Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over sørlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen vært stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsområde for meteoritter, Finnemarka vest i Lier kommune, noe som NORSARs uavhengige seismiske registreringer også viste, men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt område som det er utfordrende å søke i. Det er derfor av stor betydning å sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for å finne det mest sannsynlige nedfallsområdet. Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 km² ned til 3 km², vil 97% av jobben være gjort. Også 3 km² er et meget betydelig område, men slik er det med meteorittnedfall. Meteorer faller oftest skrått ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort område.
I dette tilfellet har vi hatt gode videoopptak. Norsk meteornettverks kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren. Dette er kalibrerte kameraer slik at vi får ut retningene til meteoren fra hvert sted, men for best nøyaktighet må disse kalibreringene kontrolleres. Det gjøres mot stjernehimmelen, og det er utfordrende i den lyse julinatta der bare de klareste stjernene synes. Dessuten har den voldsomme lysstyrken til meteoren gjort at vi ikke kan følge hele banen rett og slett fordi det blendende lyset gir overeksponeringer. Røyksporet som meteoren etterlot seg, har også vært til hjelp, slik at vi med noenlunde sikkerhet kjenner til meteorens presise bane gjennom atmosfæren. Denne lyse delen av fallet ender imidlertid 24 km over bakken. Under dette vil rester av meteoren fortsatt falle og bremse raskt opp før de ender i fritt fall og treffer bakken 1 – 3 minutt seinere. Under denne «mørke» delen av fallet vil fallstedet avhenge av størrelsen på disse restene og vind. Estimatet for nedfallsområdet baserer seg derfor på antakelser om fragmentering, inngangsmasse, egenvekt og vindmodeller, alt forbundet med usikkerheter. Til dette arbeidet har Eric Stempels ved Uppsala universitet og det svenske meteornettverket gitt avgjørende hjelp. Vi velger nå å publisere et kart som viser det vi anser som det mest sannsynlige nedfallsområdet:
(Kartgrunnlag: Google Maps)
Forklaring til kartet
Det som er gråskravert, markerer området som vi anser som mest interessant. Den videre røde ellipsen markerer et større søkeområde som vi også anser som aktuelt, men med noe mindre sannsynlighet for funn. Vi utelukker heller ikke funn lengre mot sørvest eller mot nordøst, men anser sannsynligheten for å finne noe i disse områdene som lav.
Eventuelle funn i den sørvestre enden av søket forventes å være meteoritter på noen få kg, mens funn lengst nordøst ventes å være meteoritter på noen titalls gram, men dette er usikre anslag. Vi kjenner ikke til om fallet har gitt noen få meteoritter på flere kg eller mange små på noen få gram. Mens massen på objektet som kom inn i jordatmosfæren kan ha vært rundt 100 kg (usikkert), vil bare en liten del av dette overleve helt ned til bakken.
Hvordan leite etter meteoritter?
For det første må det ikke uten grunneiers tillatelse søkes på andre steder enn der ferdsel etter allemannsretten gir lov. Det vil si ikke i innmark som dyrka mark, hager og liknende. I dette tilfellet synes det mest interessante søkeområdet å ligge i utmark, men vi understreker at vi på publiseringsøyeblikket ikke har rekognosert området. Meteoritter etter hendelser som dette er nesten alltid vanskelig å finne, spesielt i Norge med mye skog, kratt, myrer og stein. De etterlater seg dessverre (heldigvis?) ikke noe flammende krater som kan ses fra droner, helikopter eller liknende, men vil ligge på bakken som steiner sluppet fra et fly. De kan også bore seg ned i bakken avhengig av hva underlaget består av. Varmekameraer er heller ikke til hjelp. Meteoritter er ikke spesielt varme når de når bakken og vil raskt få samme temperatur som omgivelsene.
Det en først og fremst bør se etter, er mørke steiner, ofte med avrunda former (men ikke som rullesteiner), gjerne samme form som en leirklump med tommelavtrykk. Har steinen delt seg, er innsida ofte lys. Mange meteoritter er magnetiske, men ikke alle. Noen få meteoritter består av mye jern og er svært tunge. Se spesielt på steiner som ligger på en plass der de ikke later til å høre hjemme, som på ellers steinfrie flater, eller blant andre steiner av helt ulik art.
Det lønner seg å søke systematisk, slik at områder kan gjennomsøkes noenlunde fullstendig og ikke gjentatte ganger. Er en flere, er manngard en mulighet. Det er lurt å ha et kart som det kan markeres på. GPS kan også gjøres til et nyttig verktøy. Ofte må løsningene her tilpasses terrenget. Manngard er lett på et flatt jorde, men vanskelig i en tett, kupert skog. Det er også klokt å prioritere områder som det er enkelt å gjennomsøke som åpne sletter med lite vegetasjon, sjøl om det er et område som beregningene viser har noe lavere sannsynlighet for funn.
Hva gjør jeg om jeg kan ha funnet en meteoritt?
Ta bilder av den, noter stedet, og ta den med, gjerne i en plastpose som beskyttelse. Kontakt Norsk meteornettverk eller Naturhistorisk museum for vurdering. For rask tilbakemelding send bilder på e-post til den fremste eksperten i Norge som er Morten Bilet: mbgeotop@gmail.com eller send melding til Norsk meteornettverk på Facebook. Se etter flere meteoritter i samme område. Det er lov å ta med seg meteoritter funnet i utmark der ferdsel er lov etter allemannsretten så lenge de er enkle å ta med.
Et utvalg av typiske meteoritter. Bemerk den store variasjonen i form og struktur.
Hva skjer om jeg faktisk har funnet en meteoritt?
Det er viktig at meteoritten undersøkes vitenskaplig og registreres. Dette gjøres i Norge av Naturhistorisk museum. Meteoritter funnet etter fotograferte fall har stor vitenskaplig verdi, fordi vi da har viten om hvor i solsystemet den kommer fra. Det er gjort mange tusen meteorittfunn i verden, men det fins bare noen titalls funn der opprinnelsen i solsystemet er kjent med stor sikkerhet. En uregistrert meteoritt har oftest lav kommersiell verdi.
Hvem eier meteoritten?
Så lenge den er funnet ved lovlig ferdsel og enkelt kan bæres ut, er meteoritten finnerens eiendom og meteoritten vil bli levert tilbake etter undersøkelse og registrering. Finneren står da fritt til å velge å beholde den, donere den, selge den, eller beholde noen deler og selge eller donere andre deler. Vi vil imidlertid oppfordre sterkt til at meteoritten helt eller i det minste delvis forblir i Norge (bare 16 meteoritter er funnet så langt), og at noe tilkommer Naturhistorisk museum enten ved donasjon eller salg om midler kan sikres til dette. Berømmelse er uansett sikra for den som gjør funnet av Norges 17. meteoritt!
Røykspor etter meteoren fotografert etter fem og et halvt minutt fra Svangstrand i Sylling. Vi har lagt på et rutenett som viser røyksporets posisjon på himmelen. Vindmodeller indikerer at sporet har blåst ca. 6° mot VNV. Røyken har altså oppstått nesten rett over Sylling, over et punkt ca. 4 km unna, og bekrefter øvrige observasjoner av banen. Foto: Thomas Gundersen
Pressekontakter
Tor E. Aslesen, taslesen@gmail.com, telefon: 416 66 273
Vegard Lundby Rekaa, vegard@rekaa.no, telefon: 930 24 034
Bidrag fra publikum
Fra Sindre Giske har vi til bruk på gps-er fått tilsendt ei GPX-fil som omtrentlig omkranser det indre søkeområdet. Last den ned her.
Anders Anker-Rasch har basert på fila lagd ei IMG-fil som skal være kompatibel med Garmin.
Ole Martin Helgesen har sendt oss et mer detaljert kart med samme markeringer (klikk på kartet for full oppløsning):
Spennende lesning! Med et så innsnevret område blir nok en skogstur i morgen.
Veldig merkelig at den skal ha havnet i Lier. Satt å så ut av vinduet lengre ut i Drammensfjorden og den kom rett over hyttetaket og hadde en helt annen bane enn mot Lier.
Meteorer er lengre unna enn hva som oppleves, og perspektiveffekter kan spille en et puss. Jeg inkluderte bildet av røyksporet fotografert fra Sylling som den mest konkrete indikasjonen på hvor den eksploderte, men ellers har vi god videoer fra mange steder, så det er helt sikkert at den gikk inn i Lier.
Hvilken bane mener du den var mot?
Har noen regnet på den energien som ble frigjort? Man må gjøre noen antagelser om fart og vekt, men når man gjør det er anslagsenergien rene skolefysikken å regne ut. Ref. E= 1/2 x mv^2
Mitt estimat er, gitt 100 kg, 60 km/s, ca 0,2 kilotonn, 200 kilo TNT.
Til sammenligning var den som datt ned over Sibir i 2013 på 400 – 500 kilotonn dvs ca 38 hiroshimabomber på en gang.
https://www.calculatorsoup.com/calculators/physics/kinetic.php
Inngangshastigheten var 15 km/s. Massen er usikker. Lysstyrken indikerer at den var relativt stor (over 100 kg), men observert oppbremsing indikerer at den var noe lettere. Vi har ikke kunnet forene dette helt med ulike antakelser om fragmentering, ablasjon og egenvekt, men det har lite å si for søkeområdet.
Kan man si noe om tyngden hvis oppbremsingen er større enn forventet så indikerer kanskje det at massetettheten er lavere enn vanlig?
Ja, men det er komplisert med mange parametere. Et funn vil få noen brikker på plass slik at de andre kanskje også faller på plass.
Har det blitt laget noe GPS underlag for letingen? Hvis ikke kan jeg hjelpe til med å få det på plass.
Nei, men flere har etterlyst det! Jeg er dessverre ikke kjent med filformat for GPS. GPS kan definitivt gjøres til et nyttig verktøy.
Avhengig av hvor avansert man ønsker det. Jeg kan lage et bakgrunnskart for Garmin-enheter, basert på omrisset av leteområdet slik at man ser om man er innenfor/utenfor de to områdene, eller et mer ordinært GPS-spor. Men da må jeg ha litt større kart enn det i artikkelen for å få det nøyaktig nok.
Se den innsendte gpx-fila nederst i artikkelen som nå er oppdatert. Den ser noenlunde rett ut. Merk at du kan klikke på kartet for å se det i full størrelse. Områdets yttergrenser bør ikke tolkes med presisjon ned på meternivå.
Gjerne lag en GPX-fil slik at de fleste får lagt det inn på eventuell mobil app eller annen GPS
Jeg har oppdatert artikkelen med lenke til GPX-fil: http://norskmeteornettverk.no/bilder/2021/finnemarka.gpx
Hvorfor får vi ikke en helt normal kompasskurs som ligger i sentrum av dette feltet. Denne har jo forhåpentligvis gått rettlinjet, men kanskje delt seg opp og spredd seg. Likefult er dens sentrallinje inn viktig, spesilet for alle de som er svært lokalkjente.
Pga vind blir et slikt søkefelt aldri helt rett, men for dette fallet kan vi for praktiske formål anta det. Da blir kursen ca. 35 grader om du går mot nordøst og ca. 215 grader om du går mot sørvest.
Hei.
Det stemmer ganske godt med mine beregninger på kartet.
Selvfølgelig er det forståelig at dette kan avvike og spres, men en sentrallinje er alltid god å ha hvis en skal systematisere et arberid.
Kan opptak fra flyradarer være til hjelp i området 0-24 km høyde? Det blir vel noe ionisert luft når den eksploderer som kan gi et signal. Hvis restene er store nok kan de kanskje også gi direkte refleksjon av radarsignalet.
Ellers vil jeg tro lydopptak fra bakken som har gode tidsreferanser som lysglimtet vil kunne bidra med triangulering av der det smalt. Har man mange lydopptak kan man nok også beregne vinden ganske nøyaktig.
Et slik spor kan registreres av radar, men «dark flight»-delen blir neppe synlig. Jeg har sendt en henvendelse til meteorologisk institutt om noe er synlig på værradarene, men har foreløpig ikke fått svar. Vi er ganske sikre på meteorbanen, men det er alltid interessant å få en ny, uavhengig bekreftelse som kan ta ned usikkerheten enda noe.
Kunne også sjekka med militæret. Forsvarets radarer er det litt mer futt i enn sivile flyradarer som bare registerer transponderrespons.
Gikk en runde i dag fra rustandveien og opp forbi Gjevlekollen. 645 høydemeter tilsammen, 1,7 mil i myr, stier (bekker), lyng og ulendt terreng hvor kanskje 5 km var innenfor den grå skraveringen.
Med mindre den er stor og har laget tydelige spor eller veltet trær skal det godt gjøres å finne noe. Lite utsikt over større områder.
Anbefaler heller å gå fra motsatt ende av skraveringen på kartet.
Men der var allikevel spennende.
Artig å møte andre optimister..
Kan noen svare på hvilke skader/spor en stein på la oss 1-2 kg vil gi omgivelsene rundt hvis den lander i relativt hardt terreng som f.eks i lyng og furuskog? Hvilken hastighet vil den ha når den treffer bakken osv…?
Alle steiner fra en meteor som denne vil falle ned til bakken som om de falt fra et fly. All den opprinnelige hastigheten de hadde før sammenstøtet med jorda vil være tapt og de vil bare være i fritt fall. Hastigheten vil typisk være 200 – 400 km/t avhengig av størrelse og egenvekt. De vil falle rett ned. De kan bore seg ned i bakken, men vil ikke lage noe egentlig krater. Om de faller ned i ei myr, er de nok tapt. Om de treffer et tre, kan de flerre av litt bark eller kanskje slå av ei grein, men ikke noe mer. Det kan likevel være greit å se etter ferske småskader på trær, men vi snakker ikke om trevelt eller toppbrekk.
Ok, takk! Egentlig ferske skader på trær jeg så etter ettersom det var 40-50 meter sikt i nordre del av området.
jeg gikk også en tur opp i går.. veldig mange høydemeter bare for å komme fram til skravert område. det er veldig vått og kuppert oppe der, så det er krevende terreng. på fredag (i morgen) skal røde kors organisere litt mere organisert søk (https://www.tv2.no/a/14137021/) så, hvis noen har lyst å bli med så er det lov. @sokesekken.
Hei jeg var på Ørpen i krødsherad ved Noresund og våken da det buldret kraftig,(som torden) etterfulgt av drønn i bakken. Det ristet i campingvognen og det samme opplevde min nabo der. Jeg trodde det var en campingvogn som gikk i lufta så jeg var varsom med å gå ut. Er det flere steder det er opplevd drønn i bakken? Har ikke lest at noen har opplevd det? Hva skyldes det? Gikk meteoren ned i bakken når det ristet sånn det gjorde? Bare nysgjerrig på dette og takk på forhånd om noen svarer på spørsmålene mine.
Ristinga i bakken var godt merkbart 3-4 mil unna, og NORSAR har registrert det samme på sine seismiske stasjoner i enda lengre avstander.
Dette skyldes sjokkbølgen gjennom lufta som treffer bakken. Sjokkbølgen har oppstått mange km over bakken.
Thanks for all the information!
That’s inspire me to do a hike in that area.
Can anyone share details about the nearest parking spots to start with?
I saw a hiking trail in the ut.no but still can’t figure out the parking spot they mentioned in google maps 🙁
https://ut.no/turforslag/1113294/rundtur-rundtpa-gjevlekollen
Would be also interesting to meet other fellow hikers and enthusiasts along the way 😉
Har noen tips til parkeringsplass og sti man bør velge hvis man er ukjent i området, men ønsker å utforske litt?
Den nordøstlige delen av søkeområdet ligger lett tilgjengelig fra rastebua på Gjevlekollen. Kjør til Kanada, ta Rustanvegen til p-plassen før bommene. Følg grusvegen over elva og sørover, følg så blåmerka sti opp til Gjevlekollen. Beregn halvannen time opp.
I den sørvestre delen antar jeg du må parkere ved Oddevall og gå Glitrevegen oppover.
Det skulle ikke være vanskelig å skille en meteoritt fra de lokale steinene, men det er mye lyng som gjør det vanskelig å se bakken de fleste steder, så åpne områder uten særlig lav vegetasjon kan prioriteres. Små meteoritter kan muligens lande på torvmyrer uten å grave seg ned, større meteoritter vil grave seg ned men burde etterlate seg et hull (en søkepinne og flaks kan avsløre noe i hullet).
Vi venter at eventuelle meteoritter på noen få kg vil være å finne i den sørvestlige delen, mens mindre meteoritter rundt 100g vil være å finne i den nordøstre. I fortsettelsen av søkeområdet mot nordøst er det muligheter for enda mindre meteoritter. Vi veit ikke om det har falt 2-3 større meteoritter på 1-3 kg hver eller flere titalls på 100g og mindre, eller noe i mellom. Men det er ganske sikkert mer enn en eneste!
Sjansen for at en enkelperson skal finne noe er temmelig lav, så ha realistiske forventninger og ta det som en tur!
Røde Kors med frivillige gjorde en viktig jobb, dessverre uten funn, men så veit vi at det antakelig ikke ligger noe lett synlig i terrenget. Det er mye som kan skjule seg i lyngen. Nå er kanskje det beste håpet at en blåbærplukker tilfeldig snubler over noe.
Etter publiseringa av kartet har flere eksperter gjentatt utregningene og kommet fram til det samme området for meteoritter mellom 100g – 2000g trass litt ulike antakelser.
Takk for svar, Steinar. Vi tar det som en skogtur med en spennende ramme rundt.
Hei. Vi vil gjerne finne denne meteoritt. Jeg foreslår å gå i sirkler. Starte med en liten sirkel som (sannsynligvis) blir større og større. På denne måten vil man aldri gå i sine egne fotspor. Foreslår også å legge ut noe bak seg så man kan finne ut hvor man har gått. Det kan for eksempel være tegnestifter. Da vil man øyeblikkelig oppdage om man går samme sted opp igjen. Forutsatt at man går barbeint.
Alternativt kan du prøve ei slik gps-bjelle for sau som gir deg støt hver gang du går på feil sted.
Jeg var er en tur i den nordøstre delen av søkeområdet nå nettopp. Det var tunge bakker, flotte myrer og deilig med blåbær! 🙂 Jeg fant ingenting, men det er tydelig at noen vært ute og merket ledeområdet med en tynn, elastisk tråd. Enten har de ikke vært så stødige på kart og kompass, eller så har de også prøvd å dele opp leteområdet. Det er nok snakk om flere kilometer med tråd.
Jeg håper ikke noen her har gjort dette. Det er ikke snilt mot dyra. Etterhvert som storviltet går rundt vil tråden ryke, noe jeg så flere eksempler på. Da blir det liggende igjen fragmenter med tråd som kan skape problemer for andre dyr. Det så også ut som en ikke-nedbrytbar plasttråd.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at nesten hele leteområdet ligger i Finnemarka Naturreservat, noe som stiller spesielle krav til hva man gjør der inne. Man bør ikke legge igjen noe som helst, man kan bruke GPS til å tracke hvor man har vært.
Jeg var i samme område mandag morgen og formiddag og kom også over noe tynn hyssing et par steder (og annet søppel som nok har ligget lenge).
Var i omerådet og leta i dag med hele familien. Det eneste vi fant var to huggormer.