Komet mot Mars

Ved Siding Spring-observatoriet er det gjort en oppdagelse av en ny komet som har fått navnet C/2013 A1. I ettertid har en funnet denne kometen på tidligere bilder, slik at banen kan noenlunde beregnes. Foreløpige anslag viser at kometen vil passere svært nær Mars i oktober 2014, rundt 50.000 km unna. Kanskje i overkant av 100.000 km, som tilsvarer en tredel av avstanden mellom jorda og månen, og kanskje kan den til og med treffe Mars. Sannsynligheten for at den treffer beregnes i skrivende stund til om lag 1 promille. Det vil ennå gå tid før vi kan vite hvor nær den vil komme, fordi kometer er relativt uberegnelige.

C/2013 A1(Illustrasjon: Vladimir Romanyuk)

Hvilke konsekvenser får dette?

Det er altså nesten helt sikkert at kometen vil bomme, og i stedet passere svært nær Mars. Kometer har en relativt liten kjerne men en stor koma og hale som består av gasser og støv, for det meste partikler på størrelse med tobakksrøyk, men også større partikler. Dersom Mars passerer gjennom denne støvskya, vil en observatør på Mars’ overflate kunne oppleve en meteorsverm, en økning i stjerneskudd på himmelen. Intensiteten vil i stor grad avhenge av hvor nær kometen passerer. Ingenting kan ventes å treffe bakken. Alt vil fordampe fullstendig i Mars’ atmosfære. For de tre satellittene som går i bane rundt Mars vil imidlertid et treff av et lite støvkorn være katastrofalt. Kometen vil passere Mars i en hastighet av 56 km/s, og i den hastigheten vil et støvkort på ett eneste gram være ødeleggende. Heldigvis er støvskya for det meste tomrom, og satellittene vil nesten sikkert overleve. I 1986 passerte romsonden Giotto Halleys komet i en avstand av bare 596 km fra kjernen, og overlevde, riktignok på grunn av et spesielt skjold, men satellittene rundt Mars vil antakelig holde langt større avstand.

Hva om kometen treffer Mars?

Dersom det usannsynlige skjer, blir konsekvensene enten enorme eller ufattelige. Vi kjenner ikke størrelsen på kometen. Kjernen kan være alt fra et par kilometer til 50 km i diameter. Få kometer blir så store som 50 km, men skal vi først gripe tak i det mest spektakulære utfallet som ennå ikke kan utelukkes, kan vi anta 50 km. Treffhastigheten er i tillegg stor, 56 km/s. Så dette vil utløse enorme krefter. La oss anta en tetthet på kometen på 500 kg/m³. Kometens masse blir da 3,2×1016 kg, og kollisjonen vil utløse en energi på 5×1025 joule som tilsvarer 12 millioner gigatonn TNT. Krateret vil kunne bli 500 km i diameter og treffet vil gi et skjelv tilsvarende 13 på Richters skala. Skulle våre operative farkoster på Mars befinne seg nærmere enn et par tusen kilometer, ville de om ikke umiddelbart tapes i varmestråling, enten etter få minutt bli ødelagt i skjelvet eller knuses av nedfall like etterpå. Ikke et eneste sted på planeten vil være trygt. Skulle farkostene befinne seg på motsatt side av planeten, vil de imidlertid kunne overleve første fase. Etter ca. 11 minutt vil sjokkbølger ha gått tvers gjennom Mars og ha skapt rystelser over hele planeten. Lengst unna vil disse tidligste rystelsene ikke være helt ødeleggende overalt, men etter en halvtime etter nedslaget vil kraftige overflatebølger begynne å herje over hele planeten og kunne vare i et par timer. Disse vil skape bakkebevegelser på mange meter til og med lengst unna nedslagsstedet. Men bevegelsene vil være langsomme. Hele landskapet vil bølge, nesten umerkelig, bortsett fra at ras og sprekkdannelser vil kunne dukke opp overalt og utgjøre en fare. I timene som følger vil trykkbølgen i Mars’ atmosfære vandre rundt hele planeten, men det er sannsynlig at gjenlevende farkoster forblir uberørte også av disse. Atmosfæren på Mars er tynn og vind får lite tak. Men så vil farkostene ha brukt opp alt hell. I dagene som følger vil et tjukt lag med støv legge seg over hele planeten og dekke farkostenes solcellepanel og tappe dem for kraft, om ikke de alt har blitt truffet av stein som i ulike størrelser vil falle ned over hele planeten.

Her på jorda vil et slikt nedslag være lett synlig fra jorda om det skjer på sida som vender mot oss, antakelig vil det også kunne ses med det blotte øyet på dagtid som et lyspunkt som blusser opp dersom en kjenner til hvor på himmelen en skal se. Det vil slynge enorme mengder stein og støv opp fra Mars og ut i rommet. Dette vil utgjøre en betydelig risiko for satellittene i bane rundt Mars, og store mengder vil ha fått en slik fart at de ikke vil falle ned mot Mars igjen men vil spre seg utover i det indre solsystemet. Betyr det at meteorittsamlere på jorda får ei lys tid i møte med stadige nedfall av kostbare Mars-steiner, eller at vi bør frykte at enkelte av disse steinene vil være så store at de vil føre til katastrofer, eller at støv fra Mars vil samle seg i ekliptikken mellom oss og sola og dempe solinnstrålinga tilstrekkelig til at vi får en lang kometvinter eller kanskje ei ny istid? Kometen vil ha utløst nok energi til å sende tilstrekkelige mengder støv og stein ut i rommet, men vi har antakelig lite å frykte. Det er mulig å få en indikasjon fra meteoritter på hvor lenge de som meteorider har befunnet seg i rommet, og det viser seg at ingen har brukt mindre enn én million år på å nå jorda. Det er likevel verdt å følge med på denne kometen. Men når den etter alt å dømme suser forbi Mars, vil den være et beskjedent syn sett fra jorda. Den vil i stedet være en påminnelse om hva som kan skje, om en usannsynlig, men ikke umulig trussel. Kan det skje på Mars, kan det også skje her.

4 thoughts on “Komet mot Mars

  1. Takk for fin artikkel!

    Jeg lurer på to ting:
    1) Et treff er uten tvil et “kodak moment”. Selv om det er liten sannsynlighet, er det vel lurt å forberede seg på å ta bilder av hendelsen? Vi kjenner kometens retning, og kan beregne jordens posisjon i forhold til Mars på det eventuelle trefftidspunktet, dermed kan vi finne ut allerede nå om en eventuell kollisjon vil bli synlig fra jorden. Vet dere om noen har gjort en slik beregning? Dersom det ikke blir synlig fra jorden, har noen beregnet om SoHo eller andre kamerabærende romfarkoster vil være i posisjon til å dekke begivenheten på baksiden?

    2) Kan en eventuell nærpassering av Mars istedenfor treff gi en retningsendring som sender kometen mot oss?

    • Hei!

      1) Vi kan ikke ennå vite sikkert om en eventuell kollisjon vil bli på vår side av Mars eller motsatt side, som ville betinge at kometen har en retning enten rett fra oss eller rett mot oss idet den når Mars. Det skulle være mulig å si noe om sannsynligheten for hvilken side det blir ut fra vinkelen den kommer fra. Men dette har jeg ikke sett på. Dersom det blir en kollisjon, vil jeg anta at alle muligheter vil bli prøvd til å fotografere et nedslag på baksida fra sonder i andre deler av solsystemet, eller fra satellittene som går i bane rundt Mars, men det fins en mulighet for at Mars-satellittene etterhvert går tapt om nedslaget er stort nok. Det kan gå noen millioner år til neste mulighet.

      2) Ei nærpassering vil påvirke retningen noe, men dette er forsvinnende lite i forhold til avstanden til jorda. Kometen passerer i en fart på 56 km/s. Til sammenlikning er unnslippelseshastigheten på Mars ca. 5 km/s.

  2. Torsdag den 3/4 klokka 11/30 stod eg ute og såg på stjernene,det var vindstille og skyfritt,plutselig såg eg eit lysglimt på himmelen og deretter flere glimt etter kvarandre .det siste glimtet eg såg var spesielt sterkt.Eg meiner eg såg eit objekt i mellom glimta.Fly kunne det ikkje vere,objektet måtte hatt ei fart på fleire tusen kilometer itimen.Objektet kom i retning frå Volda/Ørsta mot nordvest og ut over havet,det eg lurer på er om ein Meteor/Meteorit vist den kjem i en spesiell vinkel kan sprette på atmosfera,slik som ein stein kan sprette på vatnet når du kaster den i rett vinkel.

    • Ja, meteorer kan sprette ut igjen om vinkelen er lav nok. Kraftige glimt, især det siste, tyder heller på at den har falt ganske djupt ned i atmosfæren.

Comments are closed.