Er det uenighet om meteorittnedfall er mulig?

NRK har i dag et par saker der Bjørn Sørheim mener at noe meteorittnedfall natt til søndag er umulig fordi meteoren skal ha hatt en inngangshastighet på ca. 60 km/s. Den første artikkelen synes å skyldes en misforståelse eller feilsitering gjort av journalisten. Sørheim mente meteoren måtte ha hatt en hastighet på 50 – 60 km/s og astronom Vegard Rekaa i meteornettverket opplyste at den hadde en hastighet på 50 000 – 60 000 km/t, som av journalisten blei oppfatta som samme hastighet. Av en meteor som treffer i atmosfæren i 50 – 60 km/s overlever ingenting, så det kunne derfor synes som om Sørheim hadde ei sak. Men det er naturligvis 3600 sekund i en time, ikke 1000, noe som journalisten seinere fikk korrigere. I neste artikkel får vi vite at det er en «meteorittkrangel i astronomimiljøet». Vi er bare kjent med Sørheims kritikk, som også opplyser at han «i dette tilfellet har valgt å ikke studere utregningene fra Norsk meteornettverk». Vi har på våre nettsider gjort tilgjengelig alt datagrunnlag som skal til for å reprodusere våre resultat eller påvise feil. Dette lå tilgjengelig alt få timer etter at meteoren falt. Vi har lagt til rette for at alle skal kunne gjøre sine egne vurderinger, men det må da forventes at de ser på faktiske data og ikke baserer dem på antakelser.

Uenigheten går altså på inngangshastigheten, der vi har vidt ulike verdier. Vi fastholder at hastigheten var 15 km/s (54 000 km/t). Dette har vi solide data for å hevde, og dette er en svært gunstig hastighet for meteorittnedfall. Vi baserer dette på videoopptak fra flere gunstig plasserte kameraer som alle er godt kaliberte for å gjøre nettopp slike målinger. At meteoren trengte langt ned i atmosfæren (til 24 km over bakken) og skapte en kraftig sjokkbølge er også gode indikatorer, samt vitnebeskrivelser av fragmentering og mange fotografi av røyksporet. Videre kan vi legge til at meteoren hadde et relativt bratt fall som mange tusen vitner kan bekrefte, men likevel brukte meteoren fem og et halvt sekund på ferda. Var hastigheten 60 km/s, ville den har forsvunnet i et enormt lysglimt langt oppe i atmosfæren på under sekundet. At meteoren hadde en hastighet langt under 60 km/s er åpenbart på videoene allerede før noen beregninger gjøres.

Sørheims argumentasjon synes å være at meteoren kom fra en østlig retning (nordøst), altså fra morgensida slik at jorda «frontkolliderer» med meteoroiden. Han viser også til meteorsvermen perseidene, som har begynt å bli aktiv nå og treffer jorda i en hastighet på nesten 60 km/s. En mulig misforståelse er at for at vi skal få sammenstøt opp mot 60 – 70 km/s (72 km/s er teoretisk maksimum), må jorda nettopp frontkollidere, men dette betyr på ingen måte at vi ikke kan ha langsommere meteorer fra denne retningen. Foruten at hastigheten utelukker noen sammenheng med perseidene, viser beregningene at meteorens radiant ikke ligger i Perseus, men i Cassiopeia.

Vi skal likevel ikke ha urealistiske håp om at meteoritter blir funnet. Det er ikke fordi hastigheten var stor, men fordi søkeområdet er stort og vanskelig, mens meteorittene er små eller få og kan ha gått tapt i myrer eller vann. Dette har vi ikke lagt skjul på, og det vil alle som forsøker å søke i området forstå. Det beste håpet for at noe blir funnet ligger i at mange ser. Og meteorittjakt er uansett et ypperlig påskudd til å ta seg en tur i et flott terreng med fin utsikt over Lierdalen! Denne meteoren har for mange vært et syn de antakelig bare ser en gang i livet, og skulle noen finne hva som falt ned, blir det prikken over i-en.

«Grefsen-meteoritten» i P4

Det er ingen hemmelighet at det råder en konflikt rundt den såkalte Grefsen-meteoritten, en antatt, men fullstendig uverifisert og dermed uoffisiell del av meteorittene som falt over Oslo i mars 2012, mellom eieren Sannes & Ødegaards Univers på den ene sida og Naturhistorisk museum og det astronomiske fagmiljøet på den andre sida.

31. oktober var konflikten tema i Sytten tretti på P4, der Rune Selbekk representerte museet. Opptaket kan høres her: http://www.p4.no/player/?channel=1&type=podcast&id=581275

Jeg skal ikke gå lengre inn i konflikten her, men nøyer meg med noen mer generelle betraktinger. Knut Jørgen Røed Ødegaard har tross noe varierende presisjon opparbeidd seg stor respekt i fagmiljøet for sine formidlingsevner, men han har i sin karriere havnet i flere konflikter, store og små. Mens det i hvert tilfelle i etterpåklokskapens lys kan påpekes kritikkverdige omstendigheter på begge sider, er det unektelig et mønster i det som skjer. Gjentakelsene med stadig nye parter, situasjoner som normalt ikke oppstår der man prater sammen, peker mot det samme: Han har evner som burde få blomstre, men disse hemmes av samarbeidsproblem som oppstår betydelig oftere enn for folk flest. Når institusjoner eller foreninger blir advart fra flere hold mot å samarbeide med Sannes og Ødegaard, handler det således ikke om sentralt styrt sabotasje, men om velmenende råd fra enkeltpersoner som påpeker en stor risiko.

Pressemelding 24.06.13 Meteoritter – fra ildkuler til et sted nær deg!

 

 

Falt meteoritten på Setesdalsheiene ned 1.mars 2012?

Det er ikke påvist sammenheng mellom meteorittfunnet på Setesdalsheiene og ildkulen observert rundt Norefjell 1. mars 2012 slik det har vært hevdet. Når en meteoroide fra verdensrommet  eksploderer og slutter å gløde faller ikke bitene veldig langt unna. Basert på ildkule observasjonene fra denne dato så er dette alt for langt borte, og ingen av disse kan ha nådd funnstedet. Derimot tyder mye på at en ildkule 3. februar 2012 kan være kilden. Peilinger basert på bilder fra Norge og Danmark plasserer ildkulen bare få kilometer fra funnstedet.

 

Norsk meteornettverk er opprettet for å hjelpe deg til dine meteorittfunn!

På Norsk meteornettverk (http://norskmeteornettverk.no) kan du lese mer om meteoritter, sende inn observasjoner og holde deg oppdatert på meteorer som er observert.

 

Norsk meteornettverk ble stiftet 9. mars 2013 og formålene er som følger:

 

  • Sikre at alle norske meteoritter gis en åpen og vitenskapelig behandling og gjøres tilgjengelige for forskning og formidling.
  • Jobbe for at Naturhistorisk museum har førsteretten på å erverve meteoritter fra finnere
  • Opplyse om at meteoritter kan være verdifulle og sikre at finnere gis en seriøs og rettferdig behandling.
  • Sikre at meteorittene kommer inn under det internasjonale katalogiseringssystemet for meteoritter (The Meteoritical Society)

 

Kan man bli rik av å finne meteoritter?

Prisfastsetting av meteoritter er ikke enkelt. Det er enorme variasjoner som først og fremst går etter type, sjeldenhet, tilstand, tid som er gått etter fallet, hendelse og mengde. Markedstilgangen er også vesentlig for prisen.

For det vitenskapelige miljøet er type, tilstand og forskningspotensiale mest vesentlig. For samleren er det i tillegg sjeldenhet og det totale bildet med fallets omfang i vekt og hendelse. Affeksjonsverdien kan også være relativ stor på  trufne gjenstander.

 

Det finnes steinmeteoritter, jernmeteoritter og en blanding av disse. Det er to typer steinmeteoritter, kondritter og akondritter. Førstnevnte er vanlige og er de billigste mens akondritter er svært sjeldne og  kostbare. I sistnevnte gruppe finnes de i fra Mars og månen. Prisene på steinmeteoritter varierer fra noen titalls  til flere tusen kroner per gram.  Generelt er jernmeteoritter billigere enn steinmeteoritter fordi det ofte er funnet store mengder av en og samme meteoritt.

Gamle meteoritter  og vanlige meteoritter er langt billigere med priser fra 50 øre til noen få kroner per gram . På sjeldne og historiske meteoritter kan prisbildet fortsatt være høyt. Prisene styres av tilstanden etter mange år med jordisk opphold som har påvirket meteoritten med forvitring.

 

I tillegg til mengden fra et og samme meteorittfunn er historien rundt fallet vesentlig for prisbildet. Utseende/form og skjønnhet er også faktorer som påvirker pris. Som et eksempel kan nevnes at noen stein/jernmeteoritter, som pallasitter, er både svært vakre og  kostbare.

 

Med vennlig hilsen

Norsk meteornettverk

Meteorittkveld på NRK TV 30. mai

Sett av torsdag kveld 30. mai mellom 19:45 og 22:30 (eller programmer opptakeren, eller sjekk nett-tv i ettertid). Da har Schrödingers katt i NRK meteorer og meteoritter som tema i NRK1 (19:45 – 20:55) og NRK2 (20:55 – 22:30). Det blir gjester fra fagmiljøet og reportasjer. Hendelsen ved Tsjeljabinsk i vinter vil vies spesiell oppmerksomhet.

Mer informasjon på NRK’s nettside om meteorittkvelden.

VilVite senteret i Bergen må gi forskerne adgang til meteoritten som de stiller ut!

VilVite senteret i Bergen stiller  nå ut den første meteoritt som ikke har vært undersøkt av kompetente fagfolk eller som har dokumentert funnstedet. Ikke engang et nærbilde av funnstedet fins. To amatører, Knut-Jørgen Røed-Ødegaard(KJRØ) og kona Anne Mette Sannes, som har nektet Naturhistorisk museum i Oslo tilgang til meteoritten,  har lånt den ut til senteret. Det er nå senterets ansvar at meteoritten blir undersøkt hvis ikke må de avslutte utstillingen av dem av absolutt alle etiske grunner som tenkes kan. Eierforholdet som senteret påpeker i omtalen er bare en bisak her. Forskingsetiske og museumsetiske forhold er langt viktigere når den stilles ut offentlig. Eierforholdet er en sak mellom KJRØ og hans daværende arbeidsgiver UiO, men bidrar ikke akkurat til mer redelighet i saken.

 

Forhistorien går omtrent slik:

Fortsett å lese «VilVite senteret i Bergen må gi forskerne adgang til meteoritten som de stiller ut!»