Ildkule med smell natt til 5. januar

Natt til 5. januar 2021 klokka 00:21:38 lyste en stor meteor opp himmelen over Østlandet, der den var synlig flere steder gjennom et tynt skydekke, mens det mange steder i lavlandet var tåke. Den kunne også ses fra sørvestlandet. Mer usedvanlig var det at langt flere hørte den. I tidsrommet 00:22 til 00:26 var det mange over et stort område som hørte smell og en drønnende lyd. Spekulasjonene gikk i sosiale medier, og flere lokalaviser omtalte det. Mange tenkte på leirskredet i Gjerdrum ei uke tidligere og var engstelige, da lyden kunne høres nettopp i et område med mye kvikkleire. Andre tenkte jordskjelv, eller frostskjelv ettersom en våt desembermåned har blitt etterfulgt av streng kulde i januar. Forklaringa lå imidlertid mange kilometer opp i lufta. Meteoren nådde langt ned i atmosfæren. Den lyste helt ned til 20 km høgde, og det er gode muligheter for at noe kan ha falt ned på bakken som mindre meteoritter.

Ildkule
(Foto/video: Norsk meteornettverk/Solobservatoriet på Harestua)

Lyden var så kraftig at NORSAR registrerte tydelige signal på sin infralydstasjon på Løten. Signalet blei registrert ca. 54 sekund etter at meteoren slokna, som indikerer at meteor gikk ned ikke langt fra stasjonen. Lyden kunne høres over et stort område, kanskje så langt som 100 km unna.

Meteoren blei fotografert fra både Oslo og Harestua, som gjør oss i stand til å beregne hvor den falt og hvor den kom fra. Som de fleste meteorer har denne opphavet sitt i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Den tilhører ingen kjent meteorsverm. På et tidspunkt eller gradvis, antakelig for mange millioner år sia, har noe endra banen og gitt en romstein med bane som krysser jordas, og denne januarnatta traff steinen jorda med en fart på 15 km/s, eller over 50 000 km/t. Steinen har antakelig veid flere kilo, kanskje noen få titalls kilo. Mesteparten fordamper imidlertid gjennom jordas atmosfære.
Meteoroidens bane
Beregning av romsteinens bane før sammenstøtet med jorda

Den kom inn i atmosfæren over sørlige Mjøsa, gikk så i en nordøstlig retning med en fallvinkel på litt over 60 grader. Den lyste inntil den var 20 km over sørlige deler av Løten kommune. Det er mulig at noe har falt helt ned til bakken som meteoritter, kan hende i området nær innsjøen Stor-Bronken knappe to mil sør for Elverum, men usikkerheten er stor. Sannsynligheten for å finne slike meteoritter i dette området med mye skog og mye snø er liten. Den blå pila i kartet under viser meteorens bane. De øvrige strekene er siktelinjer fra kameraobservasjonene i Oslo og Harestua.
Kart

Bildet under viser beregningene av meteorens bane gjennom atmosfæren. Klikk på bildet for å laste ned ei kml-fil for visualisering i Google Earth.

Baneberegning

4 kommentarer til «Ildkule med smell natt til 5. januar»

  1. Tilbaketråkk: Meteorkrasj lokalt - VG
  2. VGs artikkel er forvirrende, og jeg blir ikke helt klok av å ha lest denne meldingen heller. Tid, fart og strekning går liksom ikke helt opp. Ifølge VG hørte folk et smell da meteoren «traff» atmosfæren (i denne meldingen omtalt som å «treffe jorda» ) i 15 km/s. Deretter suste ildkulen i hele tre minutter, før den landet ikke så langt unna. Hvor de har tre minutter fra, det vet ikke jeg, men det må være på det rene at meteoren verken har holdt flere km/s i tre minutter eller lyst så lenge. Dessuten må lyden ha en forsinkelse, og i fartsretningen må meteoren ha holdt godt følge med trykkbølgen inntil den kom ned i lydens hastighet. Er det dermed ved passering under lydmuren det dannes et smell?

    1. Hei, ja, jeg skal forsøke å oppklare: I verdensrommet hadde steinen, som på det tidspunktet kalles meteoroide, en fart på ca. 15 km/s i forhold til jorda (kanskje noe lavere, men minst 12 km/s). Det er denne farten som får lufta til å lyse når steinen trenger gjennom atmosfæren fra nesten 100 km over bakken, og vi kaller dette en meteor. Samtidig bremses den kraftig opp, og etter ca. 6 sekund er mesteparten av steinen fordampa og restene er bare 20 km over bakken. Her er farten blitt mye lavere, kanskje et par km i sekundet, og lyset er borte. Noen få sekund seinere passerer den gjennom lydmuren (ca. 0,3 km/s), antakelig 12 – 15 km over bakken. Dette skaper et smell som kan høres litt under minuttet seinere i området ganske rett under, men den lager også lyd før den gikk «subsonisk», som kan høres over et større område enda seinere. Restene som er igjen, bremser ytterligere og går så i fritt fall som om sluppet fra et fly. Opprinnelig kan meteoroiden veid 5 – 10 kg, men nå er det bare rundt 1 kg igjen. Dette bruker 2 – 3 minutt på å falle helt ned til bakken, og da kaller vi det meteoritter. Det var bare de første sekunda som vi kunne se, men hele ferda mot bakken kan ha tatt opp mot 3 minutt. Mindre meteoritter (på noen få hundre gram) vil treffe bakken i ca. 200 km/t. En eventuell større meteoritt på noen få kg vil kunne treffe bakken i nærmere 300 km/t.

      Håper dette var oppklarende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *