Da Omid Abolhasani var ute for å fotografere nordlys i Adventdalen på Svalbard klokka 20:31 søndag 12. oktober, fikk han øye på et flammende objekt lavt på nordvesthimmelen som gikk sakte østover mens det eksploderte og fragmenterte. Han fikk raskt fram kameraet og fikk tatt to eksponeringer på 20 sekund hver, og enda fortsatte ildkula østover. Den var rødlig i fargen og synlig i over ett minutt, og den etterlot seg en hvit glød som stedvis var synlig i minst 15 sekund.
Objektet går fra venstre mot høgre over Hiorthfjellet. Foto: Omid Abolhasani
Omid la bildet ut på Facebook-sida si, og straks begynte diskusjonene om hva det kunne være. Fly og kondensstripe i solnedgangen? Nei, for sola var 12 grader under horisonten. Blink fra en Iridium-satellitt? Nei, for slike blink varer ikke så lenge, og tiltar og avtar gradvis i en skinnende hvit farge. Meteor? Ikke fullstendig umulig, men meteorer er nesten aldri synlige i mer enn 15-20 sekund. Det kunne imidlertid være snakk om en meteor som kom flatt inn mot atmosfæren, strøyk den øvre atmosfæren og muligens spratt ut igjen. Eller var det romsøppel som falt ned og brant opp?
Den 30. januar 1980 skøyt Sovjet opp satellitten Kosmos 1154. En del av raketten som tok satellitten opp, har i nær 35 år gått rundt jorda som romsøppel, og beregninger viste at den ville komme inn i atmosfæren 20:44 norsk tid søndag med en usikkerhet på en time. I stedet for å brenne opp over Mongolia og Kina, gikk den i stedet opp i flammer 13 minutt tidligere da den befant seg på 80 grader nordlig bredde ved Svalbard. Det var utvilsomt denne Omid og mange andre på Svalbard så søndag kveld. Den hadde en fart på om lag 8 km/s da den kom til syne og tapte raskt fart mens den delte seg opp i mindre deler 80-90 km over bakken. Det dreier seg om et objekt med omtrent samme størrelse og vekt som en gjennomsnittlig familiebil.
Beregninger som viser romsøppelets bane og sannsynlige nedfallssted. Prikkene angir 5-minuttsintervall. Kart: Aerospace Corporation
For dem som bor på Svalbard er satellitter et vanlig syn på himmelen i mørketida, særlig Iridium-satellitene er godt synlige, som flere ganger daglig kortvarig lyser opp på himmelen når sola reflekteres i et panel på satellittene. Grunnen til at det passerer så mange satellitter over Svalbard er at mange satellitter gis polare baner, slik at de i løpet av flere omløp vil passere over hele jorda, og for hvert omløp vil de dermed passere nær Svalbard. Det gjør det også mer sannsynlig på Svalbard å se satellitter eller romsøppel som faller ned, men det er likevel en sjelden hendelse, som enda sjeldnere blir fotografert, og da ikke så flott som dette. Så gratulerer og mange takk til Omid for sine blinkskudd!
Objektet er også registrert og fotografert av UNIS fra Kjell Henriksen-observatoriet ca. 10 km unna.
Også takk til Esko Lyytinen i det finske meteornettverket som først identifiserte objektet som Cosmos 1154-raketten, og til Margit Dyrland ved UNIS som ut fra bilder ved KHO kunne angi presise tidspunkt.
To påfølgende eksponeringer på 20 sekund hver viser ettergløden. Foto: Omid Abolhasani
Detaljer som viser fragmentering. Foto: Omid Abolhasani
Bilde fra allsky-kamera på Kjell Henriksen-observatoriet. Klikk på bildet for en video av 5 eksponeringer tatt 20:30:54, 20:31:23, 20:31:42, 20:32:21 og 20:32:51. Alternativ GIF-animasjon. Foto/video: UNIS.
