|
|
Samle meteoritter |
Tekst: Morten Bilet
Om man ønsker å samle på meteoritter bør man ikke starte med å lete tilfeldig etter steiner som ser ut som meteoritter. Da vil du sannsynligvis ikke få en eneste meteoritt i samlingen! Man starter gjerne med å kjøpe de første meteorittene. Det finnes en rekke meteorittforhandlere, spesielt i utlandet, hvor man kan kjøpe romsteiner. På nasjonale, og spesielt internasjonale mineral- og fossilmesser, finner man mye slikt materiale.
For selv å finne meteoritter kan man enten lete i områder hvor det nylig har falt en meteoritt, eller lete i gamle kjente fallområder. For eksempel er det i siste årene funnet flere tonn av jernmeteoritten Muonionalusta i Nord-Sverige etter at samlere begynte å lete systematisk med metallsøkere. Dette er en meteoritt som falt for flere hundretusen år siden. Slike store meteorittnedfall finnes flere steder i verden.
Selv om meteorittene er jevnt fordelt over hele kloden, er det stor variasjon hvor lett de er å finne. I utgangspunktet er de ikke lett å oppdage blant annen stein, men i og med at de har noen typiske karakterer, som for eksempel jerninnholdet, lar de fleste seg skille ut med en magnet. I områder med mye vegetasjon, geologiske prosesser og klimaskiftninger, er de vanskelig å identifisere. Derimot i områder som ørken og isbreer er de desto mer eksponerte. Her kan de også oppbevares i tusener av år uten nevneverdig forringelse.
Når meteorer faller til jorden som meteoritter, observeres de ofte av mange mennesker over store områder som kraftige ildkuler. Samler man inn mye informasjon om fallet fra mange kanter, kan man relativt enkelt beregne dens vinkel og høyde inn i atmosfæren, samt finne et sannsynlig fallområde. Noen ganger kan det falle hundre, kanskje tusener av steiner, og sjansene for å finne noen er betydelig større.
Sahara og andre ørkener er glimrende steder for leting etter eldre meteoritter, og det har blitt funnet et overveldende antall i de siste tiårene. Både vanlig kondritter til sjeldenheter som Mars- og månemeteoritter er funnet i løpet av de senere år. Beduinene i Sahara leter også etter meteoritter og fossiler med stort hell, og dette blir sett på som en god tilleggsinntekt.
Ingen steder på vår planet finner man flere meteoritter enn i Antarktis. Isen er nemlig et glimrende sted for oppbevaring. Isbreene ”kalver” steiner opp mot fjelltoppene, og her er det funnet et overveldende antall.
Den første meteoritten ble funnet i 1912 av en australsk ekspedisjon, og på 1960 tallet noen flere. I 1969 fant japanske glasiologer 9 meteoritter på under 3 kilometer, men det var først i 1976 og frem til i dag som antallet funn økte dramatisk. I 2007 er antallet oppe i over 13 000 meteoritter, hvor alle typer er representert.
ANSMET (The Antarctic Search for Meteorites program) er et program støttet av midler fra “the Office of Polar Programs of the U.S. National Science Foundation”, og fra “the Solar System Exploration Division of NASA”. ANSMET programmet er det mest betydningsfulle for leting etter meteoritter i Antarktis.
De fleste naturhistoriske og geologiske museer har meteoritter. Noen har svært omfattende meteorittsamlinger, som for eksempel Naturhistorische Museum i Wien og Smithsonian Museum i staten Washington D.C. Naturhistorisk museum i Oslo har de fleste norske meteoritter utstilt, samt noen utenlandske.
Forkortelsen står for International Meteorite Collectors Association, og er en organisasjon hvor det fremste målet er etisk og god handel med meteoritter. Dette merket gir et garantistempel på at meteoritten du kjøper er ekte og i henhold til beskrivelsen. Se http://www.imca.cc.