{"id":405,"date":"2013-04-10T16:08:07","date_gmt":"2013-04-10T14:08:07","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=405"},"modified":"2013-04-10T22:20:26","modified_gmt":"2013-04-10T20:20:26","slug":"satellitt-eller-meteor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=405","title":{"rendered":"Satellitt eller meteor?"},"content":{"rendered":"<p>Flere aviser har omtalt bilder tatt av Truls Melbye Tiller som viser noe som likner meteorer over Troms\u00f8:<br \/>\n<img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2013\/tiller.jpg\" alt=\"Satellitt\" \/><br \/>\n<small>(Foto: Truls Melbye Tiller)<\/small><\/p>\n<p>Det spesielle er imidlertid at flere slike lys kom til syne med noen minutts mellomrom p\u00e5 omtrent samme sted.  Blant avisene som har omtalt dette er:<\/p>\n<ul>\n<li><a href=\"http:\/\/www.itromso.no\/nyheter\/article7367269.ece\">iTroms\u00f8<\/a>\n<li><a href=\"http:\/\/www.nrk.no\/nyheter\/distrikt\/troms_og_finnmark\/1.10978704\">NRK<\/a>\n<li><a href=\"http:\/\/www.nettavisen.no\/nyheter\/article3604584.ece\">Nettavisen<\/a>\n<li><a href=\"http:\/\/www.ht.no\/incoming\/article7374047.ece\">Harstad tidende<\/a>\n<\/ul>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Det har v\u00e6rt mange forslag p\u00e5 hva det kan v\u00e6re: kometer, meteorer, roms\u00f8ppel og satellitter.  Vi kan raskt utelukke kometer, som beveger seg sv\u00e6rt langsomt p\u00e5 himmelen.  Det vi ser p\u00e5 bildet over likner sannelig mye p\u00e5 en meteor som har g\u00e5tt mot venstre.  Meteorer pleier \u00e5 forsvinne raskere enn de kommer til syne.  Men sjansen for at det skal komme flere p\u00e5 nesten samme sted p\u00e5 himmelen p\u00e5 s\u00e5 kort tid er liten.  Vi kan egentlig heller ikke vente at fragmentert roms\u00f8ppel dukker opp p\u00e5 samme sted med noen minutts intervall, da alt der oppe vil holde en fart p\u00e5 minst 10 km\/s og et intervall p\u00e5 bare noen f\u00e5 minutt blir derfor raskt avstander p\u00e5 flere tusen kilometer.  Men bildene og beskrivelsen kan passe godt med satellitter.  Satellitter g\u00e5r i bane langt over oss der de kan v\u00e6re i solskinn n\u00e5r det er m\u00f8rkt p\u00e5 bakken.  Enkelte satellitter har blanke overflater som kan reflektere sollyset, som vil v\u00e6re lett synlig mot nattehimmelen trass i at satellitten kan v\u00e6re mange hundre kilometer unna.  P\u00e5 samme m\u00e5te kan vi av og til se kraftige refleksjoner av sola i vinduer p\u00e5 bygg i ei \u00e5sside flere kilometer eller mil unna idet sola st\u00e5r opp eller g\u00e5r ned.  Mest kjent for dette fenomenet er <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Iridium_satellite_constellation\">Iridium-satellittene<\/a>, men ogs\u00e5 andre satellitter kan skape slike glimt.  Et slikt glimt kan ses fra bakken som et lysende punkt synlig i underkant av 10 sekund som flytter seg relativt langsomt (omtrent som et fly langt oppe).  Lysstyrken tiltar gradvis mot et maksimum og avtar s\u00e5 i omtrent samme tempo igjen.  Bildet over viser ikke denne symmetrien, men det kan lett forklares dersom fotografen begynte eksponeringa idet han fikk \u00f8ye p\u00e5 glimtet, og dersom lyset ikke gikk mot venstre, men motsatt veg, slik at den f\u00f8rste delen av forl\u00f8pet mangler i bildet.<\/p>\n<p>Glimt fra satellitter er ganske vanlige.  Spesielt i Norge, fordi mange satellitter g\u00e5r i polare baner og dermed krysser over arktis, s\u00e5 her kan vi som regel kunne se dette flere ganger om dagen.  Flere glimt kan ses i nord-Norge enn i s\u00f8r-Norge, og enda flere igjen p\u00e5 Svalbard.  Og de kan komme til syne p\u00e5 omtrent samme sted p\u00e5 himmelen med korte mellomrom dersom de blanke flatene har noenlunde samme orientering mot bakken og sola, som ofte vil v\u00e6re tilfellet.<\/p>\n<p>Hvordan vite om en har sett en meteor og ikke en satellitt?<\/p>\n<ul>\n<li> Meteorer beveger seg som regel raskere og lengre over himmelen enn en satellitt.  Satellittene som glimter tilbakelegger bare noen grader (en m\u00e5nediameter er en halv grad).\n<li> Meteorers lysstyrke avtar oftest mye raskere enn de tiltar, og lysstyrken kan plutselig blusse opp.  Satellitter \u00f8ker gradvis i lysstyrke og avtar tilsvarende ganske symmetrisk.\n<li> Dersom det henger igjen et gl\u00f8dende spor etter lyset, er det nok en meteor (men slike spor er ikke alltid synlige).\n<li> Satellitter lyser hvitt, men meteorer kan ogs\u00e5 komme i mange andre farger.\n<li> Er det veldig m\u00f8rkt, <em>kan<\/em> en satellitt s\u00e5vidt lyse opp landskapet et \u00f8yeblikk om en ser n\u00f8ye etter og betingelsene alts\u00e5 er gunstige.  Men er lyset kraftigere enn dette, er det nok en meteor.\n<\/ul>\n<p><strong>Oppdatering:<\/strong> Som en test p\u00e5 at satellitter kan gi situasjoner som den beskrevet i Troms\u00f8 har jeg g\u00e5tt gjennom opptak fra et av Norsk meteornettverks kamera for de siste 12 klarv\u00e6rsnettene (mellom 27. mars og 10. april).  Nesten hver natt er det registrert satellittglimt, og det interessante er at de dukker opp p\u00e5 nesten samme tidspunkt hver natt (\u00b1 15 minutt), p\u00e5 nesten samme sted p\u00e5 himmelen (men de vandrer litt fra natt til natt), og enkelte netter dukker det opp tre glimt, og de kommer med noen f\u00e5 minutts mellomrom, slik som beskrevet i Troms\u00f8.<\/p>\n<p>Her er en animasjon med ett bilde per natt.  Det lysende objektet lengst til h\u00f8gre er Jupiter.<br \/>\n<img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/bilder\/2013\/sat.gif\" alt=\"Satellitter\" \/><br \/>\n<small>(Foto: Steinar Midtskogen)<\/small><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Flere aviser har omtalt bilder tatt av Truls Melbye Tiller som viser noe som likner meteorer over Troms\u00f8: (Foto: Truls Melbye Tiller) Det spesielle er &hellip; <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9,1],"tags":[],"class_list":["post-405","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-diverse","category-observasjoner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/405","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=405"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/405\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":443,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/405\/revisions\/443"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=405"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=405"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=405"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}