Forfatter: Steinar Midtskogen

Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over sørlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen vært stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsområde for meteoritter, Finnemarka vest i Lier kommune, noe som NORSARs uavhengige seismiske registreringer også viste, men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt område som det er utfordrende å søke i. Det er derfor av stor betydning å sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for å finne det mest sannsynlige nedfallsområdet. Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 km² ned til 3 km², vil 97% av jobben være gjort. Også 3 km² er et meget betydelig område, men slik er det med meteorittnedfall. Meteorer faller oftest skrått ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort område.

I dette tilfellet har vi hatt gode videoopptak. Norsk meteornettverks kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren. Dette er kalibrerte kameraer slik at vi får ut retningene til meteoren fra hvert sted, men for best nøyaktighet må disse kalibreringene kontrolleres. Det gjøres mot stjernehimmelen, og det er utfordrende i den lyse julinatta der bare de klareste stjernene synes. Dessuten har den voldsomme lysstyrken til meteoren gjort at vi ikke kan følge hele banen rett og slett fordi det blendende lyset gir overeksponeringer. Røyksporet som meteoren etterlot seg, har også vært til hjelp, slik at vi med noenlunde sikkerhet kjenner til meteorens presise bane gjennom atmosfæren. Denne lyse delen av fallet ender imidlertid 24 km over bakken. Under dette vil rester av meteoren fortsatt falle og bremse raskt opp før de ender i fritt fall og treffer bakken 1 – 3 minutt seinere. Under denne «mørke» delen av fallet vil fallstedet avhenge av størrelsen på disse restene og vind. Estimatet for nedfallsområdet baserer seg derfor på antakelser om fragmentering, inngangsmasse, egenvekt og vindmodeller, alt forbundet med usikkerheter. Til dette arbeidet har Eric Stempels ved Uppsala universitet og det svenske meteornettverket gitt avgjørende hjelp. Vi velger nå å publisere et kart som viser det vi anser som det mest sannsynlige nedfallsområdet:
Fortsett å lese «Hvor ligger meteorittene i Lier?»

To privatpersoner har funnet en nær 14 kg tung jernmeteoritt nær Ådalen vest i Uppsala og har i dag offentliggjort funnet. Funnstedet samsvarer godt med videoopptak gjort med det norske meteornettverkets kameraer, og med tidligere rapporterte fragmentfunn. Les mer om funnet i pressemeldinga fra Naturhistoriska riksmuseet.

(Foto: Andreas Forsberg/Anders Zetterqvist)

Funnet blei gjort 5. desember, men ikke gjort kjent før nå. I mellomtida har nedslagsstedet vært kjent. Som tidligere meldt viser en stein, og bakken i nærheten av denne steinen, tegn på et kraftig sammenstøt. I dette området blei det funnet flere millimeterstore fragment som syntes å komme fra en jernmeteoritt, men sjølve meteoritten var ikke noe sted å se. Meteoritten som nå er gjort kjent, lå ca. 70 meter fra dette stedet. Den har dermed truffet steinen i voldsom fart (anslagsvis 5-600 km/t), så gjort et voldsomt sprett i bakken og falt ned igjen 70 meter unna. Meteoritten har altså ikke rukket å nå terminalfart innen den traff bakken.

Dette er den tiende meteoritten funnet i Sverige (formell godkjenning gjenstår imidlertid), det første funnet i Sverige på 60 år, og den første jernmeteoritten med observert fall. Den er også den første meteoritten som er funnet ved hjelp av videoopptak gjort i det norske meteornettverket, og dermed også en av noen få titalls meteoritter på verdensbasis funnet som en kjenner banen til i solsystemet. Slike funn har hittil bare vært steinmeteoritter, så denne meteoritten er også verdens første jernmeteoritt med kjent opphav i solsystemet.

Den 7. november 2020 falt en uvanlig stor bolide ned helt vest i Uppland i Sverige. På grunn av skydekket var det ingen kameraer i Sverige som viste bolidens bane, sjøl om nattemørket blei til dag, men hendelsen blei registrert av kameraer i Norge, Finland og Danmark, dessuten av NORSARs infralydstasjon på Løten, av satelitter, av seismiske stasjoner stasjoner i Sverige, og dessuten videoopptak i nærheten som indikerer forsinkelsen mellom lysglimtet og lyden. Kamerapeilingene, der tre stasjoner i det norske meteornettverket var spesielt viktige, Solobservatoriets kamera på Harestua, Deep Sky Explorations kamera i Larvik og nettverkets stasjon ved Kristiansand drevet av Astronomiforeningen i Agder, gav raskt en indikasjon på at meteoritter hadde nådd bakken samt en indikasjon på hvor, men et nitid detektivarbeid basert på alle tilgjengelige data, samt vitnebeskrivelser, måtte til for å snevre inn søkeområdet. Det var grunner til å anta at meteoritter på bakken kunne være store, mange kilo tunge, og simuleringer viste at en steinmeteoritt opp til 200 kg som hovedfragment kunne være mulig, mens en jernmeteoritt og større grad av fragmentering ville gi mindre meteoritter, likevel atskillige kilo.

(Foto: Naturhistoriska riksmuseet)
Fortsett å lese «Fragmentfunn etter ildkula 7. november»

Meteoren som falt over Løten natt til 5. januar som mange så og ikke minst hørte, førte til stor oppmerksomhet og medieomtale. Meteorer av denne størrelsen faller over Norge flere ganger i året, så slik sett er det ingen unik hendelse, men det er likevel noe som gjør denne meteoren svært interessant. Den passerte nær NORSARs infralydstasjon på Løten, slik at vi i tillegg til videoopptak av meteoren har gode infralyddata. Og enda mer interessant: Kamerapeilingene viste at den gikk veldig nær stasjonen, så nær at vi bad NORSAR undersøke seismiske data på samme stasjon i det aktuelle tidspunktet som kunne indikere nedslag av en meteoritt.
Fortsett å lese «Oppdatering om Løten-meteoren»