F\u00f8r m\u00f8tet med atmosf\u00e6ren var meteoren et objekt p\u00e5 ca. 50 kg. Bare sm\u00e5biter av dette, neppe mer enn et par kg, overlevde ferda gjennom atmosf\u00e6ren. Blant bitene kan det imidlertid v\u00e6re to meteoritter p\u00e5 flere hundre gram, opp mot en kg hver, som har n\u00e5dd et omr\u00e5de rundt Aremarksj\u00f8en. Her er det store korn\u00e5krer og det kan v\u00e6re mulig \u00e5 finne meteorittene. Sm\u00e5biter p\u00e5 noen f\u00e5 gram som har falt ned i skogomr\u00e5der, er det i praksis n\u00e6r umulig \u00e5 finne. Vi kan ikke utelukke at de st\u00f8rste meteorittene har g\u00e5tt tapt i sj\u00f8en.<\/p>\n Kornet er n\u00e5 sl\u00e5tt som gj\u00f8r det mulig \u00e5 se etter meteorittene, men \u00e5krene vil snart pl\u00f8yes f\u00f8r vinteren. P\u00e5 grunn av den spisse fallvinkelen er s\u00f8keomr\u00e5det langstrakt, og fordi vi venter at f\u00e5 meteoritter har falt ned, er det vanskelig \u00e5 finne noe, men vi oppfordrer alle med interesse \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 s\u00f8ket. Vis hensyn og husk at s\u00f8k i innmark m\u00e5 gj\u00f8res med grunneiers tillatelse (sl\u00e5 gjerne av en prat uansett – det er mange hyggelige mennesker i Aremark).<\/p>\n Noe som gj\u00f8r dette meteorfallet ekstra spennende, er at meteorittene kan v\u00e6re av en sjelden type. Mens de fleste meteoritter har sitt opphav i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, har meteorittene som falt over Aremark, v\u00e6rt i en bane som i hovedsak ligger mellom jorda og sola, i en s\u00e5kalt Aten-liknende bane. Bare \u00e9n meteoritt har noensinne blitt assosiert til en slik bane, og det var en relativt sjelden akondritt, en eukritt. Det betyr ikke at meteorittene i Aremark er av samme type, men det er en spennende tanke. Vi ber om at mulige funn meldes til Naturhistorisk museum som vil v\u00e6re behjelpelig med klassifisering og internasjonal registrering.<\/p>\n Men hvordan kan vi vite hvor meteorittene har falt? De beste bildene er tatt fra Harestua (Solobservatoriet \/ Norsk meteornettverk), Arvika i Sverige (Daniel Sundstr\u00f6m, det svenske meteornettverket), Lysekil i Sverige (Ove Rasmussen \/ THINGVALLA PHOTOGRAPHY) og Tinn i Telemark (Hans-Dieter Fleger). Ved \u00e5 kalibrere disse bildene mot stjernene, finner vi hvor meteoren har g\u00e5tt over himmelen sett fra disse stedene og vi kan peile. Vi har gjort de kalibrerte bildene tilgjengelige her: Harestua<\/a>, Arvika<\/a>, Lysekil<\/a> og Tinn<\/a>.<\/p>\n Beregningene er gjort i samarbeid med meteorinteresserte i Sverige, Finland og Danmark.<\/p>\n Gjenv\u00e6rende masse ved den lyse banens slutt kan estimeres og den videre ferda ned mot bakken kan beregnes ut fra en vindprofil. Men det hersker en del usikkerhet langs fartsretningen fordi den eksakte massen og meteorittenes aerodynamiske egenskaper ikke er kjent. Observasjonene kan sammenfattes i denne tabellen:<\/p>\n![\"Kart\"](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/kart-aremark.jpg\")
<\/a>
\nDet skraverte omr\u00e5det markerer det sannsynlige nedfallsomr\u00e5det. Om det fins st\u00f8rre meteoritter p\u00e5 0,5 – 1 kg, forventer vi disse vest for Aremarksj\u00f8en. Mindre biter forventer vi \u00f8st for sj\u00f8en. S\u00f8keomr\u00e5det er bestemt ut fra videoer og bilder fra ulike steder i Norge og Sverige og simuleringer som estimerer sluttmassen og korrigerer for vind i ulike luftlag p\u00e5 det aktuelle tidspunktet. Kartet viser det mest sannsynlige nedfallsomr\u00e5det. Det kan ligge meteoritter b\u00e5de vest og \u00f8st for kartutsnittet, men dette er hovedsaklig skogsomr\u00e5der som ikke egner seg til s\u00f8k.<\/small><\/p>\n
\nMeteoren kom inn i jordas atmosf\u00e6re over grensa mellom Torsby og Hagfors i Sverige med en fart like over 20 km\/s (73.000 km\/t) i en vinkel p\u00e5 23 grader. P\u00e5 vegen gjennom atmosf\u00e6ren delte den seg i to hoveddeler som lyste til de var 28 km over bakken da hastigheten var redusert til 5 km\/s (18.000 km\/t). Bitene befant seg da noen km s\u00f8r for T\u00f6cksfors. Vitnebeskrivelser fra omr\u00e5det nord\u00f8st for T\u00f6cksfors rapporterer ogs\u00e5 om et kraftig dr\u00f8nn et par minutt etterp\u00e5 og de opplevde hendelsen som dramatisk. De st\u00f8rste bitene fortsatte imidlertid over grensa til Aremark kommune.<\/p>\n![\"\u00c5ker](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/20150927_131848.jpg\")
\nS\u00f8keomr\u00e5det<\/small><\/p>\n![\"Kart\"](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/kart-20150812.jpg\")
\nDen hvite pila viser meteorens synlige ferd over terrenget. De turkise linjene viser siktelinjer fra ulike observasjonssted.<\/small><\/p>\n
\n![\"Vindprofil\"](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/wind-20150813.png\")
\nVindprofil fra Meteorologisk institutt.<\/small><\/p>\n
![\"Bane\"](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/bane-20150812.svg\")
![\"Spinn\"](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/lysekil-grid-crop2.jpg\")
![\"Oppsplitting\"](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/lysekil-grid-crop3.jpg\")
![\"manngard\"](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/manngard.jpg\")
<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"![Harestua<\/a>,](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/harestua-20150812235039-gnomonic-grid.jpg\"){kind=link}
![Arvika<\/a>,](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/arvika-20150812-gnomonic-grid.jpg\"){kind=link}
![Lysekil<\/a> og](\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2015\/lysekil-grid.jpg\"){kind=link}