Se opp! Informasjon om ildkuler observert over Norge. Med nytt fra verden.
«Romstein – meteoritter og stjernestøv» er ei ny bok på norsk skrevet av Morten Bilet og Jon Larsen, som gir et innblikk på hva som suser rundt i solsystemet vårt, hva det består av og ikke minst hvordan du kan kjenne dem igjen her på jorda. Boka holder godt faglig nivå, er samtidig lettlest og egner seg for alle med interesse for temaet. Mer informasjon om boka fins på geotop.no.
.
Deep Sky Exploration har nylig montert et kamera i Larvik, og det er også et ønske om å sette opp flere så hele himmelen kan dekkes. Foreløpig er det satt opp et kamera mot nord. Kameraet har vært operativt i noen dager og registrerte i natt sin første meteor som kunne krysspeiles med et annet kamera i meteornettverket. Fra Larvik kunne meteoren ses lavt og svakt over horisonten mot nord:
Meteoren gikk over Trøndelag, ikke langt fra Trondheims astronomiske forenings kamera på Strinda videregående skole:
Meteoren gikk for lavt til at den kunne registreres av andre kamera i Oslo-området, og kameraet i Larvik har dermed gitt sitt første verdifulle bidrag ettersom banen ikke ville kunne bestemmes presist uten. Meteoren kom inn i en spiss vinkel i atmosfæren med en hastighet på om lag 28 km/s, og den var synlig i ca. 5 sekund før den brant helt opp i ca. 50 km høgde. Mer informasjon om denne meteoren fins i en egen rapport.
Vi er i den lyse sesongen og det er ikke så mange meteorer å se. Mens vi venter på mørket, kan vi betrakte denne enkle meteoren tatt fra Møvik vær Kristiansand 28. juni klokka 01:15 (video). I bakgrunnen ser vi noen flotte lysende nattskyer.
Det var mange i Troms som fikk seg et overraskende syn i natt. Klokka 00:22 natt til 6. april dukka fire lysende kuler opp på himmelen. Så fire til. Og enda fire. Flere frykta at det kunne være nødbluss og ringte politiet, men det dreide seg om to rakettoppskytinger fra Andøya. Oppskytinga var en del av Azure-prosjektet, et samarbeid mellom NASA og Andøya romsenter. Rakettene gikk opp til 320 km høgde og slapp ut gass som del av et nordlysstudium.
Meteorkameraene i Sørreisa fikk med seg hendelsen, og den var synlig helt ned til sør-Norge. Fra Ørsta 900 km unna fikk Geir Øye tatt dette bildet klokka 00:22 i natt:
(Foto: Geir T. Birkeland Øye)
Grønt lys fra rakettene kan ses like over fjellet nederst i bildet. Geir Øye har også et meteorkamera med i meteornettverket, men lyset var for svakt til at dette fikk registrert det.
Fra Ketil Vegums meteorstasjon i Sørreisa har vi lagd en timelapse (8 ganger normal hastighet), som viser hele forløpet:
Da vi lanserte norskmeteornettverk.no i 2012, hadde vi som mål også å dekke større meteorhendelser i utlandet. Naturligvis omtalte vi hendelsen over Tsjeljabinsk i februar 2013, men det har vært mange meteor- og meteorittnyheter vi ikke har rukket å omtale. Vi kan anbefale Meteor News til å holde seg oppdatert på hendelser der ute. Nytt elektronisk tidsskrift legges ut ca. annenhver måned med innholdsrike artikler.
The first step for an automatic system watching the sky for meteors is to look for moving objects. But meteors are not the only objects that move across the sky. Quite often aircrafts, birds, clouds, snow flurries, insects and so on trigger a detection. Some of these detections are immediately discarded if the speed doesn’t match that typical of a meteor, of if it doesn’t travel in a straight path. Still, many false detections remain, in particular from aircrafts flying at low altitude and therefore at an apparent high speed like meteors. It’s often easy to discard such detections by visual inspection, but this is tedious work. It is now often said, however, that state of the art machine learning is capable to match or even surpass the skill of a human at image classification, and meteor detection is a quite simple binary classification problem: Either it’s a meteor, or it’s not.
Fortsett å lese «Machine learning challenge»
Nettstedet norskmeteornett.no/ildkule.no er i dag overført til en ny maskin. Den gamle maskinen var blitt vanskelig å vedlikeholde fordi den kjørte en utdatert installasjon fra 2012. Forhåpentlig er ikke overgangen så merkbar, men det er alltid en risiko for at noe ikke virker som før. Vi setter pris på om slike feil meldes til oss, så de kan rettes opp.
I dag sendte SpaceX opp sin Falcon 9-rakett fra California, og på veg opp i rommet var den synlig over Nord-Norge. Meteorkameraene i Sørreisa registrerte den, og vi kan se noe som ser ut som en separasjon.
Meteornettverket inkluderer nå et nytt kamera i Sørreisa i Troms, og dermed har nettverket endelig også dekning i deler av nord-Norge. Kameraet eies og drives av Ketil Vegum. Det dekker sørhimmelen sett fra Sørreisa, som er ei gunstig plassering fordi det har overlapp med et kamera i Abisko tilhørende det svenske meteornettverket. Kameraet rakk akkurat å bli operativt før geminidene og har de to siste nettene registrert flere meteorer tilhørende denne meteorsvermen. Geminidene vil være på det mest aktive i dag og fram til i morgen, men været samarbeider dessverre ikke i år.
Kameraets posisjon på 69°N er dessuten midt i smørøyet for nordlys. Bildet og videoen under (klikk på bildet) er en smakebit på hva kameraet kan levere. Det er en geminide fotografert klokka 19:54 den 12. desember med dansende nordlys som bakteppe.
(Foto/video: Ketil Vegum / Norsk meteornettverk)
Vi har hittil basert kameranettverket på kameramodellen IP8172 fra Vivotek, et kamera som kan levere inntil 10 bilder i sekundet i 2560×1920-oppløsning. Installasjon, testing og utvikling av programvare har basert seg på denne modellen, og denne prosessen har tatt tid ettersom dette arbeidet har blitt gjort på fritid. Kameraet har vist seg å være stabilt og passe godt for vårt formål. I mellomtida har imidlertid kameraet gått ut av produksjon, så vi kan ikke basere videre utbygging på dette kameraet. Vi får ikke nyere modeller med de samme spesifikasjonene, men til gjengjeld har teknologien gått framover. Vi har valgt å prøve ut modellen IP9171 fra Vivotek. Den har nær identisk linse, men leverer noe lavere oppløsning: 2048×1536. Dette er ganske uproblematisk, for erfaringene med IP8172 er at den begrensende faktoren var optikken, ikke oppløsning på sensoren. Mer positivt er at den nyere modellen kan levere inntil 30 bilder i sekundet, og bildene har bedre lysfølsomhet og dynamikk.
Fortsett å lese «Test av ny kameramodell»