Vi har nå mer informasjon om boliden som var synlig over de sørligste delene av landet i daglys klokka 11:15 søndag 22. november. Flere i området nær Lyngdal og Grønsfjorden har meldt om et voldsomt smell. Dette stemmer godt overens med videoen fra Møvik fort ved Kristiansand som viser boliden på vesthimmelen. En analyse av bolidens gang over himmelen viste at den uten tvil gikk mot sørvest og sannsynligvis et sted mellom Lyngdal og Farsund. NORSAR har også registrert et signal mellom 11:39 og 11:43 ved infralydarrayen i Løten. Tidspunktet passer bra når avstanden er ca. 400 km. Den målte retningen er 219 grader som imidlertid er litt lengre mot øst enn det videoen og vitneobservasjonene indikerer.
Bolide synlig i fullt dagslys
En observant turgåer ved Kristiansand fikk i dag 11:15 med seg et uvanlig syn på himmelen: En meteor som for over himmelen midt på lyse dagen! Bare veldig lyse meteorer er synlige i fullt dagslys og oftest må en se i akkurat riktig retning for å legge merke til slike. Hun meldte inn observasjonen på norskmeteornettverk.no, heldigvis, for automatikken vår klarte ikke å fange opp denne meteoren. Det vil si, det gjorde den, men automatikken forkasta den som et for lyssterkt objekt og usannsynlig meteor! Denne innstillinga må vi altså justere, for en manuell kontroll avslørte at det definitivt dreier seg om en kraftig meteor.
(Foto/video: Norsk meteornettverk. Klikk på bildet for en rapport med flere bilder og video.)
Dessverre later ingenting å være synlig på kameraene i Oslo og Harestua. Her ville meteoren ha vært synlig lavt over horisonten mot sørvest, men dis og kraftig solskinn gjør det vanskelig: Harestua kamera 1 (vest), Harestua kamera 4 (sør), Oslo kamera 1 (sørvest).
Meteorer av denne størrelsen er ofte opphav til meteoritter som har falt helt ned til jorda, men uten bilder fra andre steder kan vi ikke peile nøyaktig. Uansett tyder den ene videoen som vi har fra Kristiansand på at eventuelle meteoritter har falt ned over hav, kanskje sørvest for Mandal.
Mer om den svenske boliden
Boliden som gikk over Sveriges østkyst klokka 18:58 i går kveld var synlig over et usedvanlig stort område. Så langt unna som 5-600 km var den et blikkfang og lyste opp himmelen nær horisonten. I store deler av sørøstre Sverige opplevdes bolidens eksplosjoner som lyn (bokstavelig talt fra klar himmel). Lysstyrken var i korte perioder langt større enn fullmånens.
Flere meteorkameraer registrerte boliden og det er mulig å bestemme banen med noenlunde nøyaktighet, men det gjenstår en viss unøyaktighet. Bilder fra kameraer i Sverige som stod relativt nær boliden, skjemmes av at lyset var kraftig og gav overeksponeringer. Dette gjør det vanskelig å gjøre presise målinger. Bilder tatt fra Norge og Danmark er i mindre grad overeksponerte, men i disse blir avstanden, rundt 500 km, et problem for nøyaktigheten.
De foreløpige analysene, og her støtter jeg meg i stor grad på Eric Stempels arbeid, forteller oss følgende: Meteoren kom til syne ca. 82 km over Østersjøen i en hastighet på rundt 18 km/s i vestlig retning mot Sveriges østkyst litt sør for Stockholm. Størrelsen er vanskelig å fastslå, men det har nok vært en stein på flere titalls kilo, kanskje 100 kilo. Ved 65 km høgde blusser den kortvarig opp, som tyder på at den har delt seg. Deretter følger et nytt bluss ved 55 km og ved 40 km inntreffer en stor eksplosjon. Steinen har nå delt seg i mange deler, men disse skaper fortsatt et lysende spor gjennom atmosfæren som er godt synlig til ned til 28-29 km høgde.
Disse observasjonene peker mot at flere mindre deler har overlevd og falt ned mot bakken eller sjøen. Det dreier seg antakelig for det meste om biter på noen titalls gram og noen få centimeter store. Fordi meteoren har fragmentert flere ganger, må vi anta at bitene er spredt over et langstrakt område. Vi kan ennå ikke si om dette området inkluderer tørt land. Svaret avhenger blant annet av vindretningene.
De siste beregningene presenteres i en egen rapport.
Eksploderende bolide over Sverige
Det kommer i kveld meldinger om et kraftig lys på himmelen. Meldingene kommer fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Lysfenomenet skyldes en relativt stor meteor som gav flere kraftige lysglimt. Vårt meteorkamera på Harestua registrerte den 18:58:24. Den er også fotografert fra Danmark og Sverige.
Boliden sett fra Solobservatoriet på Harestua. Klikk på bildet for video. (Foto/video: Norsk meteornettverk)
Foreløpige peilinger viser at den falt ned over den svenske østkysten sør for Stockholm.
Bolidens bane basert på foreløpige peilinger.
Meteorittnedfall i Aremark
Natt til 13. august fikk mange med seg en uvanlig kraftig meteor (video). Den lyste sterkere enn fullmånen og var synlig i 8,5 sekund. Fordi meteorsvermen perseidene var på sitt sterkeste denne natta, var det mange som så denne meteoren og flere fikk tatt bilder. Meteoren hørte imidlertid ikke til meteorsvermen. Tidspunktet var bare et heldig sammentreff. Disse bildene sammen med videoopptak både fra det norske og svenske meteornettverket gjør at vi har kunnet bestemme banen med stor nøyaktighet. Vi kan nå med stor sikkerhet si at meteoritter falt ned over Aremark kommune i Østfold denne natta.
Det skraverte området markerer det sannsynlige nedfallsområdet. Om det fins større meteoritter på 0,5 – 1 kg, forventer vi disse vest for Aremarksjøen. Mindre biter forventer vi øst for sjøen. Søkeområdet er bestemt ut fra videoer og bilder fra ulike steder i Norge og Sverige og simuleringer som estimerer sluttmassen og korrigerer for vind i ulike luftlag på det aktuelle tidspunktet. Kartet viser det mest sannsynlige nedfallsområdet. Det kan ligge meteoritter både vest og øst for kartutsnittet, men dette er hovedsaklig skogsområder som ikke egner seg til søk.
Flere bilder og videoer av boliden
Videoen fra Solobservatoriet på Harestua er tatt opp med 5 bilder i sekundet. En versjon som har bilderaten interpolert opp til 30 bilder i sekundet kan ses ved å klikke på bildet under:
(Meteoren sett fra Harestua. Klikk på bildet for video. Foto/video: Norsk meteornettverk / Solobservatoriet)
Hans-Dieter Fleger tok dette bildet fra Tinn i Telemark:
(Foto: Hans-Dieter Fleger)
Og Ove Rasmussen tok dette bildet et par mil nord for Lysekil i Sverige:
(Foto: THINGVALLA PHOTOGRAPHY / Ove Rasmussen)
Fotograf Göran Strand fanga en fantastisk kombinasjon av nordlys, lysende nattskyer og denne boliden på ett enkelt videoopptak tatt fra Jämtland:
Boliden gikk ikke langt fra Arvika i Sverige, og derfra fins dette videoopptaket fra det svenske meteornettverket:
Trond Erik Hillestad, redaktøren av bladet Astronomi, tok disse bildene fra Tønsberg:
(Foto: Trond Erik Hillestad)
Roar Inge Hansen fotograferte boliden fra Steinsvik i Bergen:
(Foto: Roar Inge Hansen)
På grunn av perseidene og godt vær stod mange ute denne natta for å fotografere. Den er også registrert lavt på himmelen fra flere steder i Danmark.
Arbeidet med å analysere bilder og videoer er i gang. Flere ting peker nå mot at dette kan ha vært noe som har gitt meteorittnedfall. Det kan dreie seg om et objekt på 100 kg da det gikk inn i atmosfæren og flere kg kan ha falt ned fra 30 km høgde. Vinkel og hastighet er forenelig med at meteoren mister nær all fart 30 km oppe, som støttes av denne nylig publiserte studien. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt massen.
Stor bolide under perseidenatta
Aktiviteten til meteorsvermen perseidene er på sitt største i disse dager og flere på Østlandet som var oppe i natt for å se meteorene, fikk en flott opplevelse. En stor bolide kom til syne 01:50:39 og lyste opp natta. Den lyste som den klareste fullmåne, var gulgrønn i fargen, noen har også beskrevet den som blå og hvit, og var synlig i 8-9 sekund. Dette var imidlertid ikke en perseide. Over deler av Østlandet syntes den riktignok å komme ut fra Perseus, men det er en tilfeldig perspektiveffekt. Den gikk langsommere og varte mye lenger enn noen perseide, og sett fra andre steder, gikk den i en annen retning enn ut fra Perseus.
(Meteoren sett fra Harestua. Klikk på bildet for video. Foto/video: Norsk meteornettverk / Solobservatoriet)
Meteoren er også sett fra Sverige. Foreløpige peilinger tyder på at meteoren gikk fra nordøst mot sørvest og slokna ca. 30 km over Töcksfors ved E18 like over svenskegrensa. Gjennomsnittsfarten var ca. 17,5 km/s. Hastighet og lysstyrke gjør meteoren interessant med tanke på mulig meteornedfall, men den slokna ved 30 km oppe i lufta, mens vi gjerne ser at den lyser helt ned til 20-25 km som ville være en god indikator på at meteoritter kan ha nådd helt ned til bakken. Det vil være interessant om det kommer inn noen rapporter om smell i etterkant (1-3 minutt etter at boliden kunne observeres).
(Fra Voksenlia i Oslo. Klikk på bildet for video. Foto/video: Norsk meteornettverk)
(Fra Tranby i Lier. Foto: Norsk meteornettverk)
Annama-meteorittene godkjent
Den 19. april i fjor lyste ei diger ildkule opp himmelen over Kola-halvøya. Den blei observert fra Russland, Norge, Finland og Sverige. Sammen med finske eksperter fant vi det sannsynlige nedfallsområdet og noen uker seinere fant en ekspedisjon to meteoritter. Dette er tidligere omtalt her.
(Video: Alexandr Nesterov)
Nå har meteorittene fått godkjenning av The Meteoritical Society. Full rapport her.
Nylig har det også blitt publisert en artikkel om fallet: Orbit and dynamic origin of the recently recovered Annama’s H5 chondrite
Mulig meteorittnedfall i Sveits
Ei stor ildkule var synlig fra sør-Tyskland, Sveits og Østerrike klokka 20:44 i går den 15. mars, og det fins flere videoer av hendelsen:
Det er også meldt om smell i ettertid, som tyder på at deler av meteoren kan ha overlevd fallet, og det meldes i dag om meteorittfunn. Om dette bekreftes, vil funnet være blant de relativt få meteorittene som har fallet godt fotografisk dokumentert.
Stjernekalibrering
I Norsk kameranettverk arbeider vi med å etablere et nasjonalt nettverk av kameraer som overvåker himmelen. Den nødvendige teknologien har nå blitt forbrukervare, men det knytter seg noen tekniske utfordringer til å utnytte teknologien til vår bruk. Presise beregninger av meteorenes ferd gjennom lufta avhenger av at kameraene gir presise koordinater for hvor meteorene krysser himmelen. Til dette må kameraets retning og linsas geometri og forvrengning være nøyaktig kjent.
I det siste tida har jeg forsøkt å automatisere denne kalibreringsprosessen som ikke bare vil spare tid, men også gi bedre nøyaktighet enn manuell kalibrering. Stjernene er til god hjelp for denne kalibreringa. Ved å studere bilder fra kameraet, kan stjerner identifiseres, og stjernenes posisjoner kan beregnes gitt tidspunktet og kameraets geografiske posisjon. Ved å finne stjerner over en stor del av bildet og beregne deres posisjoner, kan en sammenheng mellom posisjon i bildet og himmelposisjon (asimut og høgde) beregnes. Kameraene som vi bruker, har som regel fiskeøyeprojeksjon, og vi kan få en direkte sammenheng mellom x- og y-posisjoner i bildet ved å reprojisere over til en ekvirektangulær projeksjon. Men vi må altså kjenne kameraets nøyaktige retning og rotasjon, og dessuten er ingen linser prefekte og forvrengninger må korrigeres for.
Ved hjelp av verktøy som ffmpeg, ImageMagick og egenskrevne C-program for finne svake stjerner i videoer klarer jeg å finne stjerner ned til magnitude 4 i videoopptak fra kameraene som står i Oslo. Lengste tillate eksponering med disse kameraene er bare 1/5 sekund, så det er helt nødvendig å analysere mange bilderammer for å finne de svakeste stjernene. Når flest mulig stjerner er funnet, må de identifiseres, slik at deres posisjoner på himmelen kan beregnes. Til dette bruker jeg astrometry.net. Astrometry.net virker imidlertid ikke på fiskeøyeprojeksjoner og virker generelt dårlig på vidvinkelbilder, så bildene må reprojiseres og astrometry.net må løse et smalere felt om gangen.
Videoen under viser resultatet av automatiske kalibreringer gjort av kameraene i Oslo. Gjennomsnittlig feil ligger på ca. 3 bueminutt. Det meste av bildet har denne nøyaktigheten eller bedre, men feilen ut mot hjørnene er en del større. 3 bueminutt gir en usikkerhet på 175 meter på et objekt 200 km unna, som er et godt resultat. I praksis vil «dark flight» da utgjøre en større usikkerhet. Vær og vind kan blåse meteorer flere kilometer bort fra banen som kan beregnes ut fra den lysende delen av ferda, og sjøl om dette modelleres ut fra værsituasjonen, må vi regne med en usikkerhet på noen hundre meter som ei nedre grense for hvor presist vi kan beregne et nedfallsområde for meteoritter. Et typisk søkeområde kan kunne snevres inn til 0,5 × 10 km, som vil gi realistiske muligheter for funn også i det generelt vanskelige norske terrenget.
Se videoen på full skjerm for å se detaljer.