Kraftig tauride i kveld

Over store deler av sør-Norge har mange i kveld klokka 20:47 sett en kraftig meteor på vesthimmelen. Vårt kameranettverk har registrert den og vi har kunnet beregne at den falt et stykke til havs vest for Bergen og brant opp ca. 50 km oppe i atmosfæren. Vi finner også at meteoren tilhører meteorsvermen sørlige taurider. Navnet kommer av at disse meteorene synes å stråle ut fra stjernebildet Tyren (taurus på latin). Hvert år i november passerer jorda gjennom et belte av kometrester. Dette kan være støvkorn som gir mindre stjerneskudd, men også større biter på atskillige kilo, som later til å være tilfellet her. Også i fjor registrerte nettverket en kraftig tauride.

Sørlig tauride sett fra Larvik

Se egen rapport for flere bilder og videoer.

Er det uenighet om meteorittnedfall er mulig?

NRK har i dag et par saker der Bjørn Sørheim mener at noe meteorittnedfall natt til søndag er umulig fordi meteoren skal ha hatt en inngangshastighet på ca. 60 km/s. Den første artikkelen synes å skyldes en misforståelse eller feilsitering gjort av journalisten. Sørheim mente meteoren måtte ha hatt en hastighet på 50 – 60 km/s og astronom Vegard Rekaa i meteornettverket opplyste at den hadde en hastighet på 50 000 – 60 000 km/t, som av journalisten blei oppfatta som samme hastighet. Av en meteor som treffer i atmosfæren i 50 – 60 km/s overlever ingenting, så det kunne derfor synes som om Sørheim hadde ei sak. Men det er naturligvis 3600 sekund i en time, ikke 1000, noe som journalisten seinere fikk korrigere. I neste artikkel får vi vite at det er en «meteorittkrangel i astronomimiljøet». Vi er bare kjent med Sørheims kritikk, som også opplyser at han «i dette tilfellet har valgt å ikke studere utregningene fra Norsk meteornettverk». Vi har på våre nettsider gjort tilgjengelig alt datagrunnlag som skal til for å reprodusere våre resultat eller påvise feil. Dette lå tilgjengelig alt få timer etter at meteoren falt. Vi har lagt til rette for at alle skal kunne gjøre sine egne vurderinger, men det må da forventes at de ser på faktiske data og ikke baserer dem på antakelser.

Uenigheten går altså på inngangshastigheten, der vi har vidt ulike verdier. Vi fastholder at hastigheten var 15 km/s (54 000 km/t). Dette har vi solide data for å hevde, og dette er en svært gunstig hastighet for meteorittnedfall. Vi baserer dette på videoopptak fra flere gunstig plasserte kameraer som alle er godt kaliberte for å gjøre nettopp slike målinger. At meteoren trengte langt ned i atmosfæren (til 24 km over bakken) og skapte en kraftig sjokkbølge er også gode indikatorer, samt vitnebeskrivelser av fragmentering og mange fotografi av røyksporet. Videre kan vi legge til at meteoren hadde et relativt bratt fall som mange tusen vitner kan bekrefte, men likevel brukte meteoren fem og et halvt sekund på ferda. Var hastigheten 60 km/s, ville den har forsvunnet i et enormt lysglimt langt oppe i atmosfæren på under sekundet. At meteoren hadde en hastighet langt under 60 km/s er åpenbart på videoene allerede før noen beregninger gjøres.

Sørheims argumentasjon synes å være at meteoren kom fra en østlig retning (nordøst), altså fra morgensida slik at jorda «frontkolliderer» med meteoroiden. Han viser også til meteorsvermen perseidene, som har begynt å bli aktiv nå og treffer jorda i en hastighet på nesten 60 km/s. En mulig misforståelse er at for at vi skal få sammenstøt opp mot 60 – 70 km/s (72 km/s er teoretisk maksimum), må jorda nettopp frontkollidere, men dette betyr på ingen måte at vi ikke kan ha langsommere meteorer fra denne retningen. Foruten at hastigheten utelukker noen sammenheng med perseidene, viser beregningene at meteorens radiant ikke ligger i Perseus, men i Cassiopeia.

Vi skal likevel ikke ha urealistiske håp om at meteoritter blir funnet. Det er ikke fordi hastigheten var stor, men fordi søkeområdet er stort og vanskelig, mens meteorittene er små eller få og kan ha gått tapt i myrer eller vann. Dette har vi ikke lagt skjul på, og det vil alle som forsøker å søke i området forstå. Det beste håpet for at noe blir funnet ligger i at mange ser. Og meteorittjakt er uansett et ypperlig påskudd til å ta seg en tur i et flott terreng med fin utsikt over Lierdalen! Denne meteoren har for mange vært et syn de antakelig bare ser en gang i livet, og skulle noen finne hva som falt ned, blir det prikken over i-en.

Radarobservasjon av tauriden

Den nye kamerastasjonen i Skibotn gir en mulighet til å sammenlikne visuelle observasjoner og radarobservasjoner av meteorer, og allerede under et døgn etter at stasjonen var satt i drift, kom den første muligheten. Den flotte nordlige tauriden 4. desember blei observert både med kameraene og med radar som er i stand til å registrere plasmasporet etter meteoren. Juha Vierinen ved Universitetet i Tromsø har gjort en analyse av radardata og oppsummert funn.

Flott nordlig tauride sett i Troms og Finnmark

Klokka 14:30 den 4. desember fikk mange i Troms og Finnmark se ei flott ildkule fare over himmelen. Meteornettverket har registrert den fra Sørreisa og Skibotn og ut fra dette kan vi si at den tilhører meteorsvermen nordlige taurider. Denne svermen settes i sammenheng med kometen Encke. Både Encke og tauridene har antakelig tilhørt en større komet som har gått i oppløsning. Tauridene kan ses gjennom hele november og tidlig desember, mest som vanlige stjerneskudd skapt av biter på få gram, men av og til kan større biter skape ildkuler på himmelen, og i dette tilfellet var ildkula sjeldent flott. Den har truffet atmosfæren i en hastighet på 29 km/s (ca. 100.000 km/t) i en slak vinkel. Biten kan ha vært flere titalls kilo stor og lyste like sterkt som fullmånen før den gikk helt i oppløsning etter 7 sekund ca. 60 km over bakken. Ingenting har falt ned på bakken. Klikk på bildet under for å se video fra Skibotn og Sørreisa.

Tauride
(Video: Norsk meteornettverk/Universitetet i Tromsø/Ketil Vegum)

Stasjonen i Skibotn drives i samarbeid med Universitetet i Tromsø og kom i full drift kvelden før. Stasjonen i Sørreisa drives i samarbeid med Ketil Vegum.

Leonidene er her

Leonidene er en av årets bedre meteorsvermer som topper seg rundt 17. november. De kan ses om svært raske, ofte kraftige stjerneskudd. De farer over himmelen i sjelden mer enn et halv sekund, men kan etterlate seg en etterglød. I Norge kan de være best å se rundt midnatt, ikke så lenge etter at radianten står opp, da de kommer fra øst mot vest og kan lage relativt lange spor. Bildet under viser en leonide fotografert fra Kristiansand natt til 16. november.

Leonide

Årets geminider

Meteorsvermen geminidene er mest aktiv rundt 13. desember og er nå avtakende. Denne svermen er normalt den sikreste i den forstand at den hvert år gir mange flotte stjerneskudd og ildkuler. I Norge bidrar de mørke dagene til at mange kan observeres, men været spiller ikke alltid på lag. Over det meste av landet har det vært vekslende forhold, men indre og høgereliggende områder på Østlandet har hatt relativt gode forhold. Ved Solobservatoriet på Harestua har vi de siste dagene registrert flere titalls meteorer — også i Sørreisa har det blitt mange registreringer — men andre nærliggende stasjoner hadde ikke like godt vær, så de fleste meteorene kunne ikke peiles. I tillegg har vi i løpet av de siste dagene mottatt mange rapporter om ildkuler som utvilsomt har tilhørt geminidene.

Bildet under er tatt fra Oslo og denne geminiden fikk vi også fotografert fra Kristiansand, Harestua og Gran slik at den kunne peiles.

Geminide
(Foto: Steinar Midtskogen/Norsk meteornettverk)

Perseidene

Perseidene er en årlig meteorsverm som bruker å gi lyssterke stjerneskudd. De er raske og kortvarige, men spesielt for dem er at de kan eksplodere i et stort lysglimt som kan lyse opp hele himmelen. Dessverre er ikke denne meteorsvermen så gunstig i Norge fordi vi ennå har lyse netter.

Perseidene kan best observeres fra slutten av juli til midten av august med en topp rundt 12. august. Et godt eksempel på hvor kraftig perseidene kan lyse, er denne perseiden som gikk nesten rett over Oslo klokka 23:26:30 den 1. august:

Perseide

denne videoen kan en også se hvor kraftig ettergløden var. Den var synlig i minst et halvt minutt. En video er også lagt ut på YouTube som viser et videre utsnitt av himmelen og at glimtet lager en halo som skyldes iskrystaller i atmosfæren. Det var for øvrig også lysende nattskyer denne natta.

Nytt kamera i Sørreisa

Meteornettverket inkluderer nå et nytt kamera i Sørreisa i Troms, og dermed har nettverket endelig også dekning i deler av nord-Norge. Kameraet eies og drives av Ketil Vegum. Det dekker sørhimmelen sett fra Sørreisa, som er ei gunstig plassering fordi det har overlapp med et kamera i Abisko tilhørende det svenske meteornettverket. Kameraet rakk akkurat å bli operativt før geminidene og har de to siste nettene registrert flere meteorer tilhørende denne meteorsvermen. Geminidene vil være på det mest aktive i dag og fram til i morgen, men været samarbeider dessverre ikke i år.

Kameraets posisjon på 69°N er dessuten midt i smørøyet for nordlys. Bildet og videoen under (klikk på bildet) er en smakebit på hva kameraet kan levere. Det er en geminide fotografert klokka 19:54 den 12. desember med dansende nordlys som bakteppe.

Geminide
(Foto/video: Ketil Vegum / Norsk meteornettverk)

Sørlig tauride lyste opp Østlandet

Klokka 03:12 i natt lyste en meteor tilhørende svermen de sørlige tauridene opp himmelen over Østlandet. Lyset var like sterkt som flere fullmåner. Eksplosjonen skjedde ca. 80 km over bakken og meteoren brant fullstendig opp.

sørlig tauride
(Foto/video: Steinar Midtskogen / Norsk meteornettverk)

Klikk på bildet for en video. Bildet og videoen er tatt opp i Oslo. For flere bilder og videoer se en egen rapport.

Årets perseider

Meteorsvermen perseidene hadde sin topp 12. – 13. august. Været natt til den 13. var godt helt sør i Kristiansand, mens det var grått og regn lenger nord. Men natt til den 14. var været også godt over Østlandet. Dermed fikk kameraene i Kristiansand flest bilder av perseidene. Også i år gav svermen mange lyssterke stjerneskudd. Under følger et knippe bilder.
Fortsett å lese «Årets perseider»