{"id":1612,"date":"2014-07-01T11:35:31","date_gmt":"2014-07-01T09:35:31","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=1612"},"modified":"2014-07-02T21:56:12","modified_gmt":"2014-07-02T19:56:12","slug":"meteorittfunn-pa-kola","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=1612","title":{"rendered":"Meteorittfunn p\u00e5 Kola"},"content":{"rendered":"

Natt til 19. april lyste ei diger ildkule opp himmelen over Kola-halv\u00f8ya<\/a>. To russiske bilister fotograferte ildkula med sine bilkameraer og la videoene ut p\u00e5 Youtube<\/a>, som raskt skapte overskrifter verden over. Flere kameraer tilh\u00f8rende meteorgruppa i den finske astronomiforeninga Ursa registrerte den ogs\u00e5. Mange som s\u00e5 den fra norsk og finsk side, meldte inn observasjonene. Dessuten registrerte flere infralydstasjoner<\/a> over Skandinavia hendelsen. Dermed var det rikelig med informasjon som kunne brukes til \u00e5 bestemme ildkulas bane og hvor eventuelle meteoritter kunne ha falt ned.<\/p>\n

\"meteoritt\"
\nDet f\u00f8rste meteorittfunnet, 120,35g (foto: Nikolai A. Kruglikov).<\/small>
\n
\nB\u00e5de den finske meteorittgruppa og Norsk meteornettverk begynte i de p\u00e5f\u00f8lgende dagene \u00e5 samle inn informasjonen og analysere den. Et videoopptak fra Snezhnogorsk gjort av Alexandr Nesterov stod sentralt, som registrerte hendelsen fra motsatt side som de finske fotografiske observasjonene. Analysene resulterte i at vi fant det sannsynlig at flere fragment hadde falt ned til bakken og vi kunne angi et nedfallsfelt med god n\u00f8yaktighet. Dessuten kunne meteoroidens opphav og masse ansl\u00e5s. Den traff atmosf\u00e6ren med en masse p\u00e5 ca. 500 kg og en fart p\u00e5 n\u00e6r 18 km\/s (65.000 km\/t) i en vinkel p\u00e5 ca. 34\u00b0. Den gikk nesten rett nordover og delte seg opp i mange biter, prim\u00e6rt da den passerte 35 og 28 km h\u00f8gde, den n\u00e5dde en lysstyrke p\u00e5 -18 eller lysere (fullm\u00e5nen har styrke -13 og sola -27) og den var synlig ned til 20 km eller lavere. Det estimerte nedslagsfeltet har til dels vanskelig skog- og myrdekt terreng med mange mindre innsj\u00f8er, men ogs\u00e5 enkelte \u00e5pne sletter. Et heldig sammentreff var at blant de ytterst f\u00e5 vegene i omr\u00e5det g\u00e5r vegen mellom Ivalo i Finland og Murmansk i Russland. Det er dermed mulig \u00e5 kj\u00f8re bil helt inn i nedfallsfeltet!
\n\"meteoritt\"
\nDet f\u00f8rste meteorittfunnet, 120,35g (foto: Jakub Haloda).<\/small><\/p>\n

Denne informasjonen f\u00f8rte til at man etablerte en internasjonal ekspedisjon som skulle s\u00f8ke etter meteorittene. Ei gruppe best\u00e5ende av Alexei Ischenko, Tomas Kohout, Nikolai Kruglikov og Grigory Yakovlev drog i slutten av mai da sn\u00f8en var g\u00e5tt, men f\u00f8r landskapet hadde rukket \u00e5 gro til. Sentrale i organiseringa var ogs\u00e5 Maria Gritsevich og Viktor Grokovsky. Ekspedisjonen varte i 5 dager med 3 fulle dager til s\u00f8k. P\u00e5 den andre s\u00f8kedagen, den 29. mai, fant Nikolai Krugikov den f\u00f8rste meteoritten, 120g, liggende p\u00e5 en skogsbilveg – sett fra bilen! Neste morgen fant Alexei Ischenko en mindre meteoritt p\u00e5 48g ikke langt unna. Det ligger med stor sikkerhet mange flere meteoritter i omr\u00e5det, ogs\u00e5 st\u00f8rre biter, men det er et stort s\u00f8keomr\u00e5de i til dels vanskelig terring. Begge funn er gjort i det estimerte nedslagsfeltet og har presis den st\u00f8rrelsen som beregningene anslo for funnstedene. Dette er en stor suksess for alle som var involvert i beregningene, ikke minst for den finske meteorgruppa som for f\u00f8rste gang opplevde at bilder fra nettverkets kameraer f\u00f8rte til meteorittfunn.<\/p>\n

De mange observasjonene har i dette tilfellet v\u00e6rt avgj\u00f8rende. Funnstedet kunne ogs\u00e5 avledes av f\u00e6rre observasjoner, men det ville da ha v\u00e6rt vanskeligere \u00e5 rettferdiggj\u00f8re en ekspedisjon. For eksempel oppgav vi her p\u00e5 norskmeteornettverk.no alt 22. april<\/a> et mulig nedfallsfelt nettopp i omr\u00e5det der meteorittene er funnet, og det var bare basert p\u00e5 en analyse av en av bilvideoene og NORSAR’s infralydanalyse, men usikkerheten var stor og omr\u00e5det var pekt spesielt ut fordi terrenget akkurat der var gunstig for s\u00f8k. Den store usikkerheten gjorde det da vanskelig \u00e5 anbefale noe s\u00f8k. Men etterhvert som mer og mer informasjon var analysert og alt pekte mot det samme omr\u00e5det, \u00f8kte vissheten om at et funn kunne v\u00e6re et realistisk h\u00e5p. S\u00f8kegruppa fikk dermed et godt kart \u00e5 g\u00e5 etter, men det var likevel en stor prestasjon av deltakerne \u00e5 finne meteorittene. En spiss fallvinkel og kraftig vind har spredt meteorittbitene over et stort omr\u00e5de.<\/p>\n

Etter ekspedisjonen har meteorittene blitt unders\u00f8kt. De er steinmeteoritter (kondritter), forel\u00f8pig klassifisert som H5. Dette er en av de mest vanlige meteorittentypene. Ekspedisjonen og laboratorieunders\u00f8kelsene har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Finlands akademi.<\/p>\n

Se ogs\u00e5 omtale p\u00e5 Ural f\u00f8derale universitets nettsider<\/a> (engelsk), ditto<\/a> (russisk), nettsidene til T\u00e4hdet ja avaruus<\/a> (finsk) og pressemelding fra Ursa<\/a> (engelsk), Universe Today<\/a> (engelsk).<\/p>\n

\"meteoritt\"
\nDet andre funnet, 47,54g (foto: Grigoriy Yakovlev).<\/small><\/p>\n

\"landskap\"
\nDel av s\u00f8keomr\u00e5det (foto: Nikolai A. Kruglikov).<\/small><\/p>\n

\"lysstyrke\"
\nEstimert lysstyrke (grafikk: Steinar Midtskogen). Referansetidspunkt: 2014-04-18 23:13:58,4 UTC<\/small><\/p>\n

F\u00f8lgende personer har v\u00e6rt involvert:
\nA. Aikkila1<\/sup>
\nV. Dmitriev10<\/sup>
\nM. Gritsevitch1,2<\/sup>
\nV. Grokhovsky7<\/sup>
\nJ. Haloda8,9<\/sup>
\nP. Halodova8<\/sup>
\nA. Ischenko7<\/sup>
\nM. Ivanova12<\/sup>
\nT. Kohout1,3,4<\/sup>
\nP. Kokko1<\/sup>
\nN. Kruglikov6<\/sup>
\nP. Lahtinen1,11<\/sup>
\nJ. Lauanne1<\/sup>
\nC. Lorenz12<\/sup>
\nV. Lupovka10<\/sup>
\nE. Lyytinen1<\/sup>
\nS. Midtskogen5<\/sup>
\nJ. Moilanen1<\/sup>
\nM. Pekkola1<\/sup>
\nJ. Peltoniemi2,3<\/sup>
\nA. Taavitsainen1<\/sup>
\nG. Yakovlev7<\/sup><\/p>\n

1<\/sup>Den finske meteorgruppa, Helsinki, Finland.
\n2<\/sup>Det finske kartverket.
\n3<\/sup>Universitetet i Helsinki, Finland.
\n4<\/sup>Geologisk institutt, Tsjekkias vitenskapsakademi.
\n5<\/sup>Norsk meteornettverk.
\n6<\/sup>Institutt for metallfysikk RAS, Jekaterinburg, Russland.
\n7<\/sup>Ural f\u00f8derale universitet, Jekaterinburg, Russland.
\n8<\/sup>Tsjekkias geologiske unders\u00f8kelse, Praha, Tsjekkia.
\n9<\/sup>Oxford Instruments NanoAnalysis, High Wycombe, Bucks, Storbritannia.
\n10<\/sup>Moskvas statsuniversitet for geodesi og kartografi, Russland.
\n11<\/sup>Finsk meteorologisk institutt.
\n12<\/sup>Institutt for geokjemi og analytisk kjemi RAS, Moskva, Russland.<\/p>\n

Takk ogs\u00e5 til Steven Gibbons (NORSAR) for infralydanalyser og Laila Fodnes Sidselrud (Meteorologisk institutt) for meteorologiske data og modelleringer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Natt til 19. april lyste ei diger ildkule opp himmelen over Kola-halv\u00f8ya. To russiske bilister fotograferte ildkula med sine bilkameraer og la videoene ut p\u00e5 … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-1612","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meteoritter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1612","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1612"}],"version-history":[{"count":87,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1612\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1700,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1612\/revisions\/1700"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1612"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1612"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1612"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}