I Norsk kameranettverk arbeider vi med \u00e5 etablere et nasjonalt nettverk av kameraer som overv\u00e5ker himmelen. Den n\u00f8dvendige teknologien har n\u00e5 blitt forbrukervare, men det knytter seg noen tekniske utfordringer til \u00e5 utnytte teknologien til v\u00e5r bruk. Presise beregninger av meteorenes ferd gjennom lufta avhenger av at kameraene gir presise koordinater for hvor meteorene krysser himmelen. Til dette m\u00e5 kameraets retning og linsas geometri og forvrengning v\u00e6re n\u00f8yaktig kjent.<\/p>\n
I det siste tida har jeg fors\u00f8kt \u00e5 automatisere denne kalibreringsprosessen som ikke bare vil spare tid, men ogs\u00e5 gi bedre n\u00f8yaktighet enn manuell kalibrering. Stjernene er til god hjelp for denne kalibreringa. Ved \u00e5 studere bilder fra kameraet, kan stjerner identifiseres, og stjernenes posisjoner kan beregnes gitt tidspunktet og kameraets geografiske posisjon. Ved \u00e5 finne stjerner over en stor del av bildet og beregne deres posisjoner, kan en sammenheng mellom posisjon i bildet og himmelposisjon (asimut og h\u00f8gde) beregnes. Kameraene som vi bruker, har som regel fiske\u00f8yeprojeksjon, og vi kan f\u00e5 en direkte sammenheng mellom x- og y-posisjoner i bildet ved \u00e5 reprojisere over til en ekvirektangul\u00e6r projeksjon. Men vi m\u00e5 alts\u00e5 kjenne kameraets n\u00f8yaktige retning og rotasjon, og dessuten er ingen linser prefekte og forvrengninger m\u00e5 korrigeres for.<\/p>\n
Ved hjelp av verkt\u00f8y som ffmpeg, ImageMagick og egenskrevne C-program for finne svake stjerner i videoer klarer jeg \u00e5 finne stjerner ned til magnitude 4 i videoopptak fra kameraene som st\u00e5r i Oslo. Lengste tillate eksponering med disse kameraene er bare 1\/5 sekund, s\u00e5 det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 analysere mange bilderammer for \u00e5 finne de svakeste stjernene. N\u00e5r flest mulig stjerner er funnet, m\u00e5 de identifiseres, slik at deres posisjoner p\u00e5 himmelen kan beregnes. Til dette bruker jeg astrometry.net. Astrometry.net virker imidlertid ikke p\u00e5 fiske\u00f8yeprojeksjoner og virker generelt d\u00e5rlig p\u00e5 vidvinkelbilder, s\u00e5 bildene m\u00e5 reprojiseres og astrometry.net m\u00e5 l\u00f8se et smalere felt om gangen.<\/p>\n
Videoen under viser resultatet av automatiske kalibreringer gjort av kameraene i Oslo. Gjennomsnittlig feil ligger p\u00e5 ca. 3 bueminutt. Det meste av bildet har denne n\u00f8yaktigheten eller bedre, men feilen ut mot hj\u00f8rnene er en del st\u00f8rre. 3 bueminutt gir en usikkerhet p\u00e5 175 meter p\u00e5 et objekt 200 km unna, som er et godt resultat. I praksis vil «dark flight» da utgj\u00f8re en st\u00f8rre usikkerhet. V\u00e6r og vind kan bl\u00e5se meteorer flere kilometer bort fra banen som kan beregnes ut fra den lysende delen av ferda, og sj\u00f8l om dette modelleres ut fra v\u00e6rsituasjonen, m\u00e5 vi regne med en usikkerhet p\u00e5 noen hundre meter som ei nedre grense for hvor presist vi kan beregne et nedfallsomr\u00e5de for meteoritter. Et typisk s\u00f8keomr\u00e5de kan kunne snevres inn til 0,5 \u00d7 10 km, som vil gi realistiske muligheter for funn ogs\u00e5 i det generelt vanskelige norske terrenget.<\/p>\n
Se videoen p\u00e5 full skjerm for \u00e5 se detaljer.<\/p>\n