{"id":3215,"date":"2021-01-07T09:29:51","date_gmt":"2021-01-07T08:29:51","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=3215"},"modified":"2021-01-07T09:29:51","modified_gmt":"2021-01-07T08:29:51","slug":"ildkule-med-smell-natt-til-5-januar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=3215","title":{"rendered":"Ildkule med smell natt til 5. januar"},"content":{"rendered":"

Natt til 5. januar 2021 klokka 00:21:38 lyste en stor meteor opp himmelen over \u00d8stlandet, der den var synlig flere steder gjennom et tynt skydekke, mens det mange steder i lavlandet var t\u00e5ke. Den kunne ogs\u00e5 ses fra s\u00f8rvestlandet. Mer usedvanlig var det at langt flere h\u00f8rte den. I tidsrommet 00:22 til 00:26 var det mange over et stort omr\u00e5de som h\u00f8rte smell og en dr\u00f8nnende lyd. Spekulasjonene gikk i sosiale medier, og flere lokalaviser omtalte det. Mange tenkte p\u00e5 leirskredet i Gjerdrum ei uke tidligere og var engstelige, da lyden kunne h\u00f8res nettopp i et omr\u00e5de med mye kvikkleire. Andre tenkte jordskjelv, eller frostskjelv ettersom en v\u00e5t desemberm\u00e5ned har blitt etterfulgt av streng kulde i januar. Forklaringa l\u00e5 imidlertid mange kilometer opp i lufta. Meteoren n\u00e5dde langt ned i atmosf\u00e6ren. Den lyste helt ned til 20 km h\u00f8gde, og det er gode muligheter for at noe kan ha falt ned p\u00e5 bakken som mindre meteoritter.<\/p>\n

\"Ildkule\"<\/a>
\n(Foto\/video: Norsk meteornettverk\/Solobservatoriet p\u00e5 Harestua)<\/small>
\n
\nLyden var s\u00e5 kraftig at NORSAR registrerte tydelige signal<\/a> p\u00e5 sin infralydstasjon p\u00e5 L\u00f8ten. Signalet blei registrert ca. 54 sekund etter at meteoren slokna, som indikerer at meteor gikk ned ikke langt fra stasjonen. Lyden kunne h\u00f8res over et stort omr\u00e5de, kanskje s\u00e5 langt som 100 km unna.<\/p>\n

Meteoren blei fotografert fra b\u00e5de Oslo og Harestua, som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 beregne hvor den falt og hvor den kom fra. Som de fleste meteorer har denne opphavet sitt i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Den tilh\u00f8rer ingen kjent meteorsverm. P\u00e5 et tidspunkt eller gradvis, antakelig for mange millioner \u00e5r sia, har noe endra banen og gitt en romstein med bane som krysser jordas, og denne januarnatta traff steinen jorda med en fart p\u00e5 15 km\/s, eller over 50 000 km\/t. Steinen har antakelig veid flere kilo, kanskje noen f\u00e5 titalls kilo. Mesteparten fordamper imidlertid gjennom jordas atmosf\u00e6re.
\n\"Meteoroidens
\nBeregning av romsteinens bane f\u00f8r sammenst\u00f8tet med jorda<\/small><\/p>\n

Den kom inn i atmosf\u00e6ren over s\u00f8rlige Mj\u00f8sa, gikk s\u00e5 i en nord\u00f8stlig retning med en fallvinkel p\u00e5 litt over 60 grader. Den lyste inntil den var 20 km over s\u00f8rlige deler av L\u00f8ten kommune. Det er mulig at noe har falt helt ned til bakken som meteoritter, kan hende i omr\u00e5det n\u00e6r innsj\u00f8en Stor-Bronken knappe to mil s\u00f8r for Elverum, men usikkerheten er stor. Sannsynligheten for \u00e5 finne slike meteoritter i dette omr\u00e5det med mye skog og mye sn\u00f8 er liten. Den bl\u00e5 pila i kartet under viser meteorens bane. De \u00f8vrige strekene er siktelinjer fra kameraobservasjonene i Oslo og Harestua.
\n\"Kart\"<\/p>\n

Bildet under viser beregningene av meteorens bane gjennom atmosf\u00e6ren. Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 laste ned ei kml-fil for visualisering i Google Earth.<\/p>\n

\"Baneberegning\"<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Natt til 5. januar 2021 klokka 00:21:38 lyste en stor meteor opp himmelen over \u00d8stlandet, der den var synlig flere steder gjennom et tynt skydekke, … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10,1],"tags":[],"class_list":["post-3215","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meteoritter","category-observasjoner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3215","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3215"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3215\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3232,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3215\/revisions\/3232"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3215"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3215"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3215"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}