Stor bolide over øst-Finnmark

Klokka 17:40 den 16. november gikk ei stor ildkule over himmelen synlig fra store deler av nord-Skandinavia. Det norske meteornettverket har ingen kameraer i området, men vi har mottatt ei rekke rapporter og flere videoer har blitt publisert på nettet som viser hendelsen. Det nitide arbeidet med å studere disse rapportene og videoene vil ta flere dager. I mellomtida oppfordrer vi alle som så denne boliden, om å melde inn observasjonen til oss gjennom et eget skjema på våre nettsider, eller gjerne ta direkte kontakt dersom du har bilder eller videoopptak. Det er også meldt om en tordenaktig lyd etter hendelsen.

Sjøl om arbeidet med å bestemme bolidens bane vil ta flere dager, kan vi alt nå gi noen generelle betraktninger rundt denne hendelsen. Den inntraff på den tida meteorsvermen leonidene er mest aktiv, men den har ingenting med denne svermen å gjøre. Leonidene kan rett nok gi kraftige ildkuler som ender i en eksplosjon stor nok til å lyse opp terrenget, men de er raske og sjelden synlige i mer enn 1-2 sekund. Boliden over øst-Finnmark var synlig i minst 8 sekund og må ha hatt en langt lavere hastighet. Dessuten er ikke leonidene synlige på denne tida av døgnet. Rapporter og videoer antyder så langt at den har gått i en nordøstlig retning, kanskje mot Varangerhalvøya. Den gjorde om natt til dag over et ganske stort område. Lysstyrken kan ha vært som 100 fullmåner. Dette gjør den sammenliknbar med boliden over Kola-halvøya 19. april 2014 og boliden som falt mellom Shetland og Vestlandet 6. desember 2016. Det kan gå flere år mellom hver gang store bolider som disse er synlige fra Norge. Det krever grundige analyser for å avgjøre hvor stort objektet var, men så langt virker videoene som sirkulerer, forenelige med noe på flere hundre kilo, og flere prosent av dette kan ha falt helt ned til bakken som meteoritter. Disse størrelsene avhenger imidlertid i stor grad av hastigheten på objektet som vi ennå ikke har bestemt.

Hendelsen er omtalt i ei rekke medier: vg.no, tv2.no, ifinnmark.no. nrk.no, nordlys.no.

Vi vil komme tilbake med mer handfast informasjon når en grundigere analyse er gjort.

3 thoughts on “Stor bolide over øst-Finnmark

  1. Synd kameranettverket deres ennå ikke har et eneste kamera nord for Gran. Årene går og bolidene venter ikke. Enorme deler av landet er i praksis uten kameradekning. Jeg tror det satses på for dyre kameraløsninger slik at antallet blir stusselig. På grunn av varierende lokalt skydekke bør det ideelt være flere kamera i hvert fylke og større antall i de største og lengste fylkene. “Kjedelige” bolider som brenner opp i stor høyde kan filmes over store avstander, men de spennende som kan produsere nedfall bør ha høyere kameratetthet.

    • Det vil komme flere kameraer nord for Gran, og vi skulle gjerne ha gjort dette raskere. Det er ikke så mye kamerakostnadene som er til hinder, men at det ligger en del arbeid i å bygge et slikt nettverk. Vi er avhengige av frivillig innsats for å få dette til. Nettverket består dels av private kameraer, dels av kameraer kjøpt med midler fra Dnb-stiftelsen, og for de sistnevnte kameraene ligger det også noen føringer for tilskuddet at dette skal brukes i skoleundervisning. Dette er vanskeligere å følge opp om kameraene er spredt over hele landet.

      Hvem som helst kan bli med i nettverket med private kameraer av hvilken som helst type. Det er ikke nødvendig å bruke de samme kameraene som vi hittil har brukt, men vi har et mer eller mindre ferdig oppsett som kan brukes basert på to kameramodeller, så det blir et spørsmål om grad av egeninnsats.

      En god nyhet: Vi håper å få et nytt (privat eid) kamera i Troms i nettverket i løpet av en måneds tid. Dette vil overlappe med svenske kameraer i Abisko og Kiruna.

  2. Jeg ble nysgjerrig på denne hendelsen og bestemte meg for å prøve en analyse basert på kartverkets DTM10/50 og en video fra VGTV. Etter triangulering og transformering av terreng, kameramatching og tracking av objektet så har jeg kommet frem til følgende; meteoren har en hastighet rundt 23-25 km/s i det den først kommer til syne (video fra Hesseng). Mot slutten av den lysende fasen er den nede i 8-10 km/s og har da en høyde på rundt 18000 meter. Bevegelsen frem til dette punktet går i en forholdsvis rett linje, og jeg er usikker på hvor mye “fall” det bør være i den ekstrapolerte fallbanen, men med litt intuitiv gjetting så anslår jeg at et sannsynlig nedslagsområde er like sør-øst for den finske innsjøen Mellalompolo.

Svar på Steinar Midtskogen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>