Se opp! Informasjon om ildkuler observert over Norge. Med nytt fra verden.
En 62 grams meteoritt er funnet ved Voss. Vi har gjort mineralogiske undersøkelser og den er nå klassifisert som en steinmeteoritt av typen L6 (relativt lite jern og mye varmeomvandlet). Den har ligget på jordoverflaten i ca 15-20 år, og er litt preget av det utvendig men fin innvendig. Den kan ses på Naturhistorisk museum i Oslo når det nye museet åpner i midten av maimåned. Det blir et arrangement i Voss kulturhus tirsdag 29. mars klokka 19:00 med foredrag av Morten Bilet. Gratis adgang.
I 2013 fant Terje Fjeldheim en 4,5 kg stor meteoritt i Setesdalsheiene. Han har nylig skrevet om hvordan han fant den og om alt det som skjedde etterpå. Les hele fortellinga her.
NRK Ekko samfunnspodden har blitt med Norsk meteornettverk til Solobservatoriet på Harestua for å snakke om meteoritter. Der avsløres det også en hemmelighet. Hør programmet her.
Klokka 18:09 den 30. januar observerte mange i sør-Norge ei flott ildkule som var synlig i ca. 7 sekund og som på det sterkeste lyste nesten like kraftig som fullmånen enkelte steder. Den gikk i østlig retning over Risør og delte seg i flere biter. Vi har registrert den med flere kameraer og vi ser at dette dreier seg om et objekt med opphav i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, som er det mest vanlige for slike meteorer. Det har truffet jorda med en hastighet på ca. 15 km/s eller i overkant av 50.000 km/t. Antakelig har det hatt en masse på noen få kg og det er sannsynlig at mindre biter av dette har overlevd gjennom atmosfæren, men disse har falt i havet øst for Risør.
(Foto/video: Norsk meteornettverk/Deep Sky Exploration)
Kart: Ildkulas bane er markert med blå pil
For flere detaljer om denne ildkula se egen rapport.
Et kraftig lys kunne ses fare over himmelen klokka 18:50 julaften. Våre kameraer viser at noe suste gjennom lufta med en hastighet på rundt 15 km/s like utafor kysten av Eigersund, sist observert 23 km over havet. Gitt tidspunktet må vi gå ut fra at det dreier seg om julenissen. Bilder og videoer i egen rapport. God jul fra Norsk meteornettverk!
Foto/video: Observasjon fra Kristiansand
Eirik Newth la allerede 26. juli ut en video på Youtube om meteoren over Lier natt til 25. juli, der han på en god måte forklarer og svarer på spørsmål. Vi kan trygt anbefale alle å se denne videoen. Den 26. juli var mange ting enda uvisst om meteoren, men alt Eirik forteller gjelder fortsatt bortsett fra at vi nå veit mer presist hvor meteoren falt og hvor meteoritter kan forventes ligge.
Vi minner også om at vi har begynt innsamlingsaksjon for blant annet bøte på kapasitetsutfordringene vi har ved slike hendelser. Vi er i dag for dårlig i stand til å nå ut med informasjon ved slike hendelser, slik Eirik nevner. Vi er ikke helt i mål, men godt på veg til å få midler til oppgraderinger både gjennom denne aksjonen og fra personer som har tatt direkte kontakt!
NRK har i dag et par saker der Bjørn Sørheim mener at noe meteorittnedfall natt til søndag er umulig fordi meteoren skal ha hatt en inngangshastighet på ca. 60 km/s. Den første artikkelen synes å skyldes en misforståelse eller feilsitering gjort av journalisten. Sørheim mente meteoren måtte ha hatt en hastighet på 50 – 60 km/s og astronom Vegard Rekaa i meteornettverket opplyste at den hadde en hastighet på 50 000 – 60 000 km/t, som av journalisten blei oppfatta som samme hastighet. Av en meteor som treffer i atmosfæren i 50 – 60 km/s overlever ingenting, så det kunne derfor synes som om Sørheim hadde ei sak. Men det er naturligvis 3600 sekund i en time, ikke 1000, noe som journalisten seinere fikk korrigere. I neste artikkel får vi vite at det er en «meteorittkrangel i astronomimiljøet». Vi er bare kjent med Sørheims kritikk, som også opplyser at han «i dette tilfellet har valgt å ikke studere utregningene fra Norsk meteornettverk». Vi har på våre nettsider gjort tilgjengelig alt datagrunnlag som skal til for å reprodusere våre resultat eller påvise feil. Dette lå tilgjengelig alt få timer etter at meteoren falt. Vi har lagt til rette for at alle skal kunne gjøre sine egne vurderinger, men det må da forventes at de ser på faktiske data og ikke baserer dem på antakelser.
Uenigheten går altså på inngangshastigheten, der vi har vidt ulike verdier. Vi fastholder at hastigheten var 15 km/s (54 000 km/t). Dette har vi solide data for å hevde, og dette er en svært gunstig hastighet for meteorittnedfall. Vi baserer dette på videoopptak fra flere gunstig plasserte kameraer som alle er godt kaliberte for å gjøre nettopp slike målinger. At meteoren trengte langt ned i atmosfæren (til 24 km over bakken) og skapte en kraftig sjokkbølge er også gode indikatorer, samt vitnebeskrivelser av fragmentering og mange fotografi av røyksporet. Videre kan vi legge til at meteoren hadde et relativt bratt fall som mange tusen vitner kan bekrefte, men likevel brukte meteoren fem og et halvt sekund på ferda. Var hastigheten 60 km/s, ville den har forsvunnet i et enormt lysglimt langt oppe i atmosfæren på under sekundet. At meteoren hadde en hastighet langt under 60 km/s er åpenbart på videoene allerede før noen beregninger gjøres.
Sørheims argumentasjon synes å være at meteoren kom fra en østlig retning (nordøst), altså fra morgensida slik at jorda «frontkolliderer» med meteoroiden. Han viser også til meteorsvermen perseidene, som har begynt å bli aktiv nå og treffer jorda i en hastighet på nesten 60 km/s. En mulig misforståelse er at for at vi skal få sammenstøt opp mot 60 – 70 km/s (72 km/s er teoretisk maksimum), må jorda nettopp frontkollidere, men dette betyr på ingen måte at vi ikke kan ha langsommere meteorer fra denne retningen. Foruten at hastigheten utelukker noen sammenheng med perseidene, viser beregningene at meteorens radiant ikke ligger i Perseus, men i Cassiopeia.
Vi skal likevel ikke ha urealistiske håp om at meteoritter blir funnet. Det er ikke fordi hastigheten var stor, men fordi søkeområdet er stort og vanskelig, mens meteorittene er små eller få og kan ha gått tapt i myrer eller vann. Dette har vi ikke lagt skjul på, og det vil alle som forsøker å søke i området forstå. Det beste håpet for at noe blir funnet ligger i at mange ser. Og meteorittjakt er uansett et ypperlig påskudd til å ta seg en tur i et flott terreng med fin utsikt over Lierdalen! Denne meteoren har for mange vært et syn de antakelig bare ser en gang i livet, og skulle noen finne hva som falt ned, blir det prikken over i-en.
Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over sørlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen vært stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsområde for meteoritter, Finnemarka vest i Lier kommune, noe som NORSARs uavhengige seismiske registreringer også viste, men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt område som det er utfordrende å søke i. Det er derfor av stor betydning å sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for å finne det mest sannsynlige nedfallsområdet. Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 km² ned til 3 km², vil 97% av jobben være gjort. Også 3 km² er et meget betydelig område, men slik er det med meteorittnedfall. Meteorer faller oftest skrått ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort område.
I dette tilfellet har vi hatt gode videoopptak. Norsk meteornettverks kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren. Dette er kalibrerte kameraer slik at vi får ut retningene til meteoren fra hvert sted, men for best nøyaktighet må disse kalibreringene kontrolleres. Det gjøres mot stjernehimmelen, og det er utfordrende i den lyse julinatta der bare de klareste stjernene synes. Dessuten har den voldsomme lysstyrken til meteoren gjort at vi ikke kan følge hele banen rett og slett fordi det blendende lyset gir overeksponeringer. Røyksporet som meteoren etterlot seg, har også vært til hjelp, slik at vi med noenlunde sikkerhet kjenner til meteorens presise bane gjennom atmosfæren. Denne lyse delen av fallet ender imidlertid 24 km over bakken. Under dette vil rester av meteoren fortsatt falle og bremse raskt opp før de ender i fritt fall og treffer bakken 1 – 3 minutt seinere. Under denne «mørke» delen av fallet vil fallstedet avhenge av størrelsen på disse restene og vind. Estimatet for nedfallsområdet baserer seg derfor på antakelser om fragmentering, inngangsmasse, egenvekt og vindmodeller, alt forbundet med usikkerheter. Til dette arbeidet har Eric Stempels ved Uppsala universitet og det svenske meteornettverket gitt avgjørende hjelp. Vi velger nå å publisere et kart som viser det vi anser som det mest sannsynlige nedfallsområdet:
Fortsett å lese «Hvor ligger meteorittene i Lier?»
En uvanlig stor meteor var i natt synlig over store deler av sørlige Skandinavia og gav et kraftig lysglimt over Østlandet. Mange hørte også en buldrende lyd etterpå. Meteoren kom til syne klokka 01:08:47 natt til 25. juli og var synlig i ca. 5 sekund. Bildet under viser ildkula sett fra Oslo idet den er i ferd med å slokne.
Vi vil utover dagen jobbe med å analysere videoer for å slå fast hvor meteoren falt og hvor den kom fra. Foreløpige beregninger tyder på at den falt over Finnemarka mellom Modum og Lier, og at det er mulig at deler har falt ned til bakken som meteoritter.
Bilder, videoer og beregninger er å finne på rapportsida for denne meteoren. Merk at alle beregninger er foreløpige.
Oppdatering 2021-07-25 22:32:
Medieinteressen har i dag vært enorm med stor pågang fra innland og utland, og mye av dagen har gått med til betjene presse. Men flere videoer er nå gjennomgått og analysert. Videoene viser at meteoren kom først til syne 90 km over Kjerkeberget i Nordmarka nord for Oslo og gikk i en sørvestlig retning over Sollihøgda og Holsfjorden der den begynte å fragmentere i flere lysglimt og slokna ca. 23 km over bakken 5 km vest for Sylling. Flere fragment kan ha fortsatt videre sørøstover inn i Finnemarka vest i Lier, men den nøyaktige banen videre påvirkes av vindforhold som vi ennå ikke har undersøkt. Usikkerheter i videopeilingene kan også gi avvik fra faktisk bane på noen få km.
Fortsett å lese «Kraftig ildkule i natt»
Klokka 22:50 i kveld 29. mai har mange lengst sør i landet observert ei kraftig ildkule på himmelen. Den er registrert av våre kameraer i Oslo, Larvik og Kristiansand. Bildene derfra viser at den kom sørfra og gikk rett over Kristiansand. Det er foreløpig uklart om ildkula brant helt opp eller kan ha gitt meteoritter på bakken. Eventuelle meteoritter antas å være små og ha falt ned mellom Kristiansand og Vennesla.
Vi setter pris på å få beskrivelser av ildkula via vårt rapporteringsskjema. Av spesiell interesse er opplysninger om fragmentering, lyd og tidsforsinkelse mellom lyset og lyden.
(Foto/video: Norsk meteornettverk/Astronomiforeningen i Agder)
Flere opplysninger om ildkula fins på rapportsida for denne ildkula.