{"id":867,"date":"2013-11-18T14:09:08","date_gmt":"2013-11-18T13:09:08","guid":{"rendered":"http:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=867"},"modified":"2013-11-19T10:16:51","modified_gmt":"2013-11-19T09:16:51","slug":"her-gikk-ildkula-6-november","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/?p=867","title":{"rendered":"Her gikk ildkula 6. november"},"content":{"rendered":"

Onsdag 6. november klokka 20:18:17 eksploderte ei ildkule over Valdres etterfulgt av kraftige smell og dr\u00f8nn. Hendelsen var synlig over hele s\u00f8r-Norge. Vi har mottatt observasjoner gjort hele 400 km unna. Mange av observasjonene av lyset og lyden var presise med referanser til terreng eller stjerner, og n\u00e5r disse observasjonene sammenholdes med fotografiske og seismiske registreringer, kan vi med relativt god sikkerhet lokalisere hvor ildkula gikk, og peke ut et omr\u00e5de for mulig meteorittnedfall. Vi kan ikke med sikkerhet si at meteoritter har n\u00e5dd bakken, men det er sannsynlig. Klikk p\u00e5 bildet under for st\u00f8rre utgave.<\/p>\n

\"Peilinger\"<\/a>
\n(Grafikk: Norsk meteornettverk, kart: Google Maps)<\/small>
\n
\nKartet over viser et utvalg av de mest presise visuelle observasjonene (r\u00f8de streker), samt peiling fra et kamera i Breim (gr\u00f8nt) og peilinger fra NORSARs infralyd-array NORES i L\u00f8ten og seismiske stasjoner (bl\u00e5tt). Den gr\u00e5skraverte ellipsen markerer omr\u00e5det der eventuelle meteoritter mest sannsynlig har falt. Vi regner med at ildkula falt bratt ned, ca. 70-75 grader, over dette omr\u00e5det i Vestre Slidre. Fordi den falt s\u00e5 bratt, er retningen noe usikker, men den later til \u00e5 ha g\u00e5tt i en retning et sted mellom s\u00f8r-s\u00f8r\u00f8st og s\u00f8r (markert med gr\u00f8nn pil). Ildkula lyste f\u00f8rst omtrent med styrken til halvm\u00e5nen i 2-3 sekund f\u00f8r den eksploderte ca. 25 km over bakken omtrent ei mil nord\u00f8st for Skogshorn i Hemsedal. Den lyste da kortvarig godt over fullm\u00e5nens styrke. Vi regner med at eventuelle meteoritter mest sannsynlig har falt ned i et omr\u00e5de med ca. 5 km radius rundt N\u00f8sen, men vi utelukker ikke at det kan ha falt meteoritter noe lengre unna.<\/p>\n

Det var noe sn\u00f8 p\u00e5 bakken da ildkula falt, og sm\u00e5 vann var islagte. St\u00f8rre vann var enda \u00e5pne. Sn\u00f8 vil raskt dekke eventuelle meteoritter og gj\u00f8re s\u00f8k vanskelig f\u00f8r neste sommer, men visse muligheter fins. De som ferdes i omr\u00e5det, oppfordres til \u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 steiner som ligger p\u00e5 steder der de ikke synes \u00e5 h\u00f8re naturlig hjemme, for eksempel p\u00e5 islagte vann. Det er spesielt viktig \u00e5 kikke utover islagte vann n\u00e5 ettersom meteoritter som m\u00e5tte ligge p\u00e5 isen vil g\u00e5 tapt til v\u00e5ren (NB: isen er enn\u00e5 tynn i omr\u00e5det).<\/p>\n

Skulle noen finne en mulig meteoritt, r\u00e5der vi \u00e5 kontakte Rune Selbekk ved \u00a0Naturhistorisk museum i Oslo<\/a> for \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt om det faktisk dreier seg om en meteoritt. Meteoritter er verdifulle (avhengig av st\u00f8rrelse og type), og museet vil v\u00e6re behjelpelige med \u00e5 f\u00e5 den klassifisert og offisielt registert. Museet er ogs\u00e5 interessert i \u00e5 kj\u00f8pe meteoritter til markedspris.<\/p>\n

Vi kan i dette tilfellet v\u00e6re relativt sikre p\u00e5 stedet fordi to fullstendig uavhengige metoder peiler ut det samme stedet: Peilinger basert p\u00e5 visuelle observasjoner (vitner, kamera) og peilinger basert p\u00e5 infralyd (seismisk utstyr). NORSAR har v.h.a. sitt utstyr gjort f\u00f8lgende beregninger<\/a>:
\n\"\"
\n(Grafikk: NORSAR)<\/small>
\n\"infralyd\"
\n(Grafikk: NORSAR)<\/small><\/p>\n

Vi ser i \u00f8vre kart at disse beregningene sammenfaller godt med de visuelle. Retningen fra NORES er markert i kartet \u00f8verst i denne artikkelen og f\u00f8yer seg fint inn blant \u00f8vrige observasjoner. Mike Mazur<\/a> har ogs\u00e5 gjort peilinger basert p\u00e5 seismiske stasjoner og gjort f\u00f8lgende kartplott basert p\u00e5 en antatt lydhastighet mellom 350 m\/s (oransje) og 320 m\/s (gr\u00f8nn).<\/p>\n

\"seismiske
\n(Grafikk: Mike Mazur)<\/small><\/p>\n

Norsk meteornettverk har ogs\u00e5 seismisk utstyr i Oslo som later til \u00e5 ha registrert infralyden, men p.g.a. mye lokal st\u00f8y er ikke identifikasjonen av signalet sikker.<\/p>\n

Det knytter seg st\u00f8rst usikkerhet til hastigheten p\u00e5 ildkula. Hastighet kan mest n\u00f8yaktig beregnes p\u00e5 grunnlag av videoopptak helst fra ulike vinkler, som vi mangler for denne ildkula. Farten vil alltid v\u00e6re mellom 11 og 72 km\/s og den er av stor betydning for hvor sannsynlig nedfall av meteoritter er, spesielt n\u00e5r fallvinkelen er s\u00e5 bratt som her. Jo st\u00f8rre fart, dess mindre sannsynlig er det at det blir noe igjen av objektet etter m\u00f8tet med jordas atmosf\u00e6re. Bevegelsesenergien bestemmes av formelen E=\u00bdmv\u00b2, der m er masse og v er hastighet, og vi ser av formelen at hastigheten er av stor betydning. Ildkuler begynner \u00e5 lyse p\u00e5 himmelen ca. 100 km over bakken, f\u00f8rst svakt, s\u00e5 gradvis sterkere og av og til som i dette tilfellet ende med en plutselig eksplosjonsliknende hendelse. Et estimat p\u00e5 hastigheten m\u00e5 for denne ildkula baseres p\u00e5 vitneutsagn om hvor lenge ildkula var synlig. De som s\u00e5 dette, melder om en varighet p\u00e5 alt mellom 0,5 og 5 sekund, men med en klar hovedvekt p\u00e5 2 og til dels 3 sekund. Mange har antakelig ikke sett f\u00f8rste del av forl\u00f8pet, s\u00e5 det synes rimelig at hele forl\u00f8pet har tatt ca. 3 sekund. En hastighet p\u00e5 30 km\/s betyr da at ildkula har lyst fra ca. 110 km til 25 km h\u00f8gde, som synes \u00e5 danne ei \u00f8vre grense for farten. En hastighet p\u00e5 20 km\/s er forenelig med at ildkula oppdages i 80 km h\u00f8gde, som virker mer plausibelt. Men p\u00e5 grunn av den store usikkerheten der det vanskelig \u00e5 gi et mer presist anslag enn et sted mellom 15 og 30 km\/s. Til sammenlikning regner vi med at Valle-meteoritten funnet i sommer som ogs\u00e5 falt bratt, hadde en hastighet p\u00e5 ca. 13 km\/s, som nok var avgj\u00f8rende for at en stor bit overlevde helt ned. Ildkula over Valdres var langt kraftigere, som kan skyldes st\u00f8rre fart eller st\u00f8rre masse, eller mest sannsynlig begge deler. St\u00f8rre masse betyr imidlertid ikke at mer har overlevd ned til bakken. Det avhenger mye av farten og ogs\u00e5 meteorens type og struktur.<\/p>\n

Eventuelle opptak fra overv\u00e5kingskamera i omr\u00e5det, enten de viser ildkula direkte eller bare indirekte ved at bakken lyses opp, vil kunne gi oss mer presis informasjon om varighet og hastighet. Om noen kan tenkes \u00e5 sitte p\u00e5 slikt materiale, oppfordrer vi til \u00e5 unders\u00f8ke og vi \u00f8nsker kontakt<\/a> dersom slike videoopptak oppdages.<\/p>\n

Ut fra Norsk meteornettverks videoopptak i Breim ca. 16 mil unna Vestre Slidre har vi kunnet lage f\u00f8lgende plott over lysstyrken:
\n\"lysstyrke\"
\n(Grafikk: Runar Sandnes \/ Steinar Midtskogen \/ Norsk meteornettverk)<\/small><\/p>\n

Dessverre har ikke dette opptaket f\u00f8rste del av forl\u00f8pet, s\u00e5 vi ser bare at lysstyrken \u00f8ker i 1,3 sekund f\u00f8r vi f\u00e5r 2 eller 3 lysglimt i l\u00f8pet av et par tidels sekund. Dette samsvarer bra med vitneutsagn om 2 eller 3 smell f\u00f8r en langvarig rumlende lyd. Det gikk lengre tid enn dette mellom hvert smell, som skyldes at meteoren enda hadde stor hastighet da den gikk i oppl\u00f8sning.<\/p>\n

Vi sender en stor takk til alle som har meldt sine observasjoner til oss! Det har v\u00e6rt verdifull informasjon som har gjort det mulig \u00e5 angi et mindre og sikrere omr\u00e5de for mulig meteorittnedfall enn det som ellers ville v\u00e6re mulig.<\/p>\n

Tillegg<\/strong>
\nFor kartet \u00f8verst i artikkelen er f\u00f8lgende posisjoner og retninger brukt:<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Posisjon<\/td>\nretning<\/td>\nkommentar<\/td>\n<\/tr>\n
61,0970N 8,9864\u00d8<\/td>\n212-252<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
61,1282N 8,6181\u00d8<\/td>\n140-150<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
60,8327N 9,4697\u00d8<\/td>\n285-300<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
60,6922N 8,8710\u00d8<\/td>\n350-2<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
61,7333N 6,3833\u00d8<\/td>\n118-122<\/td>\nKamera i Breim<\/td>\n<\/tr>\n
61,0769N 7,8500\u00d8<\/td>\n92-100<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
61,0803N 9,0014\u00d8<\/td>\n195-255<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
61,1896N 9,2598\u00d8<\/td>\n227-223<\/td>\n<\/td>\n<\/tr>\n
60,7353N 11,5414\u00d8<\/td>\n278,13<\/td>\nNORES<\/td>\n<\/tr>\n
61,0397N 11,2146\u00d8<\/td>\n265,23<\/td>\nNB200<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Oppdatering 2013-11-19:<\/strong>
\nVi har fra Meteorologisk institutt f\u00e5tt beregna en vindprofil for N\u00f8sen:
\n\"Vindprofil\"<\/p>\n

Den viser ganske rolig vind (< 12,5 m\/s) fra s\u00f8r-s\u00f8r\u00f8st opp til ca. 9 km, men rundt 30 m\/s fra vest fra 10 km og oppover til i hvert fall 16 km (s\u00e5 langt som vindberegningene g\u00e5r). Dette drar det beste estimatet for hvor eventuelle meteoritter ligger 1,5 - 2 km \u00f8stover, til Reinsennvatnet (islagt), eller like s\u00f8r for det. Usikkerheten er imidlertid fortsatt p\u00e5 flere kilometer.\n\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Onsdag 6. november klokka 20:18:17 eksploderte ei ildkule over Valdres etterfulgt av kraftige smell og dr\u00f8nn. Hendelsen var synlig over hele s\u00f8r-Norge. Vi har mottatt … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10,1],"tags":[],"class_list":["post-867","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-meteoritter","category-observasjoner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/867","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=867"}],"version-history":[{"count":93,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/867\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":964,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/867\/revisions\/964"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=867"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=867"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/norskmeteornettverk.no\/wordpress\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=867"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}