{"id":3325,"date":"2021-07-27T23:01:27","date_gmt":"2021-07-27T21:01:27","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=3325"},"modified":"2021-07-28T17:29:24","modified_gmt":"2021-07-28T15:29:24","slug":"hvor-ligger-meteorittene-i-lier","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=3325","title":{"rendered":"Hvor ligger meteorittene i Lier?"},"content":{"rendered":"<p>Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over s\u00f8rlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen v\u00e6rt stor.  Vi kunne tidlig antyde et nedfallsomr\u00e5de for meteoritter, Finnemarka vest i Lier kommune, noe som NORSARs uavhengige seismiske registreringer ogs\u00e5 viste, men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt omr\u00e5de som det er utfordrende \u00e5 s\u00f8ke i.  Det er derfor av stor betydning \u00e5 sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for \u00e5 finne det mest sannsynlige nedfallsomr\u00e5det.  Om vi kan g\u00e5 fra \u00e5 ha et s\u00f8keomr\u00e5de p\u00e5 100 km\u00b2 ned til 3 km\u00b2, vil 97% av jobben v\u00e6re gjort.  Ogs\u00e5 3 km\u00b2 er et meget betydelig omr\u00e5de, men slik er det med meteorittnedfall.  Meteorer faller oftest skr\u00e5tt ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort omr\u00e5de.<\/p>\n<p>I dette tilfellet har vi hatt gode videoopptak.  Norsk meteornettverks kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren.  Dette er kalibrerte kameraer slik at vi f\u00e5r ut retningene til meteoren fra hvert sted, men for best n\u00f8yaktighet m\u00e5 disse kalibreringene kontrolleres.  Det gj\u00f8res mot stjernehimmelen, og det er utfordrende i den lyse julinatta der bare de klareste stjernene synes.  Dessuten har den voldsomme lysstyrken til meteoren gjort at vi ikke kan f\u00f8lge hele banen rett og slett fordi det blendende lyset gir overeksponeringer.  R\u00f8yksporet som meteoren etterlot seg, har ogs\u00e5 v\u00e6rt til hjelp, slik at vi med noenlunde sikkerhet kjenner til meteorens presise bane gjennom atmosf\u00e6ren.  Denne lyse delen av fallet ender imidlertid 24 km over bakken.  Under dette vil rester av meteoren fortsatt falle og bremse raskt opp f\u00f8r de ender i fritt fall og treffer bakken 1 &#8211; 3 minutt seinere.  Under denne &laquo;m\u00f8rke&raquo; delen av fallet vil fallstedet avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 disse restene og vind.  Estimatet for nedfallsomr\u00e5det baserer seg derfor p\u00e5 antakelser om fragmentering, inngangsmasse, egenvekt og vindmodeller, alt forbundet med usikkerheter.  Til dette arbeidet har Eric Stempels ved Uppsala universitet og det svenske meteornettverket gitt avgj\u00f8rende hjelp.  Vi velger n\u00e5 \u00e5 publisere et kart som viser det vi anser som det mest sannsynlige nedfallsomr\u00e5det:<br \/>\n<!--more--><br \/>\n<a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/kart_finnemarka.png\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/kart_finnemarka.png\" alt=\"Kart\" \/><\/a><br \/>\n<small>(Kartgrunnlag: Google Maps)<\/small><\/p>\n<p><strong>Forklaring til kartet<\/strong><br \/>\nDet som er gr\u00e5skravert, markerer omr\u00e5det som vi anser som mest interessant.  Den videre r\u00f8de ellipsen markerer et st\u00f8rre s\u00f8keomr\u00e5de som vi ogs\u00e5 anser som aktuelt, men med noe mindre sannsynlighet for funn.  Vi utelukker heller ikke funn lengre mot s\u00f8rvest eller mot nord\u00f8st, men anser sannsynligheten for \u00e5 finne noe i disse omr\u00e5dene som lav.<\/p>\n<p>Eventuelle funn i den s\u00f8rvestre enden av s\u00f8ket forventes \u00e5 v\u00e6re meteoritter p\u00e5 noen f\u00e5 kg, mens funn lengst nord\u00f8st ventes \u00e5 v\u00e6re meteoritter p\u00e5 noen titalls gram, men dette er usikre anslag.  Vi kjenner ikke til om fallet har gitt noen f\u00e5 meteoritter p\u00e5 flere kg eller mange sm\u00e5 p\u00e5 noen f\u00e5 gram.  Mens massen p\u00e5 objektet som kom inn i jordatmosf\u00e6ren kan ha v\u00e6rt rundt 100 kg (usikkert), vil bare en liten del av dette overleve helt ned til bakken.<\/p>\n<p><strong>Hvordan leite etter meteoritter?<\/strong><br \/>\nFor det f\u00f8rste m\u00e5 det ikke uten grunneiers tillatelse s\u00f8kes p\u00e5 andre steder enn der ferdsel etter allemannsretten gir lov.  Det vil si ikke i innmark som dyrka mark, hager og liknende.  I dette tilfellet synes det mest interessante s\u00f8keomr\u00e5det \u00e5 ligge i utmark, men vi understreker at vi p\u00e5 publiserings\u00f8yeblikket ikke har rekognosert omr\u00e5det.  Meteoritter etter hendelser som dette er nesten alltid vanskelig \u00e5 finne, spesielt i Norge med mye skog, kratt, myrer og stein.  De etterlater seg dessverre (heldigvis?) ikke noe flammende krater som kan ses fra droner, helikopter eller liknende, men vil ligge p\u00e5 bakken som steiner sluppet fra et fly.  De kan ogs\u00e5 bore seg ned i bakken avhengig av hva underlaget best\u00e5r av.  Varmekameraer er heller ikke til hjelp.  Meteoritter er ikke spesielt varme n\u00e5r de n\u00e5r bakken og vil raskt f\u00e5 samme temperatur som omgivelsene.<\/p>\n<p>Det en f\u00f8rst og fremst b\u00f8r se etter, er m\u00f8rke steiner, ofte med avrunda former (men ikke som rullesteiner), gjerne samme form som en leirklump med tommelavtrykk.  Har steinen delt seg, er innsida ofte lys.  Mange meteoritter er magnetiske, men ikke alle.  Noen f\u00e5 meteoritter best\u00e5r av mye jern og er sv\u00e6rt tunge.  Se spesielt p\u00e5 steiner som ligger p\u00e5 en plass der de ikke later til \u00e5 h\u00f8re hjemme, som p\u00e5 ellers steinfrie flater, eller blant andre steiner av helt ulik art.<\/p>\n<p>Det l\u00f8nner seg \u00e5 s\u00f8ke systematisk, slik at omr\u00e5der kan gjennoms\u00f8kes noenlunde fullstendig og ikke gjentatte ganger.  Er en flere, er manngard en mulighet.  Det er lurt \u00e5 ha et kart som det kan markeres p\u00e5.  GPS kan ogs\u00e5 gj\u00f8res til et nyttig verkt\u00f8y.  Ofte m\u00e5 l\u00f8sningene her tilpasses terrenget.  Manngard er lett p\u00e5 et flatt jorde, men vanskelig i en tett, kupert skog.  Det er ogs\u00e5 klokt \u00e5 prioritere omr\u00e5der som det er enkelt \u00e5 gjennoms\u00f8ke som \u00e5pne sletter med lite vegetasjon, sj\u00f8l om det er et omr\u00e5de som beregningene viser har noe lavere sannsynlighet for funn.<\/p>\n<p><strong>Hva gj\u00f8r jeg om jeg kan ha funnet en meteoritt?<\/strong><br \/>\nTa bilder av den, noter stedet, og ta den med, gjerne i en plastpose som beskyttelse.  Kontakt Norsk meteornettverk eller Naturhistorisk museum for vurdering.  For rask tilbakemelding send bilder p\u00e5 e-post til den fremste eksperten i Norge som er Morten Bilet: <a href=\"mailto:mbgeotop@gmail.com\">mbgeotop@gmail.com<\/a> eller send melding til Norsk meteornettverk p\u00e5 Facebook.  Se etter flere meteoritter i samme omr\u00e5de.  Det er lov \u00e5 ta med seg meteoritter funnet i utmark der ferdsel er lov etter allemannsretten s\u00e5 lenge de er enkle \u00e5 ta med.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/meteoritter.jpg\" alt=\"Meteoritter\" \/><br \/>\n<small>Et utvalg av typiske meteoritter. Bemerk den store variasjonen i form og struktur.<\/small><\/p>\n<p><strong>Hva skjer om jeg faktisk har funnet en meteoritt?<\/strong><br \/>\nDet er viktig at meteoritten unders\u00f8kes vitenskaplig og registreres.  Dette gj\u00f8res i Norge av Naturhistorisk museum.  Meteoritter funnet etter fotograferte fall har stor vitenskaplig verdi, fordi vi da har viten om hvor i solsystemet den kommer fra.  Det er gjort mange tusen meteorittfunn i verden, men det fins bare noen titalls funn der opprinnelsen i solsystemet er kjent med stor sikkerhet.  En uregistrert meteoritt har oftest lav kommersiell verdi.<\/p>\n<p><strong>Hvem eier meteoritten?<\/strong><br \/>\nS\u00e5 lenge den er funnet ved lovlig ferdsel og enkelt kan b\u00e6res ut, er meteoritten finnerens eiendom og meteoritten vil bli levert tilbake etter unders\u00f8kelse og registrering.  Finneren st\u00e5r da fritt til \u00e5 velge \u00e5 beholde den, donere den, selge den, eller beholde noen deler og selge eller donere andre deler.  Vi vil imidlertid oppfordre sterkt til at meteoritten helt eller i det minste delvis forblir i Norge (bare 16 meteoritter er funnet s\u00e5 langt), og at noe tilkommer Naturhistorisk museum enten ved donasjon eller salg om midler kan sikres til dette.  Ber\u00f8mmelse er uansett sikra for den som gj\u00f8r funnet av Norges 17. meteoritt!<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/royk-20210724.jpg\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/royk-20210724.jpg\" alt=\"R\u00f8ykspor\" \/><\/a><br \/>\n<small>R\u00f8ykspor etter meteoren fotografert etter fem og et halvt minutt fra Svangstrand i Sylling.  Vi har lagt p\u00e5 et rutenett som viser r\u00f8yksporets posisjon p\u00e5 himmelen.  Vindmodeller indikerer at sporet har bl\u00e5st ca. 6\u00b0 mot VNV.  R\u00f8yken har alts\u00e5 oppst\u00e5tt nesten rett over Sylling, over et punkt ca. 4 km unna, og bekrefter \u00f8vrige observasjoner av banen.  Foto: Thomas Gundersen<\/small><\/p>\n<p><strong>Pressekontakter<\/strong><br \/>\nTor E. Aslesen, taslesen@gmail.com, telefon: 416 66 273<br \/>\nVegard Lundby Rekaa, vegard@rekaa.no, telefon: 930 24 034<\/p>\n<p><strong>Bidrag fra publikum<\/strong><br \/>\nFra Sindre Giske har vi til bruk p\u00e5 gps-er f\u00e5tt tilsendt ei GPX-fil som omtrentlig omkranser det indre s\u00f8keomr\u00e5det.  Last den ned <a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/finnemarka.gpx\">her<\/a>.<\/p>\n<p>Anders Anker-Rasch har basert p\u00e5 fila lagd <a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/finnemarka.img\">ei IMG-fil<\/a> som skal v\u00e6re kompatibel med Garmin.<\/p>\n<p>Ole Martin Helgesen har sendt oss et mer detaljert kart med samme markeringer (klikk p\u00e5 kartet for full oppl\u00f8sning):<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/kart2_finnemarka-4k.jpg\"><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2021\/kart2_finnemarka.jpg\" alt=\"Kart\" \/><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over s\u00f8rlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen v\u00e6rt stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsomr\u00e5de &hellip; <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-3325","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meteoritter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3325","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3325"}],"version-history":[{"count":52,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3325\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3377,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3325\/revisions\/3377"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3325"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3325"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3325"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}