Flott ildkule over Østlandet 7. november

Klokka 22:45 den 7. november fikk mange på Østlandet se ei flott ildkule som delte seg opp i mindre deler, her sett på nordhimmelen fra Larvik:

Ildkule
(Foto/video: Norsk meteornettverk / Deep Sky Exploration)

Den var synlig i hele 9 sekund og vi fikk den på video også fra Oslo og Gaustatoppen, noe som gjør at vi har kunnet bestemme banen presist. Den kom til syne 81 km over Finnemarka mellom Lier og Modum, der den hadde en hastighet på 12,7 km/s i en vinkel på 29°. Den gikk i nordøstlig retning og slokna som flere biter 31 km over Minnesund. Flere har meldt om et drønn et par minutt etterpå, og denne lyden er også registrert av NORSARs infralydarray på Løten. Mest sannsynlig har biter falt helt ned til bakken som meteoritter, men disse vil være små. Vi anser et område i nærheten av Trautskogen som det mest sannsynlige fallområdet. Objektet som traff jorda kan ha hatt en masse på 5 – 10 kg og bare 50 – 200 gram totalt vil ha nådd bakken. Dette betyr at meteorittene vil bare være noen få cm i diameter og vil være vanskelig å finne, dels fordi de lett skjuler seg i skogsterreng, og dels fordi objektet har kommet inn i en relativt spiss vinkel, og det er vanskelig å si hvor langt nordøstover fragmenta har falt og hvordan vind har påvirka fallet.

Flere bilder og videoer ligger på rapportsida for denne meteoren. På samme dag og nesten samme tidspunkt på kvelden i 2022 falt en uvanlig stor bolide over Sverige, som førte til funn at en 14 kg stor jernmeteoritt. Det er imidlertid ingen sammenheng med fallet ved Trautskogen.

Flott ildkule over sør-Norge i natt

Klokka 02 i natt 6. juni kunne ei flott ildkule ses over store deler av sør-Norge. Den kom til syne over havet mellom Kristiansand og Skagen og gikk nordover i en lav vinkelt før den gikk i oppløsning muligens ca. 45 km over Hallingdal 13 sekund seinere. Antakelig dreier det seg om en stein på størrelse med en fotball som kommer fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter som traff jordatmosfæren med en fart på ca. 27 km/s. Våre kameraobservasjoner tyder på at den gikk helt i oppløsning og at det er lite sannsynlig at noe falt helt ned til bakken som meteoritter.

Se egen rapportside for bilder, videoer og ytterligere informasjon.

Ildkula sett fra Gaustadtoppen
Foto: Ildkula sett fra Gaustadtoppen. Klikk på bildet for å se en video.

Ny meteoritt funnet i Norge

En 62 grams meteoritt er funnet ved Voss. Vi har gjort mineralogiske undersøkelser og den er nå klassifisert som en steinmeteoritt av typen L6 (relativt lite jern og mye varmeomvandlet). Den har ligget på jordoverflaten i ca 15-20 år, og er litt preget av det utvendig men fin innvendig. Den kan ses på Naturhistorisk museum i Oslo når det nye museet åpner i midten av maimåned. Det blir et arrangement i Voss kulturhus tirsdag 29. mars klokka 19:00 med foredrag av Morten Bilet. Gratis adgang.

Voss-meteoritten

Flott meteor synlig over sør-Norge

Klokka 18:09 den 30. januar observerte mange i sør-Norge ei flott ildkule som var synlig i ca. 7 sekund og som på det sterkeste lyste nesten like kraftig som fullmånen enkelte steder. Den gikk i østlig retning over Risør og delte seg i flere biter. Vi har registrert den med flere kameraer og vi ser at dette dreier seg om et objekt med opphav i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, som er det mest vanlige for slike meteorer. Det har truffet jorda med en hastighet på ca. 15 km/s eller i overkant av 50.000 km/t. Antakelig har det hatt en masse på noen få kg og det er sannsynlig at mindre biter av dette har overlevd gjennom atmosfæren, men disse har falt i havet øst for Risør.

Ildkule
(Foto/video: Norsk meteornettverk/Deep Sky Exploration)

Kart
Kart: Ildkulas bane er markert med blå pil

For flere detaljer om denne ildkula se egen rapport.

Julenissen observert ved Eigersund!

Et kraftig lys kunne ses fare over himmelen klokka 18:50 julaften. Våre kameraer viser at noe suste gjennom lufta med en hastighet på rundt 15 km/s like utafor kysten av Eigersund, sist observert 23 km over havet. Gitt tidspunktet må vi gå ut fra at det dreier seg om julenissen. Bilder og videoer i egen rapport. God jul fra Norsk meteornettverk!

Julenissen
Foto/video: Observasjon fra Kristiansand

Eirik Newth om Lier-meteoren

Eirik Newth la allerede 26. juli ut en video på Youtube om meteoren over Lier natt til 25. juli, der han på en god måte forklarer og svarer på spørsmål. Vi kan trygt anbefale alle å se denne videoen. Den 26. juli var mange ting enda uvisst om meteoren, men alt Eirik forteller gjelder fortsatt bortsett fra at vi nå veit mer presist hvor meteoren falt og hvor meteoritter kan forventes ligge.

Vi minner også om at vi har begynt innsamlingsaksjon for blant annet bøte på kapasitetsutfordringene vi har ved slike hendelser. Vi er i dag for dårlig i stand til å nå ut med informasjon ved slike hendelser, slik Eirik nevner. Vi er ikke helt i mål, men godt på veg til å få midler til oppgraderinger både gjennom denne aksjonen og fra personer som har tatt direkte kontakt!

Er det uenighet om meteorittnedfall er mulig?

NRK har i dag et par saker der Bjørn Sørheim mener at noe meteorittnedfall natt til søndag er umulig fordi meteoren skal ha hatt en inngangshastighet på ca. 60 km/s. Den første artikkelen synes å skyldes en misforståelse eller feilsitering gjort av journalisten. Sørheim mente meteoren måtte ha hatt en hastighet på 50 – 60 km/s og astronom Vegard Rekaa i meteornettverket opplyste at den hadde en hastighet på 50 000 – 60 000 km/t, som av journalisten blei oppfatta som samme hastighet. Av en meteor som treffer i atmosfæren i 50 – 60 km/s overlever ingenting, så det kunne derfor synes som om Sørheim hadde ei sak. Men det er naturligvis 3600 sekund i en time, ikke 1000, noe som journalisten seinere fikk korrigere. I neste artikkel får vi vite at det er en «meteorittkrangel i astronomimiljøet». Vi er bare kjent med Sørheims kritikk, som også opplyser at han «i dette tilfellet har valgt å ikke studere utregningene fra Norsk meteornettverk». Vi har på våre nettsider gjort tilgjengelig alt datagrunnlag som skal til for å reprodusere våre resultat eller påvise feil. Dette lå tilgjengelig alt få timer etter at meteoren falt. Vi har lagt til rette for at alle skal kunne gjøre sine egne vurderinger, men det må da forventes at de ser på faktiske data og ikke baserer dem på antakelser.

Uenigheten går altså på inngangshastigheten, der vi har vidt ulike verdier. Vi fastholder at hastigheten var 15 km/s (54 000 km/t). Dette har vi solide data for å hevde, og dette er en svært gunstig hastighet for meteorittnedfall. Vi baserer dette på videoopptak fra flere gunstig plasserte kameraer som alle er godt kaliberte for å gjøre nettopp slike målinger. At meteoren trengte langt ned i atmosfæren (til 24 km over bakken) og skapte en kraftig sjokkbølge er også gode indikatorer, samt vitnebeskrivelser av fragmentering og mange fotografi av røyksporet. Videre kan vi legge til at meteoren hadde et relativt bratt fall som mange tusen vitner kan bekrefte, men likevel brukte meteoren fem og et halvt sekund på ferda. Var hastigheten 60 km/s, ville den har forsvunnet i et enormt lysglimt langt oppe i atmosfæren på under sekundet. At meteoren hadde en hastighet langt under 60 km/s er åpenbart på videoene allerede før noen beregninger gjøres.

Sørheims argumentasjon synes å være at meteoren kom fra en østlig retning (nordøst), altså fra morgensida slik at jorda «frontkolliderer» med meteoroiden. Han viser også til meteorsvermen perseidene, som har begynt å bli aktiv nå og treffer jorda i en hastighet på nesten 60 km/s. En mulig misforståelse er at for at vi skal få sammenstøt opp mot 60 – 70 km/s (72 km/s er teoretisk maksimum), må jorda nettopp frontkollidere, men dette betyr på ingen måte at vi ikke kan ha langsommere meteorer fra denne retningen. Foruten at hastigheten utelukker noen sammenheng med perseidene, viser beregningene at meteorens radiant ikke ligger i Perseus, men i Cassiopeia.

Vi skal likevel ikke ha urealistiske håp om at meteoritter blir funnet. Det er ikke fordi hastigheten var stor, men fordi søkeområdet er stort og vanskelig, mens meteorittene er små eller få og kan ha gått tapt i myrer eller vann. Dette har vi ikke lagt skjul på, og det vil alle som forsøker å søke i området forstå. Det beste håpet for at noe blir funnet ligger i at mange ser. Og meteorittjakt er uansett et ypperlig påskudd til å ta seg en tur i et flott terreng med fin utsikt over Lierdalen! Denne meteoren har for mange vært et syn de antakelig bare ser en gang i livet, og skulle noen finne hva som falt ned, blir det prikken over i-en.

Hvor ligger meteorittene i Lier?

Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over sørlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen vært stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsområde for meteoritter, Finnemarka vest i Lier kommune, noe som NORSARs uavhengige seismiske registreringer også viste, men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt område som det er utfordrende å søke i. Det er derfor av stor betydning å sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for å finne det mest sannsynlige nedfallsområdet. Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 km² ned til 3 km², vil 97% av jobben være gjort. Også 3 km² er et meget betydelig område, men slik er det med meteorittnedfall. Meteorer faller oftest skrått ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort område.

I dette tilfellet har vi hatt gode videoopptak. Norsk meteornettverks kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren. Dette er kalibrerte kameraer slik at vi får ut retningene til meteoren fra hvert sted, men for best nøyaktighet må disse kalibreringene kontrolleres. Det gjøres mot stjernehimmelen, og det er utfordrende i den lyse julinatta der bare de klareste stjernene synes. Dessuten har den voldsomme lysstyrken til meteoren gjort at vi ikke kan følge hele banen rett og slett fordi det blendende lyset gir overeksponeringer. Røyksporet som meteoren etterlot seg, har også vært til hjelp, slik at vi med noenlunde sikkerhet kjenner til meteorens presise bane gjennom atmosfæren. Denne lyse delen av fallet ender imidlertid 24 km over bakken. Under dette vil rester av meteoren fortsatt falle og bremse raskt opp før de ender i fritt fall og treffer bakken 1 – 3 minutt seinere. Under denne «mørke» delen av fallet vil fallstedet avhenge av størrelsen på disse restene og vind. Estimatet for nedfallsområdet baserer seg derfor på antakelser om fragmentering, inngangsmasse, egenvekt og vindmodeller, alt forbundet med usikkerheter. Til dette arbeidet har Eric Stempels ved Uppsala universitet og det svenske meteornettverket gitt avgjørende hjelp. Vi velger nå å publisere et kart som viser det vi anser som det mest sannsynlige nedfallsområdet:
Fortsett å lese «Hvor ligger meteorittene i Lier?»