{"id":1801,"date":"2014-10-15T09:54:07","date_gmt":"2014-10-15T07:54:07","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=1801"},"modified":"2014-10-16T20:41:23","modified_gmt":"2014-10-16T18:41:23","slug":"flammende-romsoppel-over-svalbard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=1801","title":{"rendered":"Flammende roms\u00f8ppel over Svalbard"},"content":{"rendered":"<p>Da Omid Abolhasani var ute for \u00e5 fotografere nordlys i Adventdalen p\u00e5 Svalbard klokka 20:31 s\u00f8ndag 12. oktober, fikk han \u00f8ye p\u00e5 et flammende objekt lavt p\u00e5 nordvesthimmelen som gikk sakte \u00f8stover mens det eksploderte og fragmenterte.  Han fikk raskt fram kameraet og fikk tatt to eksponeringer p\u00e5 20 sekund hver, og enda fortsatte ildkula \u00f8stover.  Den var r\u00f8dlig i fargen og synlig i over ett minutt, og den etterlot seg en hvit gl\u00f8d som stedvis var synlig i minst 15 sekund.<br \/>\n<a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/Svalbard1.jpg\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/Svalbard1.jpg\" alt=\"Roms\u00f8ppel\" \/><\/a><br \/>\n<small>Objektet g\u00e5r fra venstre mot h\u00f8gre over Hiorthfjellet.  Foto: <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/Foto78GraderNord\/\">Omid Abolhasani<\/a><\/small><br \/>\n<!--more--><br \/>\nOmid la bildet ut p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/Foto78GraderNord\/\">Facebook-sida si<\/a>, og straks begynte diskusjonene om hva det kunne v\u00e6re.  Fly og kondensstripe i solnedgangen?  Nei, for sola var 12 grader under horisonten.  Blink fra en Iridium-satellitt?  Nei, for slike blink varer ikke s\u00e5 lenge, og tiltar og avtar gradvis i en skinnende hvit farge.  Meteor?  Ikke fullstendig umulig, men meteorer er nesten aldri synlige i mer enn 15-20 sekund.  Det kunne imidlertid v\u00e6re snakk om en meteor som kom flatt inn mot atmosf\u00e6ren, str\u00f8yk den \u00f8vre atmosf\u00e6ren og muligens spratt ut igjen.  Eller var det roms\u00f8ppel som falt ned og brant opp?<\/p>\n<p>Den 30. januar 1980 sk\u00f8yt Sovjet opp satellitten Kosmos 1154.  En del av raketten som tok satellitten opp, har i n\u00e6r 35 \u00e5r g\u00e5tt rundt jorda som roms\u00f8ppel, og beregninger viste at den ville komme inn i atmosf\u00e6ren 20:44 norsk tid s\u00f8ndag med en usikkerhet p\u00e5 en time.  I stedet for \u00e5 brenne opp over Mongolia og Kina, gikk den i stedet opp i flammer 13 minutt tidligere da den befant seg p\u00e5 80 grader nordlig bredde ved Svalbard.  Det var utvilsomt denne Omid og mange andre p\u00e5 Svalbard s\u00e5 s\u00f8ndag kveld.  Den hadde en fart p\u00e5 om lag 8 km\/s da den kom til syne og tapte raskt fart mens den delte seg opp i mindre deler 80-90 km over bakken.  Det dreier seg om et objekt med omtrent samme st\u00f8rrelse og vekt som en gjennomsnittlig familiebil.<br \/>\n<img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/1980-008B_286.png\" alt=\"Kart\" \/><br \/>\n<small>Beregninger som viser roms\u00f8ppelets bane og sannsynlige nedfallssted.  Prikkene angir 5-minuttsintervall. Kart: <a href=\"http:\/\/www.aerospace.org\/\">Aerospace Corporation<\/a><\/small><\/p>\n<p>For dem som bor p\u00e5 Svalbard er satellitter et vanlig syn p\u00e5 himmelen i m\u00f8rketida, s\u00e6rlig Iridium-satellitene er godt synlige, som flere ganger daglig kortvarig lyser opp p\u00e5 himmelen n\u00e5r sola reflekteres i et panel p\u00e5 satellittene.  Grunnen til at det passerer s\u00e5 mange satellitter over Svalbard er at mange satellitter gis polare baner, slik at de i l\u00f8pet av flere oml\u00f8p vil passere over hele jorda, og for hvert oml\u00f8p vil de dermed passere n\u00e6r Svalbard.  Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 mer sannsynlig p\u00e5 Svalbard \u00e5 se satellitter eller roms\u00f8ppel som faller ned, men det er likevel en sjelden hendelse, som enda sjeldnere blir fotografert, og da ikke s\u00e5 flott som dette.  S\u00e5 gratulerer og mange takk til Omid for sine blinkskudd!<\/p>\n<p>Objektet er ogs\u00e5 registrert og fotografert av <a href=\"http:\/\/unis.no\">UNIS<\/a> fra Kjell Henriksen-observatoriet ca. 10 km unna.<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 takk til Esko Lyytinen i det finske meteornettverket som f\u00f8rst identifiserte objektet som Cosmos 1154-raketten, og til Margit Dyrland ved UNIS som ut fra bilder ved KHO kunne angi presise tidspunkt.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/debris.gif\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/debris.gif\" alt=\"Ettergl\u00f8d\" \/><\/a><br \/>\n<small>To p\u00e5f\u00f8lgende eksponeringer p\u00e5 20 sekund hver viser ettergl\u00f8den.  Foto: <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/Foto78GraderNord\/\">Omid Abolhasani<\/a><\/small><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/svalbard_closeup.jpg\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/svalbard_closeup.jpg\" alt=\"Fragmentering\" \/><\/a><br \/>\n<small>Detaljer som viser fragmentering.  Foto: <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/Foto78GraderNord\/\">Omid Abolhasani<\/a><\/small><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/kho.mp4\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/kho.jpg\" alt=\"KHO\" \/><\/a><br \/>\n<small>Bilde fra allsky-kamera p\u00e5 Kjell Henriksen-observatoriet.  Klikk p\u00e5 bildet for en video av 5 eksponeringer tatt 20:30:54, 20:31:23, 20:31:42, 20:32:21 og 20:32:51.  Alternativ <a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2014\/kho.gif\">GIF-animasjon<\/a>. Foto\/video: UNIS.<\/small><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Da Omid Abolhasani var ute for \u00e5 fotografere nordlys i Adventdalen p\u00e5 Svalbard klokka 20:31 s\u00f8ndag 12. oktober, fikk han \u00f8ye p\u00e5 et flammende objekt lavt p\u00e5 nordvesthimmelen som gikk sakte \u00f8stover mens det eksploderte og fragmenterte. Han fikk raskt fram kameraet og fikk tatt to eksponeringer p\u00e5 20 sekund &hellip; <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1,17],"tags":[],"class_list":["post-1801","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-observasjoner","category-romsoppel"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1801","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1801"}],"version-history":[{"count":27,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1801\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1863,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1801\/revisions\/1863"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1801"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1801"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1801"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}