må bygges inn i et passende bur eller kuppel. Dogg, is eller snø på linsa/kuppelen er et vanlig problem og bør løses med varme som hindrer dette.
Automatisk deteksjon gjøres av enkelte kameraer på sjølve kameraet, som forenkler oppsettet, eller det må gjøres av programvare på en PC. Analysedelen kan i prinsippet gjøres på en "lettvekts-PC" som en Raspberry PI, noe som kan forenkle oppsett og administrasjon en del. Det er nyttig å være noenlunde datakyndig for å få til gode løsninger her.
Det er viktig å ha et kamera med korrekt klokke enten i bildet eller i programvare som kan assosiere bilder til riktig tid. Dette er for å kunne gjøre peilinger basert på stjernebakgrunnen, samt å kunne sammenlikne med andre observasjoner (f.eks. seismiske).
Norsk meteornettverk arbeider med å etablere et nasjonalt kameranettverk, der vi håper å kunne standardisere på én type. Det vil gjøre det lettere å adminstrere kameraene og automatisere analysen av observasjonene. Dette er imidlertid et pågående arbeid som vil kunne ta noen år å få på plass. I mellomtida må vi basere oss på mer improviserte løsninger.
| SBIG All Sky 340 camera | Det første kommersielle AllSky kameraet som kom på markedet. Kameraet er relativt kostbart og med begrenset oppløsning. Kameraet har de senere år blitt forbigått både når det gjelder oppløsning og pris. |
| MoonglowTech AllSky Camera | AllSky kameraet fra Moonglow Tech er nok den kommersielle varienten som i dag både er rimeligst og enklest å komme igang med. Det var også den første kommersielle varianten til en rimelig pris. Den har naturlig nok endel begrensninger (f.eks. oppløsningen), men har vist seg å fungere stabilt og fint. |
| Orion StarShoot AllSky Camera II | Et kamera som ikke er å ulikt kameraet fra Moonglow Technologies i pris og funksjonalitet. |
| StarlightXPress Oculus | Et spennende kamera kamera fra StarlightXpres i England med middels god oppløsning og til en overkommelig pris. |
| Alcor-System |
Her er også en spennende leverandør av AllSky kamera med heftige spesifikasjon
(0,3 - 8,3MP) og ditto heftige priser.
For meteorovervåkning synes følgende kameraer lovende: OMEA-2.0M-HMA (1600x1200 (2 Mpixels) 4.4 x 4.4 µm pixel monochrome kamera med heater og auto-iris) og OMEA-1.3M-HMA (1280x960 (1.3 Mpixels) 4.65 x 4.65 µm pixel monochrome kamera med heater og auto-iris). Se http://www.alcor-system.com/us/AllSkyCamera/OMEA_cameras.html EUDA-8M ser også spennende ut, men med en nedlastingstid på 10 sekunder så er kanskje dette kamera bedre egnet til generelt å fotografere hele himmelkulen m.t.p. nordlys, lysende nattskyer o.l. enn for transiente fenomener som meteorer (man mister jo en god del overvåkningstid for hver nedlasting). TYTEA-1.3M ( 1280x960 (1.3 Mpixels) 4.65 x 4.65 µm pixel monochrome kamera) er også en spennende (og rimeligere) variant, men mangler auto-iris og varmeelement og vil antakelig ikke smelte vekk snø i vårt klima. |
Vi har undersøkt om bilkameraer ("dashcams") kan egne seg til formålet. De er ment å gå kontinuerlig og enkelte har en parkeringsmodus som automatisk lagrer video ved bevegelse i synsfeltet. De har god oppløsning og vid linse, men de er lite lysfølsomme og det har vist seg vanskelig å få god nok stabilitet. Det kan oppstå problem med minnekort eller trådløst forbindelse etter få dager, som krever manuelle inngrep. Heller ikke sportskameraer med både interessant oppløsning og linse (som GoPro) har vist seg stabile nok.