av Den 7. november 2020 kunne en uvanlig stor bolide ses over store deler av Skandinavia og kameraene til Norsk meteornettverk gav viktige data om hvor boliden falt og hvor den mulige meteoritter ville ligge. Den 5. desember blei det funnet en 14 kg jernmeteoritt i området som hadde blitt pekt ut. Finnerne deponerte funnet hos Naturhistoriska riksmuseet og en konflikt med grunneieren der meteoritten blei funnet, oppstod. Eierskapet til meteoritten har gått gjennom flere rettsinstanser, først i Tingsrätten, så i Hovrätten og til slutt Høgsta domstolen, og det har til og med blitt produsert en dokumentar om meteoritten. Finnerne fikk i første runde tilkjent eierskapet, men tapte i ankesaka. Finnerne valgte å ta saka videre til svensk høgsterett som nå etter nesten 5 år har satt et endelig punktum: Meteoritten tilhører finnerne. Hele dommen kan leses her.
Stridens kjerne handler om hvorvidt en nyfallen meteoritt tilhører grunnen den har falt på. Det fins ingenting i lovverket som eksplisitt omtaler meteoritter, så dette har vært et relativt ukjent juridisk terreng, sjøl om visse paralleller kan trekkes til eierskap av andre verdifulle gjenstander som tilføres en eiendom gjennom andre prosesser. Svensk høgsterett har altså kommet til at i dette tilfellet kan meteoritten ikke sies å tilhøre eiendommen. Sentralt er at den i utgangspunktet er eierløs og hadde nylig blitt tilført eiendommen, så dommen utelukker ikke at en meteoritt kan bli en del av en eiendom etter ei viss tid.
I Norge er lovverket også uklart og vi har tidligere omtalt problematikken. Kortversjonen er at finneren kan antakelig tilegne seg mindre meteoritter (som lett kan medbringes uten hjelpemidler) under ellers lovlig ferdsel, og vår oppfatning er at om denne meteoritten hadde blitt funnet i norsk utmark, hadde den tilhørt finnerne. Vi mener imidlertid at lovverket bør endres slik at Naturhistorisk museum aller annen relevant vitenskaplig institusjon får en førsterett til å erverve meteoritter fra finnere.
