Se opp! Informasjon om ildkuler observert over Norge. Med nytt fra verden.
Ei stor ildkule var synlig fra sør-Tyskland, Sveits og Østerrike klokka 20:44 i går den 15. mars, og det fins flere videoer av hendelsen:
Det er også meldt om smell i ettertid, som tyder på at deler av meteoren kan ha overlevd fallet, og det meldes i dag om meteorittfunn. Om dette bekreftes, vil funnet være blant de relativt få meteorittene som har fallet godt fotografisk dokumentert.
I Norsk kameranettverk arbeider vi med å etablere et nasjonalt nettverk av kameraer som overvåker himmelen. Den nødvendige teknologien har nå blitt forbrukervare, men det knytter seg noen tekniske utfordringer til å utnytte teknologien til vår bruk. Presise beregninger av meteorenes ferd gjennom lufta avhenger av at kameraene gir presise koordinater for hvor meteorene krysser himmelen. Til dette må kameraets retning og linsas geometri og forvrengning være nøyaktig kjent.
I det siste tida har jeg forsøkt å automatisere denne kalibreringsprosessen som ikke bare vil spare tid, men også gi bedre nøyaktighet enn manuell kalibrering. Stjernene er til god hjelp for denne kalibreringa. Ved å studere bilder fra kameraet, kan stjerner identifiseres, og stjernenes posisjoner kan beregnes gitt tidspunktet og kameraets geografiske posisjon. Ved å finne stjerner over en stor del av bildet og beregne deres posisjoner, kan en sammenheng mellom posisjon i bildet og himmelposisjon (asimut og høgde) beregnes. Kameraene som vi bruker, har som regel fiskeøyeprojeksjon, og vi kan få en direkte sammenheng mellom x- og y-posisjoner i bildet ved å reprojisere over til en ekvirektangulær projeksjon. Men vi må altså kjenne kameraets nøyaktige retning og rotasjon, og dessuten er ingen linser prefekte og forvrengninger må korrigeres for.
Ved hjelp av verktøy som ffmpeg, ImageMagick og egenskrevne C-program for finne svake stjerner i videoer klarer jeg å finne stjerner ned til magnitude 4 i videoopptak fra kameraene som står i Oslo. Lengste tillate eksponering med disse kameraene er bare 1/5 sekund, så det er helt nødvendig å analysere mange bilderammer for å finne de svakeste stjernene. Når flest mulig stjerner er funnet, må de identifiseres, slik at deres posisjoner på himmelen kan beregnes. Til dette bruker jeg astrometry.net. Astrometry.net virker imidlertid ikke på fiskeøyeprojeksjoner og virker generelt dårlig på vidvinkelbilder, så bildene må reprojiseres og astrometry.net må løse et smalere felt om gangen.
Videoen under viser resultatet av automatiske kalibreringer gjort av kameraene i Oslo. Gjennomsnittlig feil ligger på ca. 3 bueminutt. Det meste av bildet har denne nøyaktigheten eller bedre, men feilen ut mot hjørnene er en del større. 3 bueminutt gir en usikkerhet på 175 meter på et objekt 200 km unna, som er et godt resultat. I praksis vil «dark flight» da utgjøre en større usikkerhet. Vær og vind kan blåse meteorer flere kilometer bort fra banen som kan beregnes ut fra den lysende delen av ferda, og sjøl om dette modelleres ut fra værsituasjonen, må vi regne med en usikkerhet på noen hundre meter som ei nedre grense for hvor presist vi kan beregne et nedfallsområde for meteoritter. Et typisk søkeområde kan kunne snevres inn til 0,5 × 10 km, som vil gi realistiske muligheter for funn også i det generelt vanskelige norske terrenget.
Se videoen på full skjerm for å se detaljer.
Atskillige nyhetsbyrå melder søndag kveld/mandag om et meteorittnedslag ved flyplassen i Nicaraguas hovedstad Managua etter at en eksplosjon skapte et krater 12 meter i diameter og 5 meter djupt. Hendelsen er registrert av seismiske stasjoner.
Ifølge myndighetene dreier det seg om et meteorittnedslag som de setter i sammenheng med en asteroide som søndag passerte nær jorda. Meteoritthypotesen virker så langt forsåvidt plausibel, men kanskje mer på grunn av manglende informasjon enn på grunn av konkrete opplysninger. At det sammenfaller med at den 20 meter store asteroiden som har fått navnet 2014 RC, som passerte ca. 40.000 km unna jorda søndag, kan være tilfeldig. Avstanden mellom dem vil altså være minst 40.000 km, som er mye i forhold til steinenes størrelse på noen få meter. Eksakt tidspunkt for eksplosjonen er ikke oppgitt, men avviker det bare noen få timer med tidspunktet for nærpasseringa, blir avstanden raskt flere hundre tusen kilometer.
Nærpasseringa av asteroiden kan også brukes som et argument mot at det var en meteoritt: På grunn av asteroidens synlighet i nyhetsbildet kan en ha trukket for raske slutninger og ha unnlatt å undersøke andre mulige forklaringer på eksplosjonen.
Vi vil komme med oppdateringer dersom det kommer nye opplysninger.
Oppdatering: Eksplosjonen skal ifølge Reuters ha skjedd ca. 05:00 UTC på søndag, 13 timer før nærpasseringa. Avstanden til asteroiden blir da omtrent en halv million kilometer, altså lengre bort enn månen.
Oppdatering 2: De fleste eksperter er skeptiske. Som vi har vært inne på, forbindelsen til den passerende asteroiden er tvilsom. Dessuten skal eksplosjonen ha skjedd om natta, men ingen har meldt om noen ildkule. Har noe falt ned og skapt et krater som dette, hadde himmelen blitt lyst opp av ei kraftig ildkule, også om det hadde vært skydekke. Det er heller ikke funnet noen meteoritter i eller nær krateret. Det er ikke første gang at meteorer settes i forbindelse med slike nærpasseringer. Asteroiden 2012 DA14 passerte jorda bare timer unna nedslaget i Tsjeljabinsk i 2012. Men det er usannsynlig at store ildkuler vil ha noe med ei nærpassering av en asteroide samme dag. Avstandene gjør sannsynligheten minimal. Og baneberegninger viste også at nedslaget i Tsjeljabinsk ikke hadde noe med asteroiden å gjøre.
Hvem eier meteoritter som blir funnet? Dagens lovverk omtaler ikke meteoritter eksplisitt. Marianne Reusch har skrevet en artikkel om eiendomsretten til blant annet meteoritter etter en analyse av rettskildene. Kortversjonen er at finneren kan tilegne seg mindre meteoritter (som lett kan medbringes uten hjelpemidler) under ellers lovlig ferdsel.
Natt til 19. april lyste ei diger ildkule opp himmelen over Kola-halvøya. To russiske bilister fotograferte ildkula med sine bilkameraer og la videoene ut på Youtube, som raskt skapte overskrifter verden over. Flere kameraer tilhørende meteorgruppa i den finske astronomiforeninga Ursa registrerte den også. Mange som så den fra norsk og finsk side, meldte inn observasjonene. Dessuten registrerte flere infralydstasjoner over Skandinavia hendelsen. Dermed var det rikelig med informasjon som kunne brukes til å bestemme ildkulas bane og hvor eventuelle meteoritter kunne ha falt ned.
Det første meteorittfunnet, 120,35g (foto: Nikolai A. Kruglikov).
Fortsett å lese «Meteorittfunn på Kola»
On 19th April a dashcam recording of a large fireball in the Murmansk region video made international headlines. While an infrasound analysis gives a good estimate of the area where the fireball fell, photographic evidence has the potential of providing better accuracy. There also exists another dashcam video of this fireball, but it’s recorded from a countryside road with no usable landmarks or references. Further away in Finland there is direct photographic evidence from Kuusamo and Mikkeli. The Kuusamo image is promising, but it still requires some careful analysis. Finnish fireball watchers are on the case.
Meanwhile, let’s find out what the dashcam video can tell us. This task is actually quite fun. It’s amazing how efficiently it can be done with the help of Internet. There is no need to book a flight to Murmansk and bring a theodolite.
The video was widely reported in international news as recorded in Murmansk, but skimming through Russian commentary quickly revealed that it was in fact recorded in Snezhnogorsk, an hour’s drive north of Murmansk. Which is good news, since finding the correct street in a large city like Murmansk in a country where all apartment blocks look pretty much the same is no easy task even with useful tools like Google Earth. Snezhnogorsk is a small place with only a few streets, and we already know the general direction that the driver had to be going.
(Video: Alexandr Nesterov)
Fortsett å lese «The Kola fireball: A dashcam analysis»
Ildkula som gikk over Kolahalvøya nær finsk og norsk grense natt til påskeaften er fotografert fra finsk og russisk side, registrert av norske, svenske og finske infralydstasjoner, og det fins mange vitneobservasjoner fra Norge, Finland og Russland. Foreløpige analyser tyder på at ildkula har gått noe øst for grensa mellom Finland og Russland i en nordlig retning, kanskje så langt som området øst for den norsk-russiske grensa.
Finnenes foreløpige analyse plasserer fallstedet litt øst for den norsk-russiske grensa, mens en analyse av NORSAR plasserer området et stykke øst-sørøst for treriksrøysa.
Antakelig vil en grundig analyse av bildene/videoene som viser hendelsen kunne gi et mer presist svar på hvor ildkula har gått, men det krever innhenting av mer informasjon om hvordan bildene/videoene er tatt. Et fint bilde, dessverre med dogg i linsa som visker ut mulige stjernereferanser, tatt av Asko Aikkila i Kuusamo, kan ses her.
Infralyden er en sterk indikator på at det har falt ned meteoritter. Eksakt sted er altså ennå noe uklart, men det virker sannsynlig at det er på russisk side av grensene.
(Kart: Steve Gibbons / NORSAR)
On 17th June 2012 Anders Helstrup was skydiving using his wingsuit. In one of the jumps something very unexpected happened, and his two helmet mounted camera confirmed it: A rock fell from the sky, just past Anders towards the ground. There was no one or nothing above him that could have dropped it. He contacted some geologists and meteorite experts, and an investigation was under way. The videos were analysed and the area was searched, but the only conclusive proof for a meteorite, the meteorite itself, was not found. We know that a few meteorites fall over populated areas on Earth every day, often unnoticed. Relatively slow fireballs may be fainter than the full moon and still drop meteorites, and they may be very hard to see in the glare of the sun or behind clouds. A sonic boom could be mistaken for thunder or human activity. Considered the many million cameras now in use worldwide, one is occasionally bound to capture something extremely unlikely. So however unlikely a near hit of a meteorite is, it is certainly a possibility. Due to its extreme low probability, it’s naturally the last pick of all the thinkable actual possibilities. A number of scenarios were considered, but all apparently failed to explain what is seen in the video. We were left with scenarios that we were unable to find possible solutions for against something that fits but is extremely improbable, though possible. We seemed to get no further, and we decided to go public with what we had and at the same time invite anyone to have a go at the puzzle. The story was announced here on the web pages of the Norwegian Meteor Network, where we expressed our hope that it would go viral and scrutinised for something that we might have missed, and the result was beyond our expectations.
Fortsett å lese «Fireballs vs. eyeballs»
NRK’s populærvitenskaplige program Schrödingers katt forteller i dag fallskjermhopperen Anders Helstrups fantastiske historie. Under et hopp over Østre Æra flyplass ved Rena den 17. juni 2012 skjer det noe helt usannsynlig: Like etter at han løser ut skjermen 1000 meter over bakken, suser en mørk stein i stor fart rett forbi. To hjelmkameraer dokumenterer det hele. Hvordan kan en stein komme til syne rett over Anders 1000 meter over bakken? Det er ingen over han, verken fly eller andre hoppere. Det er vanskelig å finne andre forklaringer enn den usannsynlige: en meteoritt har falt rett forbi.
(Foto: Anders Helstrup / Dark Flight, montasje: Hans Erik Foss Amundsen)
Fortsett å lese «Fallskjermhopper filmer fallende meteoritt»
Today the Norwegian broadcasting corporation NRK will air the popular science programme Schrödingers katt which features the incredible story of the skydiver Anders Helstrup. In a jump above Østre Æra airstrip near Rena in Norway on 17th June 2012 the totally improbable happens: Just after he deploys his parachute about 1000 metres above ground level a dark rock from above zips past him. His two action cameras document the incident. How can a rock suddenly appear this far above the ground? There is nobody above him, neither an airplane nor other jumpers. No other possible explanations seem to remain but the improbable: a meteorite just fell a few metres away.
(Photo: Anders Helstrup / Dark Flight, photomontage: Hans Erik Foss Amundsen)
Fortsett å lese «Skydiver films falling meteorite»
