{"id":838,"date":"2013-11-12T21:18:32","date_gmt":"2013-11-12T20:18:32","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=838"},"modified":"2013-11-12T21:18:32","modified_gmt":"2013-11-12T20:18:32","slug":"tauridene-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=838","title":{"rendered":"Tauridene"},"content":{"rendered":"

To har meldt til oss at de s\u00e5 ei ildkule p\u00e5 s\u00f8rhimmelen b\u00e5de 8.<\/a> og 10.<\/a> november. De har v\u00e6rt heldige, for sjelden er to s\u00e5pass kraftige ildkuler synlig p\u00e5 himmelen i l\u00f8pet av et s\u00e5 kort tidsrom, og sjansen for at en tilfeldigvis ser begge er liten. Men p\u00e5 visse tider av \u00e5ret er slike muligheter st\u00f8rre, og det er akkurat dette som er tilfellet her. Under jordas ferd rundt sola passerer vi gjennom omr\u00e5der med kometrester, og dette skaper s\u00e5kalte meteorsvermer. For tida er meteorsvermen tauridene<\/em> aktiv (de deles gjerne opp i s\u00f8rlige og nordlige taurider, men opphavet er det samme). Dette er antakelig fragment som stammer fra Enckes komet<\/a>. Denne meteorsvermen skaper ikke mange meteorer, men til gjengjeld kan tauridene gi kraftige ildkuler. Ildkulene 8. og 10. november var begge taurider. Hendelsen over Valdres 6. november<\/a> hadde imidlertid ingenting med tauridene \u00e5 gj\u00f8re. Det kan bestemmes av retningene til ildkulene.
\n
\nTauridene har f\u00e5tt sitt navn fordi meteorene synes \u00e5 komme ut fra stjernebildet Tyren, og vi sier at dette er hvor radianten<\/em> for meteorsvermen ligger. I l\u00f8pet av de siste dagene passerte to slike ildkuler over eller n\u00e6r Danmark, men slike meteorer kan dukke opp over hele verden bare radianten er n\u00e6r eller over horisonten. Ei tilsvarende ildkule som ogs\u00e5 stammer fra tauridene, lyste nylig opp himmelen over s\u00f8rlige California, og hendelsen er registrert p\u00e5 overv\u00e5kningskameraer<\/a>. Vi omtalte<\/a> tauridene ogs\u00e5 i fjor.<\/p>\n

De fleste meteorer lyser ikke s\u00e6rlig kraftigere enn stjernene, og da kaller vi dem gjerne stjerneskudd. De er p\u00e5 st\u00f8rrelse med sm\u00e5stein p\u00e5 f\u00e5 gram f\u00f8r de treffer jordas atmosf\u00e6re og g\u00e5r i oppl\u00f8sning. De kraftigere ildkulene er st\u00f8rre, fra tennisballst\u00f8rrelse og oppover. En del av bevegelsesenergien g\u00e5r over i lys, s\u00e5 hvor tungt objektet er, kan estimeres ut fra den observerte lysstyrken. Det vil si, vi m\u00e5 integrere over tid (slik at vi tar hensyn til hvor lenge ildkula er synlig og hvordan lysstyrken varierer i perioden), avstanden vi observerer ildkula fra (observert lysstyrke varierer med kvadratet av avstanden) og vi m\u00e5 vite hastigheten (bevegelsesenergien avhenger ikke bare av massen, men ogs\u00e5 av kvadratet av hastigheten). Et grovt anslag og en finger i v\u00e6ret for de to ildkulene 6. og 8. november er at de har veid noen kilo, f\u00f8rstnevnte kanskje over 10 kilo, og fordi kometrester best\u00e5r stort sett av por\u00f8s is, kan vi godt forestille oss dem som noe p\u00e5 st\u00f8rrelsen av sn\u00f8baller som vi kan lage en liten sn\u00f8mann av.<\/p>\n

Fordi slike kometrester er s\u00e5 por\u00f8se og best\u00e5r av mye is, fordamper de fullstendig langt over bakken, rundt 50 km oppe. Vi finner alts\u00e5 aldri meteoritter etter dem. Det er den samme por\u00f8siteten som gj\u00f8r at kometene lett g\u00e5r i oppl\u00f8sning og skaper disse meteorsvermene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

To har meldt til oss at de s\u00e5 ei ildkule p\u00e5 s\u00f8rhimmelen b\u00e5de 8. og 10. november. De har v\u00e6rt heldige, for sjelden er to … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-838","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meteorsvermer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/838","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=838"}],"version-history":[{"count":27,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/838\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":865,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/838\/revisions\/865"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=838"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=838"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=838"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}