{"id":257,"date":"2013-03-11T13:00:08","date_gmt":"2013-03-11T12:00:08","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=257"},"modified":"2013-03-18T12:03:52","modified_gmt":"2013-03-18T11:03:52","slug":"komet-mot-mars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=257","title":{"rendered":"Komet mot Mars"},"content":{"rendered":"

Ved Siding Spring-observatoriet er det gjort en oppdagelse av en ny komet som har f\u00e5tt navnet C\/2013 A1. I ettertid har en funnet denne kometen p\u00e5 tidligere bilder, slik at banen kan noenlunde beregnes. Forel\u00f8pige anslag viser at kometen vil passere sv\u00e6rt<\/em> n\u00e6r Mars i oktober 2014, rundt 50.000 km unna. Kanskje i overkant av 100.000 km, som tilsvarer en tredel av avstanden mellom jorda og m\u00e5nen, og kanskje kan den til og med treffe Mars. Sannsynligheten for at den treffer beregnes i skrivende stund til om lag 1 promille. Det vil enn\u00e5 g\u00e5 tid f\u00f8r vi kan vite hvor n\u00e6r den vil komme, fordi kometer er relativt uberegnelige.<\/p>\n

\"C\/2013(Illustrasjon: Vladimir Romanyuk)<\/small><\/p>\n

Hvilke konsekvenser f\u00e5r dette?<\/p>\n

<\/p>\n

Det er alts\u00e5 nesten helt sikkert at kometen vil bomme, og i stedet passere sv\u00e6rt n\u00e6r Mars. Kometer har en relativt liten kjerne men en stor koma og hale som best\u00e5r av gasser og st\u00f8v, for det meste partikler p\u00e5 st\u00f8rrelse med tobakksr\u00f8yk, men ogs\u00e5 st\u00f8rre partikler. Dersom Mars passerer gjennom denne st\u00f8vskya, vil en observat\u00f8r p\u00e5 Mars’ overflate kunne oppleve en meteorsverm, en \u00f8kning i stjerneskudd p\u00e5 himmelen. Intensiteten vil i stor grad avhenge av hvor n\u00e6r kometen passerer. Ingenting kan ventes \u00e5 treffe bakken. Alt vil fordampe fullstendig i Mars’ atmosf\u00e6re. For de tre satellittene som g\u00e5r i bane rundt Mars vil imidlertid et treff av et lite st\u00f8vkorn v\u00e6re katastrofalt. Kometen vil passere Mars i en hastighet av 56 km\/s, og i den hastigheten vil et st\u00f8vkort p\u00e5 ett eneste gram v\u00e6re \u00f8deleggende. Heldigvis er st\u00f8vskya for det meste tomrom, og satellittene vil nesten sikkert overleve. I 1986 passerte romsonden Giotto Halleys komet i en avstand av bare 596 km fra kjernen, og overlevde, riktignok p\u00e5 grunn av et spesielt skjold, men satellittene rundt Mars vil antakelig holde langt st\u00f8rre avstand.<\/p>\n

Hva om kometen treffer Mars?<\/p>\n

Dersom det usannsynlige skjer, blir konsekvensene enten enorme eller ufattelige. Vi kjenner ikke st\u00f8rrelsen p\u00e5 kometen. Kjernen kan v\u00e6re alt fra et par kilometer til 50 km i diameter. F\u00e5 kometer blir s\u00e5 store som 50 km, men skal vi f\u00f8rst gripe tak i det mest spektakul\u00e6re utfallet som enn\u00e5 ikke kan utelukkes, kan vi anta 50 km. Treffhastigheten er i tillegg stor, 56 km\/s. S\u00e5 dette vil utl\u00f8se enorme krefter. La oss anta en tetthet p\u00e5 kometen p\u00e5 500 kg\/m\u00b3. Kometens masse blir da 3,2\u00d71016<\/sup> kg, og kollisjonen vil utl\u00f8se en energi p\u00e5 5\u00d71025<\/sup> joule som tilsvarer 12 millioner gigatonn TNT. Krateret vil kunne bli 500 km i diameter og treffet vil gi et skjelv tilsvarende 13 p\u00e5 Richters skala. Skulle v\u00e5re operative farkoster p\u00e5 Mars befinne seg n\u00e6rmere enn et par tusen kilometer, ville de om ikke umiddelbart tapes i varmestr\u00e5ling, enten etter f\u00e5 minutt bli \u00f8delagt i skjelvet eller knuses av nedfall like etterp\u00e5. Ikke et eneste sted p\u00e5 planeten vil v\u00e6re trygt. Skulle farkostene befinne seg p\u00e5 motsatt side av planeten, vil de imidlertid kunne overleve f\u00f8rste fase. Etter ca. 11 minutt vil sjokkb\u00f8lger ha g\u00e5tt tvers gjennom Mars og ha skapt rystelser over hele planeten. Lengst unna vil disse tidligste rystelsene ikke v\u00e6re helt \u00f8deleggende overalt, men etter en halvtime etter nedslaget vil kraftige overflateb\u00f8lger begynne \u00e5 herje over hele planeten og kunne vare i et par timer. Disse vil skape bakkebevegelser p\u00e5 mange meter til og med lengst unna nedslagsstedet. Men bevegelsene vil v\u00e6re langsomme. Hele landskapet vil b\u00f8lge, nesten umerkelig, bortsett fra at ras og sprekkdannelser vil kunne dukke opp overalt og utgj\u00f8re en fare. I timene som f\u00f8lger vil trykkb\u00f8lgen i Mars’ atmosf\u00e6re vandre rundt hele planeten, men det er sannsynlig at gjenlevende farkoster forblir uber\u00f8rte ogs\u00e5 av disse. Atmosf\u00e6ren p\u00e5 Mars er tynn og vind f\u00e5r lite tak. Men s\u00e5 vil farkostene ha brukt opp alt hell. I dagene som f\u00f8lger vil et tjukt lag med st\u00f8v legge seg over hele planeten og dekke farkostenes solcellepanel og tappe dem for kraft, om ikke de alt har blitt truffet av stein som i ulike st\u00f8rrelser vil falle ned over hele planeten.<\/p>\n

Her p\u00e5 jorda vil et slikt nedslag v\u00e6re lett synlig fra jorda om det skjer p\u00e5 sida som vender mot oss, antakelig vil det ogs\u00e5 kunne ses med det blotte \u00f8yet p\u00e5 dagtid som et lyspunkt som blusser opp dersom en kjenner til hvor p\u00e5 himmelen en skal se. Det vil slynge enorme mengder stein og st\u00f8v opp fra Mars og ut i rommet. Dette vil utgj\u00f8re en betydelig risiko for satellittene i bane rundt Mars, og store mengder vil ha f\u00e5tt en slik fart at de ikke vil falle ned mot Mars igjen men vil spre seg utover i det indre solsystemet. Betyr det at meteorittsamlere p\u00e5 jorda f\u00e5r ei lys tid i m\u00f8te med stadige nedfall av kostbare Mars-steiner, eller at vi b\u00f8r frykte at enkelte av disse steinene vil v\u00e6re s\u00e5 store at de vil f\u00f8re til katastrofer, eller at st\u00f8v fra Mars vil samle seg i ekliptikken mellom oss og sola og dempe solinnstr\u00e5linga tilstrekkelig til at vi f\u00e5r en lang kometvinter eller kanskje ei ny istid? Kometen vil ha utl\u00f8st nok energi til \u00e5 sende tilstrekkelige mengder st\u00f8v og stein ut i rommet, men vi har antakelig lite \u00e5 frykte. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 en indikasjon fra meteoritter p\u00e5 hvor lenge de som meteorider har befunnet seg i rommet, og det viser seg at ingen har brukt mindre enn \u00e9n million \u00e5r p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 jorda. Det er likevel verdt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 denne kometen. Men n\u00e5r den etter alt \u00e5 d\u00f8mme suser forbi Mars, vil den v\u00e6re et beskjedent syn sett fra jorda. Den vil i stedet v\u00e6re en p\u00e5minnelse om hva som kan<\/em> skje, om en usannsynlig, men ikke umulig trussel. Kan det skje p\u00e5 Mars, kan det ogs\u00e5 skje her.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ved Siding Spring-observatoriet er det gjort en oppdagelse av en ny komet som har f\u00e5tt navnet C\/2013 A1. I ettertid har en funnet denne kometen p\u00e5 tidligere bilder, slik at banen kan noenlunde beregnes. Forel\u00f8pige anslag viser at kometen vil passere sv\u00e6rt n\u00e6r Mars i oktober 2014, rundt 50.000 km … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-257","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-diverse"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/257","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=257"}],"version-history":[{"count":63,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/257\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":324,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/257\/revisions\/324"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=257"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=257"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=257"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}