Søndag 9. juni fant Terje Fjeldheim Norges 16. meteoritt mens han var på fisketur i Setesdalsheiene i Valle kommune. Den lå i ei torvmyr og Terje som er geolog, forstod straks hva han hadde funnet. I dag, 14. juni, tok han steinen med til Naturhistorisk museum og fikk en bekreftelse på at det virkelig er en meteoritt. Det er en kondritt (steinmeteoritt), foreløpig antatt å være en H-kondritt, men endelig bestemmelse gjenstår. Den delte seg i to da den traff bakken. De to bitene veier 3637 og 829 gram, totalt 4466 gram.
(Foto: Terje Fjeldheim)
Meteoritten bærer ikke preg av å ha ligget i terrenget i mange år. I fjor var det uvanlig mange observasjoner av kraftige meteorer over sør-Norge, spesielt i februar og mars, og vi har gjort en foreløpig analyse av om det kan være en av disse. I så fall vil det være den første meteoritten funnet i Norge som det eksisterer bilder av som meteor. Bilder og video vil også gi verdifull informasjon om banen og meteorittens opphav.
Mest kjent er meteorittene som falt ned i Oslo tidlig i mars i fjor. Det fins ingen observasjoner av dette fallet, og det har antakelig skjedd mens det har vært lyst og/eller dårlig vær. 7. mars var det uvær med kraftig snøføyke og det ville være vanskelig å høre et brak som normalt følger med et meteornedfall. Men Oslo ligger over 20 mil unna, Oslo-meteorittene hadde en helt annen retning og kondritt-typen later til å være en annen, så vi kan med fullstendig sikkerhet utelukke noen sammenheng her.
Mye omtalt er ildkula som lyste opp et område med ca. 10 mils radius rundt Norefjell 1. mars. Mange i området kunne høre et drønn i etterkant. Også i Oslo synes lyden å ha blitt registrert med seismisk utstyr. Til NTB forteller Knut Jørgen Røed Ødegaard at det er svært sannsynlig at meteoritten funnet i Valle stammer fra ildkula sett 1. mars. Rett nok ligger funnstedet i forlengelsen av retningen som denne ildkula kom i, men av både vitnebeskrivelser om kraftig lyd, av videoopptak og mulige seismiske registreringer veit vi at den befant seg ca. 25 km over Sigdals-området, ca. 170 km fra funnstedet, da eventuelle overlevende rester gikk over i den mørke fasen. I denne fasen bremses meteoren raskt ned til subsonisk fart på grunn av den store luftmotstanden. Det er ingen mulighet for at en meteoritt kan ha fortsatt så langt som 170 km. Vinkelen skulle i så fall være spissere enn 10°.
Også 5. mars lyste himmelen opp av ei ildkule. En grov analyse av denne peker mot at den kom til syne ca. 85 km over Tjøme (mest usikkert, kanskje litt lavere og mer mot sørvest) og falt bratt ned vestover og endte ca. 42 km over Drangedal. Farten synes å ha vært i overkant av 20 km/s. Retningen er god mot funnstedet, men en avstand på 100 km utelukker noen sammenheng. Usikkerheten for posisjonene er stor, men om den har vært i nærheten av funnstedet, har den ikke lyst langt nok ned mot bakken til at det kan ha blitt noe nedfall.
Ikke nok med dette, like over midnatt 14. mars falt det enda ei ildkule, og denne gav et så stort brak at hus begynte å riste og vekte befolkningen i Vrådal. Slike drønn er en god indikasjon på at det kan ha falt ned meteoritter. Men avstanden til funnstedet er 75 km og nok en gang blir dette for langt. Dessuten stemmer ikke retningen.
Kan dette ha vært meteoritten funnet i Valle? (Foto: Steinar Midtskogen)
Men blant alle disse observasjonene i fjor vinter har vi en som er svært interessant: 3. februar klokka 07:17:31, midt i morgenrushet, slik at mange så denne. En video av denne fra Voksenlia i Oslo viser at den har kommet nesten rett mot (eller bort fra) Oslo. Retningen er mer eller mindre rett mot funnstedet. Med bare litt velvilje synes funnstedet å ligge helt i utkanten av usikkerhetsområdet. Vi har imidlertid ikke ennå fått oppgitt presist funnsted.
Usikkerhetssone ut fra videoopptak fra Oslo, samt markering av antatt funnsted og at mest sannsynlige nedfallssted basert på peilinger fra Oslo og Klokkerholm.
Den samme ildkula er også fotografert fra to ulike steder i Danmark, fra Jels og Klokkerholm med best sikkerhet fra Klokkerholm, og disse bildene viser at den har hatt kurs mot nordøst. Det er fra Anton Sørensen vi har fått tilsendt disse bildene samt peilinger. Når alle peilinger sammenholdes, får vi at ildkula har forsvunnet ca. 30 km over Kvifjorden, ca. 30 km fra funnstedet. Også dette er litt langt unna og det gir rom for noe tvil. Men denne ildkula er den desidert beste kandidaten og det er foreløpig vanskelig å avskrive den. Det er over 200 km til Oslo og over 250 km til observasjonsstedene i Danmark, så en viss usikkerhet er uunngåelig. Hastigheten kan ha vært uvanlig lav, kanskje så lav som 13 km/s, som er meget lovende for nedfall. Det må også understrekes at de færreste ildkuler kan fotograferes. I noe over halvparten av tida er det for lyst og i noe over halvparten av tida det er mørkt nok, er det for mye skyer. Så sjansen for å kunne observere noe er neppe over 20%. Det er dermed ikke slik at vi kan anta at det fins visuelle observasjoner av det som skulle bli meteoritten.
Dersom det skulle bli funnet flere meteoritter i dette området fra samme nedfall, vil dette styrke eller svekke sannsynligheten for at meteoritten stammer fra ildkula 3. februar avhengig av om alle funn blir gjort langs ei linje som sammenfaller med retningen kjent fra bildene.
Terje Fjeldheim med meteoritten (foto: Hans Erik Foss Amundsen).