Kvadrantidene topper i kveld

Noen få meteorer fra meteorsvermen kvadrantidene har vært synlige de siste dagene, men i ettermiddag tar svermen seg kraftig opp i noen timer. Bildet under viser en av dem sett fra Voksenlia klokka 17:12 – ei lang eksponering, men kvadrantiden synes likevel bare som en prikk. Det har ei sjelden årsak – meteoren har retning rett mot kameraet! Dette viser oss også presist hvor radianten er, like ved “hanken” på Karlsvogna som jeg har markert i gult. Videoen viser bare en prikk som blusser opp og knapt flytter seg.

kvadrantide
(Foto: Norsk meteornettverk / Solobservatoriet på Harestua)
Les mer

Geminidene er i gang

Årets geminider er nå godt i gang. Geminidene er en meteorsverm som topper seg rundt 13. – 14. desember. Den er den sikreste av meteorsvermene og skuffer sjelden. Den er spesielt gunstig i Norge nå midt i den mørke årstida. I år vil imidlertid fullmånen begrense synligheten litt, men geminidene består av mye stein og av og til skaper de flotte ildkuler som trenger langt ned i atmosfæren, helt ned til 30-40 km høgde.
Geminide
(Geminide fotografert i demringa 13. desember klokka 08:08 fra Oslo)
Les mer

Perseidene topper seg

Aktiviteten til meteorsvermen perseidene har tatt seg opp. De to bildene under er fra sist natt (natt til 12. august), og neste natt ventes minst like stor aktivitet. Været og de korte sommernettene begrenser imidlertid observasjonsmulighetene. I sør-Norge blir det ikke noenlunde mørkt før nærmere midnatt, og lengst nord i landet blir det ikke skikkelig mørkt i det hele tatt.

Perseide
(Foto: Norsk meteornettverk / Solobservatoriet på Harestua. Perseide over Lærdal fotografert fra Gran)

Perseide
(Foto: Norsk meteornettverk / Solobservatoriet på Harestua. Perseide nær Kristiansand)
Les mer

Perseidene

Meteorsvermen perseidene er i disse dager aktiv og vil kunne observeres de tre neste ukene der nettene er mørke nok. Maksimal aktivitet ventes rundt 12. august. Perseidene gir raske stjerneskudd, av og til kraftige. Alle disse meteorene brenner helt opp langt oppe i atmosfæren. Natt til 31. juli registrerte meteornettverket sin første perseide (rapport). Fordi disse meteorene er så raske og kortvarige, fanger automatikken imidlertid ikke opp alle perseidene.

Lyridene

Lyridene er en meteorsverm som er aktiv i disse dager og når sin topp i dag, 22. april. De korte vårnettene her i landet, og årets sammenfall med fullmånen, gir ikke optimale forhold for å observere dem, men enkelte meteorer kan lyse kraftig og være synlige også i skumringa. Meteorene er raske, ca. 48 km/s, og brenner fullstendig opp langt opp i atmosfæren. Enkelte kan bli kraftige nok i et kort øyeblikk til å lyse opp himmelen og etterlate seg en lysende flekk på himmelen som kan ses i mange sekund etterpå.

Lyride
(Foto/video: Norsk meteornettverk / Solobservatoriet på Harestua)

Meteoren over en en lyride fotografert fra Kristiansand 23:22 i går kveld og etterlater seg en viss etterglød. Meteoren gikk over havet vest for grensa mellom Danmark og Tyskland.

Radiant

I bildet fra Harestua publisert i går later det til at meteorene går tilfeldig på kryss og tvers over himmelen. Men under en meteorsverm er ikke det tilfellet. Grunnen til det tilsynelatende kaoset er at jorda (og kameraet) roterer. Dersom de samme bildene som lå til grunn for gårsdagens bilde, reprojiseres slik at sentrum blir et bestemt punkt i stjernebildet tvillingene (latin: geminī), blir bildet ganske annerledes. Noen få meteorer går fortsatt på tvers av de øvrige. Dette er sporadiske meteorer som ikke tilhører meteorsvermen.
geminidene

100 geminider

Geminidene var på sitt mest aktive natta mellom den 14. og 15. desember og meteornettverket registrerte nesten 150 meteorer med varighet på et sekund eller mer! Bildet under (klikk for full størrelse) viser over 100 geminider (og noen sporadiske meteorer) gjennom hele natta. Bildet er satt sammen av videoopptak tatt av kamerariggen på Solobservatoriet på Harestua.

Geminider
(Foto: Solobservatoriet på Harestua / Norsk meteornettverk)

Flere av geminidene registrert var meget lyssterke, nær fullmånen i lysstyrke. Geminidene skiller seg fra de andre meteorsvermene ved at de består mest av stein, ikke mest av is, og de kan nå langt ned i atmosfæren trass farten på 35 km/s. I natt blei flere observert under 40 km, og to nådde helt ned til 33 km. Dette er langt nok ned til at små fragment kan falle ned til bakken, men slike vil antakelig være på noen få gram eller mindre.

Geminidene

Meteorsvermen geminidene er nå aktiv og når sin topp mellom 14. og 15. desember. Se sak på NAS-veven for mer informasjon. I forbindelse med meteorsvermen arrangeres det også åpen kveld på Solobservatoriet.

Den første registreringa i årets sverm gikk over Vinje 11. desember. Men de fleste geminidene lever i kort tid og registreres derfor ikke av nettverket. De kan likevel være et flott syn i vinternatta.