Meld fra om ildkule

Eksempel

La oss anta at du står på torget i Tromsø og ser ei ildkule dukke opp over Nordfjellet. Den går mot høgre og forsvinner på himmelen over ishavskatedralen. Da kan du markere det som på kartet til høgre med startpunkt på Nordfjellet og sluttpunkt på ishavskatedralen (klikk tre ganger i kartet), og din posisjon og retninger for først og sist sett vil fylles ut automatisk i skjemaet. Merk at avstandene til start- og sluttpunktet er uvesentlige. Det vi trenger er retningene til det som befinner seg på horisonten i loddrett linje under start og sluttpunktet. Dersom du bommer litt med posisjonene, kan du klikke og dra for å flytte dem. Din egen posisjon og retninger er den aller viktigste informasjonen for oss, men fyll ut resten så godt du kan! Bruk gjerne kommentarfeltet for å forklare nærmere eller beskrive hva du så!

Sjekkliste

Følgende sjekkliste kan være nyttig for å vurdere om du har sett ei ildkule. Er ikke disse tingene oppfylt, har du antakelig sett noe annet (fyrverkeri, nødbluss, kinesisk lykt, satellitt, fly, ordinært stjerneskudd, osv). Beveger seg raskt over himmelen, langt raskere enn et fly. Beveger seg i rett linje, svinger ikke, snur ikke. Lyser kraftigere enn noen stjerne eller planet på himmelen. Er ikke synlig foran terreng/trær/tett skydekke. Er synlig i mindre enn et halvminutt, oftest 1 - 10 sekund. Andre observasjoner kan være av interesse, også om du ikke så noen ildkule direkte: Plutselig opplysning av terrenget (så skygger kommer til syne om det er klarvær). Lysende stripe eller flekk på himmelen som gradvis blir svakere. Drønn eller smell som ikke kan tilskrives torden eller menneskelig aktivitet. Merk: Mens torden følger få sekund etter et lyn, vil det gå minst et minutt før et drønn kan høres etter ei ildkule. Et eksempel på ei typisk ildkule kan ses i denne videoen fra Oslo. Den lyser i 5-6 sekund før den forsvinner bak ei sky. Lyset er langt kraftigere enn Venus, men ikke nok til å lyse opp landskapet. Et annet eksempel også fotografert fra Oslo er denne videoen, der vi først ser landskapet bli opplyst som om det var fullmåne (ildkula kalles da gjerne bolide), før kameraet fanger opp siste del av ildkulas ferd. Ved begge disse to hendelsene oppstod det et drønn, og det er gode muligheter for at det ligger meteoritter på bakken etter hendelsene. Vi kan regne med at det et eller annet sted i Norge hver måned inntreffer en eller flere slike hendelser, men de fleste av dem blir aldri observert.

Foto: Paul Christiansen

Det er svært vanlig å oppleve at ei ildkule faller ned i nærheten, rett bak en ås, like over et vann eller liknende. Som regel faller den mye lengre unna! Ildkuler slokner typisk 20-60 km over bakken, og for å se den tilsynelatende lyse helt ned mot bakken, må en da være langt unna, kanskje så langt unna som 200-300 km. Men en beskrivelse av hvor den synes å lande er likevel verdifulle opplysninger.

Litt om mer ildkuler

Foto: Den internasjonale romstasjonen

I solsystemet fins det uttallige små biter eller støvkorn av stein eller is som kalles meteoroider eller mikrometeoroider. Daglig kolliderer jorda med millioner av disse, og i tilstrekkelig mørke kan vi se dem som stjerneskudd. Disse er noen millimeter til noen få centimeter store, men fordi hastigheten er stor (flere titalls kilometer i sekundet), blir møtet med jordas øvre atmosfære så brutalt at de oppløses helt. De begynner å lyse ca. 100 km oppe, vi kaller dem da meteorer, og de oppløses typisk innen de kommer ned til 50 km. Større meteorer kan nå lengre ned og de lyser kraftigere. Noen ganger kan enkelte biter overleve helt ned til bakken, der de kalles meteoritter. Ildkuler er meteorer (stjerneskudd) som lyser kraftigere enn Venus på sitt klareste, og spesielt kraftige ildkuler kalles gjerne bolider. Disse er flere kilo store og oppover. Ofte brukes betegnelsen bolide om ildkuler som lyser kraftigere enn fullmånen, eller som lyser opp terrenget tilstrekkelig til at det dannes tydelige skygger. Om meteoren er på mange tonn, kan ildkula bli så kraftig at den lyser like sterkt som sola. Begrepet "bolide" har ingen streng definisjon og brukes litt ulikt. Andre egenskaper ved ei ildkule som gjør at enkelte vil kalle det en bolide, kan være at den eksploderer eller skaper et overlydssmell. Bolider er gode kandidater for meteorittnedfall.

Kraftige ildkuler kan lyse helt ned til 20-30 km over bakken, der de også kan skape et overlydssmell som kan høres på bakken etter et eller flere minutt avhengig av avstand. Det er da også sannsynlig at rester kan ha falt helt ned til bakken, som regel bare små biter (men de kan være mange). Slike biter vil ikke lenger gløde og de vil falle omtrent i samme hastighet som om de var sluppet fra et fly. Som regel vil ikke en meteoritt være spesielt varm å ta på om den plukkes opp rett etter å ha truffet bakken. Spesielt kraftige bolider kan skape kraftige sjokkbølger og gjøre skader over store områder, som vi kjenner fra Tsjeljabinsk i 2013 og Tunguska i 1908.

Ildkuler lyser oftest i noen få sekund, men enkelte ganger om de treffer jordas atmosfære i en lav vinkel, kan de lyse i over 10 sekund. Det hender også at de kommer inn i en slik vinkel at de passerer gjennom den øvre atmosfæren og så forsvinner ut igjen.

Meteorer faller både om natta og om dagen, men bare de eksepsjonelt kraftige vil være blikkfang om dagen. Dessuten må det også være klarvær for at de kan observeres. Så i Norge der vi har mer enn 50% skydekke i snitt over hele landet, enkelte steder vesentlig mer, kan vi i beste fall bare observere 25% visuelt. De aller fleste meteoritter faller altså ned uten at noen har kjennskap til det.

Fordi vi kan observere så lite av det som faller ned og det meste av jorda er ubebodd, er det en viss usikkerhet rundt hvor vanlige de virkelig store bolidene er. Men vi kan omtrentlig regne med at jorda årlig treffes av meteorer på størrelse med en bil, altså flere tonn store. Oftest faller de ned over hav eller over øde områder, der få eller ingen vil se dem. Det kan gå 100 år mellom hver gang jorda treffes av meteorer på mange tusen tonn og med diameter på noen titalls meter, som er store nok til å gjøre skader over et større område. Meteorer noen titalls meter store kan oppdages og observerers før de treffer jorda, men foreløpig krever det en del gunstige betingelser og noe hell. De fleste av denne størrelsen vil vi ikke oppdage før de dukker opp i atmosfæren.