{"id":2372,"date":"2015-12-31T17:30:40","date_gmt":"2015-12-31T16:30:40","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=2372"},"modified":"2020-12-18T23:39:42","modified_gmt":"2020-12-18T22:39:42","slug":"oppdatering-om-more-meteoren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=2372","title":{"rendered":"Oppdatering om M\u00f8re-meteoren"},"content":{"rendered":"

Etter omtalen av den eksepsjonelle meteoren som gikk over M\u00f8re 27. desember rundt 20:28, har vi f\u00e5tt inn flere rapporter og et nytt bilde tatt fra \u00d8rsta som gj\u00f8r det mulig \u00e5 v\u00e6re sikrere om meteorens bane. Hendelsen har ogs\u00e5 blitt omtalt i aviser, som i Fjordingen<\/a> og i Firda<\/a>. Hendelsen f\u00f8rte ogs\u00e5 til en artikkel i VG<\/a>.<\/p>\n

\"meteor\"<\/a>
\n(Foto: Geir T. Birkeland \u00d8ye. Meteoren forsvinner bak horisonten i nord\u00f8st. Bildet er reprojisert og fargene er justert for \u00e5 framheve meteoren.)<\/small>
\n
\nVi kan n\u00e5 tegne f\u00f8lgende kart og plott for meteorens bane:
\n\"kart\"
\n\"\"<\/p>\n

Vi ser at meteoren faller ned til ca. 62 km h\u00f8gde og s\u00e5 begynner \u00e5 stige med kurs ut<\/em> av atmosf\u00e6ren igjen. Dette skjer sjelden, og det er s\u00e5 vidt jeg kjenner til, den f\u00f8rste gangen at det har blitt dokumentert i Norge. Det var imidlertid en liknende hendelse 21. september 2012, da en meteor kom til syne over nord-Tyskland og gikk vestover over nord-England og Nord-Irland. Denne blei fotografert fra Oslo<\/a> (Norsk meteornettverks stasjon) og Mandal. En slik bane som bare sneier jordatmosf\u00e6ren betyr at meteoren vil v\u00e6re synlig usedvanlig lenge om hastigheten er lav, inntil 2-3 minutt. For meteoren 27. desember har vi vitner som fulgte den i inntil et halvt minutt, men bildene forteller oss at den var synlig enda lengre, antakelig over ett minutt, kanskje to, men en observat\u00f8r vil m\u00e5tte ha hatt en lav horisont b\u00e5de der den kom til syne mot vest og der den gikk ned mot \u00f8st for \u00e5 se den s\u00e5 lenge. Merk for \u00f8vrig at mens plottet indikerer at den «spratt» ut av atmosf\u00e6ren igjen, s\u00e5 skyldes det jordkrumningen, ikke at meteoren faktisk spratt slik som en stein kan sprette p\u00e5 vannoverflata («fiskesprett»).<\/p>\n

Baneberegningene kan sammenfattes i f\u00f8lgende tabell:<\/p>\n\n\n
\nMeteorens atmosf\u00e6riske bane<\/b>:<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Starth\u00f8gde:<\/td>\n 66,8 km<\/td>\n<\/tr>\n
Slutth\u00f8gde:<\/td>\n 66,3 km<\/td>\n<\/tr>\n
Startposisjon:<\/td>\n 61,425N 3,560E<\/td>\n<\/tr>\n
Sluttposisjon:<\/td>\n 64,075N 11,245E<\/td>\n<\/tr>\n
Retning:<\/td>\n 49,6\u00b0<\/td>\n<\/tr>\n
Fallvinkel:<\/td>\n 0,1\u00b0<\/td>\n<\/tr>\n
Inngangshastighet:<\/td>\n 14,3 km\/s<\/td>\n<\/tr>\n
Radiantens rektascensjon:<\/td>\n 21:39 (324,9\u00b0)<\/td>\n<\/tr>\n
Radiantens deklinasjon:<\/td>\n -40,2\u00b0<\/td>\n<\/tr>\n
Meteorsverm:<\/td>\n sporadisk<\/td>\n<\/tr>\n<\/table>\n<\/td>\nMeteoroidens baneelement:<\/b><\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Perihelavstand:<\/td>\n 0,933 AU<\/td>\n<\/tr>\n
Eksentrisitet:<\/td>\n 0,485<\/td>\n<\/tr>\n
Inklinasjon:<\/td>\n 6,2\u00b0<\/td>\n<\/tr>\n
Knutelengde:<\/td>\n 95,5\u00b0<\/td>\n<\/tr>\n
Perihelargument:<\/td>\n 327,6\u00b0<\/td>\n<\/tr>\n
Midlere anomali:<\/td>\n 10,2\u00b0<\/td>\n<\/tr>\n
Epoke:<\/td>\n 2015 DEC 27<\/td>\n<\/tr>\n<\/table>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/table>\n

Og f\u00f8lgende figur antyder meteoroidens bane i solsystemet (usikkerheten er imidlertid betydelig, og dens bane kan tidligere ha v\u00e6rt under p\u00e5virkning av jorda):
\n\"bane\"<\/p>\n

Meteoren var ikke usedvanlig lyssterk. Den var betydelig klarere enn de sterkeste stjernene, men lyste svakere enn m\u00e5nen. Den var likevel et imponerende skue. Her er noen utdrag fra vitnebeskrivelsene:<\/p>\n

Helt fantastisk skue som varte i mange sekunder f\u00f8r den ble borte bak fjellene. Hadde en lang hale bak seg.<\/p><\/blockquote>\n

Begynte \u00e5 l\u00f8se seg opp med hale av fragmenter p\u00e5 slutten<\/p><\/blockquote>\n

… eit varm gulfarget punkt med hale og stor fart i retning fr\u00e5 vest mot aust.<\/p><\/blockquote>\n

En sterk varmgul ildkule med hale for over himmelen fra s\u00f8rvest mot nord\u00f8st. Trodde det var en rakett, men den var saktere, for over et stort omr\u00e5de og varte til den var ute av syne.<\/p><\/blockquote>\n

Som en gedigen ildkule med en veldig lang brennende hale som bevegde seg i en voldsom fart i noe som virket for oss som lav h\u00f8yde.<\/p><\/blockquote>\n

Vanskelig \u00e5 si om den lyste opp terrenget, var i ei fullt opplyst gate n\u00e5r vi s\u00e5 den komme fram bak et hus. Lyste sterkt og var stor i st\u00f8rrelsen. Den delte seg opp i minst 4 biter.<\/p><\/blockquote>\n

Det jeg reagerte p\u00e5 var kanskje hastigheten som ikke var det jeg forbinder med meteoritter eller lignende, men mye lavere. Observasjonen lignet mye p\u00e5 den av romferja Columbia da den gikk i oppl\u00f8sning. Det var til \u00e5 begynne med et enkelt objekt med en gl\u00f8dende hale etter seg. Etter hvert begynte det \u00e5 skille seg ut fragmenter som ogs\u00e5 gl\u00f8det med en gl\u00f8dende hale etter seg f\u00f8r alle bitene antagelig brente opp og sluknet. Det som slo meg etter observasjonen var at det kunne ha v\u00e6rt en satellitt eller noe romskrap fra gamle satellitter e.l. som kom inn inn i atmosf\u00e6ren og brente opp.<\/p><\/blockquote>\n

S\u00e5g ut som et jetfly med spor etter, men «flyet» virket altfor stort og lysende samtidig som det gikk altfor fort i forhold til fly vi bruker \u00e5 se her. Kunne v\u00e6rt som et stjerneskudd men varte i 20-30 sekund.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg trodde f\u00f8rst dette var et fly, siden det ikke forsvant s\u00e5 fort som et stjerneskudd. S\u00e5 det f\u00f8rst gjennom balkongd\u00f8r-vinduet men \u00e5pnet d\u00f8ra da jeg skj\u00f8nte det ikke var et fly likevel. Rakk akkurat \u00e5 se at den delte seg i to f\u00f8r den forsvant over hustaker og ut av syne for meg.<\/p><\/blockquote>\n

Lang, knistrende hale<\/p><\/blockquote>\n

Hvordan kan bilder hjelpe oss med \u00e5 bestemme banen? F\u00f8lgende var bildet som vi mottok fra Geir \u00d8ye (fargene er justert for \u00e5 \u00f8ke kontrasten):<\/p>\n

\"meteor\"<\/a>
\n(Foto: Geir T. Birkeland \u00d8ye)<\/small><\/p>\n

Eksponeringstida var 48 sekund. Mange stjerner er synlige i bildet og n\u00e5r vi kjenner observasjonssted og -tidspunkt, kan vi bruke stjernene til \u00e5 lage en matematisk modell av linsa. Dette er viktig for \u00e5 kunne finne ut hvor p\u00e5 himmelen meteoren gikk. Ved hjelp av den matematiske modellen, kan vi legge et rutenett over bildet og lese ut meteorens bane over himmelen sett fra dette observasjonsstedet:<\/p>\n

\"meteor\"<\/a>
\n(Foto: Geir T. Birkeland \u00d8ye)<\/small><\/p>\n

Med modellen er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 bytte linse og dreie kameraet. Linsa var ei 8 mm fiske\u00f8yelinse, men dette kan vi endre til ei 45 mm rektiline\u00e6r (gnomonisk) linse. Fordelen med ei slik linse er at den bevarer rette linjer n\u00e5r noe i 3 dimensjoner projiseres ned til 2 dimensjoner. Med rutenett blir bildet slik:<\/p>\n

\"meteor\"<\/a>
\n(Foto: Geir T. Birkeland \u00d8ye)<\/small><\/p>\n

Vi har n\u00e5 en sv\u00e6rt presis observasjon fra et tredje observasjonssted, og beregningene blir betydelig sikrere n\u00e5r vi kan sammenstille den med to videoer fra Harestua (mot vest<\/a> og mot nord<\/a>) med god n\u00f8yaktighet og bildet fra Breim som er mindre n\u00f8yaktig, men bekrefter den lange banen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter omtalen av den eksepsjonelle meteoren som gikk over M\u00f8re 27. desember rundt 20:28, har vi f\u00e5tt inn flere rapporter og et nytt bilde tatt … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-2372","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-observasjoner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2372","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2372"}],"version-history":[{"count":52,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2372\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3213,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2372\/revisions\/3213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2372"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2372"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2372"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}