Norsk meteornettverk avholdt møte på Naturhistorisk museum lørdag 12. oktober. Referatet er nå tilgjengelig (pdf-fil).
Vedlegg:
Presentasjonen om Oslo-meteoritten er foreløpig ikke tilgjengelig.
Stort funn i Tsjebarkul
Det store objektet som skapte et 6 meter hull i isen på innsjøen Tsjebarkul 15. februar, kan være funnet og brakt i land av dykkere.
(Foto: Aleksander Firsov/AP Photo)
(Foto: Aleksander Kondratjuk/RIA Novosti)
Fortsett å lese «Stort funn i Tsjebarkul»
Meteor over Kvinesdal i dag tidlig
Klokka 04:05:10 lyste en kraftig meteor opp himmelen over det sørligste Norge. Den er fotografert fra Oslo og fra flere steder i Danmark. Vi har også fått inn en visuell observasjon fra Kristiansand. Foreløpige peilinger viser at den gikk mot nord og nådde norskekysten ved Farsund og slokna ca. 35 km over Kvinesdal. Kameraobservasjonene er imidlertid gjort fra store avstander, så det er en viss usikkerhet.
(Foto: Steinar Midtskogen/Norsk meteornettverk)
Fortsett å lese «Meteor over Kvinesdal i dag tidlig»
Ildkule 27. september
I løpet av kvelden 27. september fikk vi mange henvendelser fra ulike steder i sør-Norge, både fra Østlandet og Vestlandet, om ei ildkule synlig i ca. 5 sekund. Den gikk i oppløsning med gnistrende hale og beskrives som oransje i fargen. Den lyste mye sterkere enn stjernene, men terrenget lyste ikke opp. Vi har også ildkula på våre kamera i Vestby og Breim. P.g.a. høstferie har vi ikke fått gått gjennom observasjonene før nå.
(Foto: Runar Sandnes/Norsk meteornettverk)
Fortsett å lese «Ildkule 27. september»
Meteorittjakt i Tsjebarkul
Hittil er det funnet atskillige små meteoritter etter det store nedfallet ved Tsjeljabinsk sist vinter, men en stor bit slo et seks meter stort hull i isen på innsjøen Tsjebarkul og denne ligger ennå der den falt. Antakelig er den noen hundre kilo tung og den ligger under flere meter med mudder i bunnen av innsjøen.
Det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti melder i dag at arbeidet med å mudre opp innsjøen er i gang, og i går fant dykkere en mindre meteoritt på bunnen. Størrelsen var omtrent som en knyttneve. Lykkes det å heve den større meteoritten, vil dette være den desidert største biten fra nedfallet.
Ildkule over Østlandet 20. september
Vi har mottatt flere observasjoner av ei ildkule sett ca. 22:30 fredag 20. september. Den beskrives som orange i fargen, den gikk relativt langt over himmelen, delte seg i to hoveddeler og var synlig i flere sekund, kanskje så lenge som 8-9 sekund.
Et av kameraene på Voksenlia i Oslo viser ei ildkule 22:32:33. Den er synlig i ca. 3,5 sekund og viser tegn til oppsplitting. Den har også en etterglød som varer ca. 7 sekund. Det er naturligvis mulig at den var synlig i lengre tid, men for svak for kameraet inntil siste 3-4 sekund. Dessuten kan ettergløden tilsvarende ha vært synlig lengre.
Vi har litt motstridende opplysninger om hvor den er sett og om varighet, så flere observasjoner er ønskelige. Og vi har foreløpig bare én video fra hendelsen. Det gjør det vanskelig å si mye om ildkulas bane og om den er noen mulighet for meteorittnedfall. Lysstyrken har vært betydelig større enn de klareste stjernene, men den har ikke vært i nærheten av å konkurrere med fullmånen som lyste kraftig denne kvelden. Alt vi kan si om banen foreløpig er at vinkelen later til å være ganske spiss.
(Klikk på bildet for video. Video/foto: Steinar Midtskogen/Norsk meteornettverk)
Oppdatering 2013-09-24: Arne Danielsen har en antydning av ildkula på sitt kamera i Vestby, og den er også observert fra Danmark. Observasjonene fra Danmark beskriver ildkula som noe som går i oppløsning med gnister i en flat, bane fra vest mot øst sett mot nord.
Observasjonene så langt tyder på at meteoren har kommet inn i en lav vinkel mot øst, nesten parallelt med bakken, og den har brent langsomt opp i stor høgde. Utvilsomt et vakkert skue.
Møte i Norsk meteornettverk
Det blir møte i Norsk meteornettverk lørdag 12. oktober klokka 12:00 til ca. 14 på Naturhistorisk museum i Oslo (Sars gate 1), geologibygningen. Saksliste kommer etterhvert.
Oppdatering: Sakslista er nå klar.
«Krater» utgravd
Meteoritten funnet i Setesdalheiene i juni lagde et avtrykk i bakken. Dette blei i sommer gravd ut og sendt til Naturhistorisk museum. I filmsnutten under (klikk på bilde) er det finneren Terje Fjeldheim som graver med Morten Bilet bak kamera:
På tross av søk i området er det ikke gjort andre meteorittfunn.
Perseidene
Vi har akkurat passert toppen for den årlige meteorsvermen perseidene. Denne gir raske, kraftige stjerneskudd og er den svermen som gir flest hvert år, men på grunn av våre lyse sommernetter har vi bare noen få timer hver natt til rådighet til å observere dem. I natt var det klarvær i Oslo, som gav mulighet til å observere flere som lyste godt nok til at vi kan kalle dem ildkuler. Her noen bilder:
(mot sørvest klokka 04:07)
(mot sørvest klokka 03:40)
(mot vest-nordvest klokka 03:52)
Pressemelding 24.06.13 Meteoritter – fra ildkuler til et sted nær deg!
Falt meteoritten på Setesdalsheiene ned 1.mars 2012?
Det er ikke påvist sammenheng mellom meteorittfunnet på Setesdalsheiene og ildkulen observert rundt Norefjell 1. mars 2012 slik det har vært hevdet. Når en meteoroide fra verdensrommet eksploderer og slutter å gløde faller ikke bitene veldig langt unna. Basert på ildkule observasjonene fra denne dato så er dette alt for langt borte, og ingen av disse kan ha nådd funnstedet. Derimot tyder mye på at en ildkule 3. februar 2012 kan være kilden. Peilinger basert på bilder fra Norge og Danmark plasserer ildkulen bare få kilometer fra funnstedet.
Norsk meteornettverk er opprettet for å hjelpe deg til dine meteorittfunn!
På Norsk meteornettverk (http://norskmeteornettverk.no) kan du lese mer om meteoritter, sende inn observasjoner og holde deg oppdatert på meteorer som er observert.
Norsk meteornettverk ble stiftet 9. mars 2013 og formålene er som følger:
- Sikre at alle norske meteoritter gis en åpen og vitenskapelig behandling og gjøres tilgjengelige for forskning og formidling.
- Jobbe for at Naturhistorisk museum har førsteretten på å erverve meteoritter fra finnere
- Opplyse om at meteoritter kan være verdifulle og sikre at finnere gis en seriøs og rettferdig behandling.
- Sikre at meteorittene kommer inn under det internasjonale katalogiseringssystemet for meteoritter (The Meteoritical Society)
Kan man bli rik av å finne meteoritter?
Prisfastsetting av meteoritter er ikke enkelt. Det er enorme variasjoner som først og fremst går etter type, sjeldenhet, tilstand, tid som er gått etter fallet, hendelse og mengde. Markedstilgangen er også vesentlig for prisen.
For det vitenskapelige miljøet er type, tilstand og forskningspotensiale mest vesentlig. For samleren er det i tillegg sjeldenhet og det totale bildet med fallets omfang i vekt og hendelse. Affeksjonsverdien kan også være relativ stor på trufne gjenstander.
Det finnes steinmeteoritter, jernmeteoritter og en blanding av disse. Det er to typer steinmeteoritter, kondritter og akondritter. Førstnevnte er vanlige og er de billigste mens akondritter er svært sjeldne og kostbare. I sistnevnte gruppe finnes de i fra Mars og månen. Prisene på steinmeteoritter varierer fra noen titalls til flere tusen kroner per gram. Generelt er jernmeteoritter billigere enn steinmeteoritter fordi det ofte er funnet store mengder av en og samme meteoritt.
Gamle meteoritter og vanlige meteoritter er langt billigere med priser fra 50 øre til noen få kroner per gram . På sjeldne og historiske meteoritter kan prisbildet fortsatt være høyt. Prisene styres av tilstanden etter mange år med jordisk opphold som har påvirket meteoritten med forvitring.
I tillegg til mengden fra et og samme meteorittfunn er historien rundt fallet vesentlig for prisbildet. Utseende/form og skjønnhet er også faktorer som påvirker pris. Som et eksempel kan nevnes at noen stein/jernmeteoritter, som pallasitter, er både svært vakre og kostbare.
Med vennlig hilsen