{"id":3150,"date":"2020-11-08T09:30:03","date_gmt":"2020-11-08T08:30:03","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=3150"},"modified":"2020-11-10T08:48:02","modified_gmt":"2020-11-10T07:48:02","slug":"uvanlig-stor-bolide-over-sverige","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=3150","title":{"rendered":"Uvanlig stor bolide over Sverige"},"content":{"rendered":"

Norsk meteornettverk mottok seint 7. november n\u00e6r 100 meldinger om ei kraftig ildkule p\u00e5 \u00f8sthimmelen sett fra \u00d8stlandet. V\u00e5re kameraer registrerte denne fra Harestua, Larvik og Kristiansand. Disse registreringene vil bli gjennomg\u00e5tt, men forel\u00f8pig tyder det p\u00e5 at ildkula har falt ned over et omr\u00e5de vest i Uppsala l\u00e4n. Hvor stort objekt det er snakk om og sannsynligheten for nedfall av meteoritter, er enn\u00e5 sv\u00e6rt usikkert. Det kan v\u00e6re snakk om et objekt p\u00e5 flere hundre kilo med muligheter for at mindre biter har overlevd helt ned til bakken, men dette er bare et l\u00f8st anslag. Aviser i Sverige melder om at natt blei til dag og et kraftig dr\u00f8nn kunne h\u00f8res. Klikk p\u00e5 bildet under for \u00e5 se en video fra Larvik:<\/p>\n

\"Bolide\"<\/a>
\n(Foto\/video: Sveinung Vegum \/ Norsk meteornettverk)<\/small><\/p>\n

Mer forel\u00f8pig informasjon fins p\u00e5 denne egne sida for hendelsen<\/a>, og vi vil komme med n\u00e6rmere omtale seinere.
\n<\/p>\n

Oppdatering 2020-11-10 08:45<\/strong>:
\nBoliden er observert ogs\u00e5 fra Finland og Danmark. I Sverige kunne fenomenet ses i store deler av landet, men det var sammenhengende skydekke i et st\u00f8rre omr\u00e5de der boliden falt. NORSAR registrerte ogs\u00e5 fenomenet som infralyd 21 minutt seinere ved L\u00f8ten<\/a>. I Sverige har hendelsen f\u00e5tt stor dekning i aviser og TV.<\/p>\n

Gjennom et samarbeid mellom de norske, svenske, danske og finske meteornettverka har bolidens bane n\u00e5 kunnet bestemmes med st\u00f8rre n\u00f8yaktighet. Boliden synes \u00e5 ha g\u00e5tt om lag halvanna mil nord for V\u00e4ster\u00e5s i en \u00f8st-nord\u00f8stlig retning og inn helt nord i Enk\u00f6ping kommun i Uppsala l\u00e4n. En mer presis bestemmelse av et omr\u00e5de for eventuelle meteoritter p\u00e5 bakken krever en analyse av s\u00e5kalt «dark flight» og vinddata. Dette er enn\u00e5 ikke gjort, og kartet som hittil er publisert, b\u00f8r dermed ikke oppfattes som noe som egner seg til meteoritts\u00f8k.<\/p>\n

\"Kart\"<\/p>\n

Boliden har falt ganske bratt, som vises ved at den faller nesten rett ned i videoer fra ulikt hold, noe over 70\u00b0. Inngangshastigheten synes \u00e5 ha ligget like over 17 km\/s. Den har falt usedvanlig langt ned i atmosf\u00e6ren. Videoen fra Larvik indikerer at den enda lyste sterkt ved 17 km h\u00f8gde, da den gikk under horisonten sett derfra. Den lysende delen av fallet kan alts\u00e5 strekke seg helt ned til rundt 15 km h\u00f8gde, som er sv\u00e6rt sjelden. Av de n\u00e6r 100 vitneobservasjonene vi har mottatt, er det kun en som nevner oppsplitting. Det kraftige lyset kan ha gjort oppsplitting vanskelig \u00e5 se, men vitneobservasjonene peker mot at boliden gjennomgikk lite og sein oppsplitting.<\/p>\n

Videoen fra Larvik gir ogs\u00e5 en god indikasjon p\u00e5 lysstyrken ettersom vi kan se boliden g\u00e5 n\u00e6r m\u00e5nen som p\u00e5 dette tidspunktet var n\u00e6r -12 i magnitude. Boliden lyste mange ganger sterkere. Rundt 10 ganger sterkere gir en apparent magnitude p\u00e5 ca. -14,5. Larvik ligger 400 km unna, og absolutt magnitude som er lysstyrken normalisert til 100 km, blir dermed 16 ganger, eller 3 magnituder, sterkere: rundt -17,5. Dette er nok til \u00e5 lyse opp landskapet i fallomr\u00e5det sj\u00f8l om det var sammenhengende skydekke, slik vi kan se p\u00e5 overv\u00e5kingsvideoer i omr\u00e5det.<\/p>\n

Dette betyr at dette har v\u00e6rt en stor stein, kan hende noe st\u00f8rre en «flere hundre kilo» som f\u00f8rst indikert, men noe sikrere anslag er det enn\u00e5 for tidlig \u00e5 gi. Det meste av denne massen brenner alltid opp i atmosf\u00e6ren.<\/p>\n

Peilingene basert p\u00e5 videoene viser at bolidens opphav ligger i asteroidebeltet. Dette er vanlig. Asteroidebeltet ligger mellom Mars og Jupiter, best\u00e5r av alt fra sm\u00e5 steiner til asteroider mange kilometer store og er rester fra da solsystemet blei til. Sammenst\u00f8t mellom objekt eller andre forstyrrelser i dette beltet kan sende steiner ut i en ny bane som etter millioner av \u00e5r kan ende i en kollisjon med jorda. Dette skjer hele tida, men steiner s\u00e5 store som den som falt over Sverige, er ikke dagligdags. Det kan g\u00e5 flere \u00e5r mellom hver gang noe s\u00e5 stort faller over land i Skandinavia.<\/p>\n

\"Bane\"<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norsk meteornettverk mottok seint 7. november n\u00e6r 100 meldinger om ei kraftig ildkule p\u00e5 \u00f8sthimmelen sett fra \u00d8stlandet. V\u00e5re kameraer registrerte denne fra Harestua, Larvik og Kristiansand. Disse registreringene vil bli gjennomg\u00e5tt, men forel\u00f8pig tyder det p\u00e5 at ildkula har falt ned over et omr\u00e5de vest i Uppsala l\u00e4n. Hvor … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3150","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-observasjoner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3150","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3150"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3150\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3156,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3150\/revisions\/3156"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3150"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3150"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3150"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}