Det har dessverre ikke vært mulig å legge igjen kommentarer i en lengre periode på grunn av et teknisk problem. Det skal nå være løst.
Tauride i perspektiv
Tauridene, som ennå er en aktiv meteorsverm, gav i kveld et fint eksempel på perspektivvirkninger. Meteoren blei fotografert fra Harestua, Oslo og Kristiansand, og banen kunne bestemmes slik:
Fortsett å lese «Tauride i perspektiv»
Bolide synlig i fullt dagslys
En observant turgåer ved Kristiansand fikk i dag 11:15 med seg et uvanlig syn på himmelen: En meteor som for over himmelen midt på lyse dagen! Bare veldig lyse meteorer er synlige i fullt dagslys og oftest må en se i akkurat riktig retning for å legge merke til slike. Hun meldte inn observasjonen på norskmeteornettverk.no, heldigvis, for automatikken vår klarte ikke å fange opp denne meteoren. Det vil si, det gjorde den, men automatikken forkasta den som et for lyssterkt objekt og usannsynlig meteor! Denne innstillinga må vi altså justere, for en manuell kontroll avslørte at det definitivt dreier seg om en kraftig meteor.
(Foto/video: Norsk meteornettverk. Klikk på bildet for en rapport med flere bilder og video.)
Dessverre later ingenting å være synlig på kameraene i Oslo og Harestua. Her ville meteoren ha vært synlig lavt over horisonten mot sørvest, men dis og kraftig solskinn gjør det vanskelig: Harestua kamera 1 (vest), Harestua kamera 4 (sør), Oslo kamera 1 (sørvest).
Meteorer av denne størrelsen er ofte opphav til meteoritter som har falt helt ned til jorda, men uten bilder fra andre steder kan vi ikke peile nøyaktig. Uansett tyder den ene videoen som vi har fra Kristiansand på at eventuelle meteoritter har falt ned over hav, kanskje sørvest for Mandal.
Full klaff med ny kamerastasjon
Natt til 11.november fikk vi full klaff under meteorsvermen Tauridene, flere meteorer er fanget inn av vårt stadig voksende nettverk – hvorav hele 4 er fanget av alle de tre norske kamerastasjonene! Og det på én natt… Siden meteorsvermen er på ingen måte er over og værutsiktene er gode for også natt til 12.11, gleder vi oss til å se fortsettelsen.
- Den første meteoren natt til 11.nov sett fra kameraet i Kristiansand.
Se video av meteoren her.
Krysspeilinger mellom stasjoner er nå blitt vesentlig bedre, med den tredje stasjonen i drift, noe meteorene som kom denne natten viser veldig tydelig. De fleste har ligget sør for østlandet, som gjør at Oslo- og Harestuakameraene har lite nytt å bidra ift. de peilingene som kan gjøres med ett kamera alene. Kamerastasjonen i Kristiansand har derimot bidratt med bilder av spesielt stor verdi når banene til disse meteorene skal beregnes.
Vi kan dermed trygt si at det ble en skikkelig pangstart for den nyeste norske kamerastasjonen, på Møvik fort i Kristiansand. Grundige rapporter for hver hendelse finnes på lenkene under, med film og bilder av alle hendelsene:
Tauridene
Tauridene, som ofte deles inn i to grupper, de nordlige og de sørlige, er en meteorsverm som er aktiv fra slutten av oktober og et stykke inn i oktober. Svermen knyttes til kometen Encke. Svermen er kjent for å gi klare ildkuler som ofte ender i et brått lysglimt, noe som bildene under tatt i løpet av de siste dagene, bekrefter.
Nytt kamera i Kristiansand
Denne uken ble det tredje kameraet i Norsk Meteornettverk plassert ut, denne gangen i Kristiansand, nærmere bestemt på Møvik fort hvor Astronomiforeningen i Agder har sine lokaler. Kameraet er tilsvarende til det som ble bygget på Solobservatoriet på Harestua tidligere i år. Kameraet utenfor Kristiansand ligger betydelig lenger fra de første to kameraene (Oslo og Harestua) som gir et mye bedre utgangspunkt til å peile kommende meteorer over Sør-Norge, Danmark og Sør-Sverige.
Allerede første natta var vi heldige å fange noe lys på himmelen. Ikke en meteor, men et lysglimt som var kraftig nok til å skinne gjennom skyene fra satellitten Iridium 46. Kvaliteten på bildet lover godt for en ny stasjon i vært stadig voksende kameranettverk.
Kameraet er bygget av Norsk Meteornettverk og Solobservatoriet på Harestua og med de midlene som ble tildelt Solobservatoriet av Sparebankstiftelsen DNB i 2014.
Mer om den svenske boliden
Boliden som gikk over Sveriges østkyst klokka 18:58 i går kveld var synlig over et usedvanlig stort område. Så langt unna som 5-600 km var den et blikkfang og lyste opp himmelen nær horisonten. I store deler av sørøstre Sverige opplevdes bolidens eksplosjoner som lyn (bokstavelig talt fra klar himmel). Lysstyrken var i korte perioder langt større enn fullmånens.
Flere meteorkameraer registrerte boliden og det er mulig å bestemme banen med noenlunde nøyaktighet, men det gjenstår en viss unøyaktighet. Bilder fra kameraer i Sverige som stod relativt nær boliden, skjemmes av at lyset var kraftig og gav overeksponeringer. Dette gjør det vanskelig å gjøre presise målinger. Bilder tatt fra Norge og Danmark er i mindre grad overeksponerte, men i disse blir avstanden, rundt 500 km, et problem for nøyaktigheten.
De foreløpige analysene, og her støtter jeg meg i stor grad på Eric Stempels arbeid, forteller oss følgende: Meteoren kom til syne ca. 82 km over Østersjøen i en hastighet på rundt 18 km/s i vestlig retning mot Sveriges østkyst litt sør for Stockholm. Størrelsen er vanskelig å fastslå, men det har nok vært en stein på flere titalls kilo, kanskje 100 kilo. Ved 65 km høgde blusser den kortvarig opp, som tyder på at den har delt seg. Deretter følger et nytt bluss ved 55 km og ved 40 km inntreffer en stor eksplosjon. Steinen har nå delt seg i mange deler, men disse skaper fortsatt et lysende spor gjennom atmosfæren som er godt synlig til ned til 28-29 km høgde.
Disse observasjonene peker mot at flere mindre deler har overlevd og falt ned mot bakken eller sjøen. Det dreier seg antakelig for det meste om biter på noen titalls gram og noen få centimeter store. Fordi meteoren har fragmentert flere ganger, må vi anta at bitene er spredt over et langstrakt område. Vi kan ennå ikke si om dette området inkluderer tørt land. Svaret avhenger blant annet av vindretningene.
De siste beregningene presenteres i en egen rapport.
Eksploderende bolide over Sverige
Det kommer i kveld meldinger om et kraftig lys på himmelen. Meldingene kommer fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Lysfenomenet skyldes en relativt stor meteor som gav flere kraftige lysglimt. Vårt meteorkamera på Harestua registrerte den 18:58:24. Den er også fotografert fra Danmark og Sverige.
Boliden sett fra Solobservatoriet på Harestua. Klikk på bildet for video. (Foto/video: Norsk meteornettverk)
Foreløpige peilinger viser at den falt ned over den svenske østkysten sør for Stockholm.
Bolidens bane basert på foreløpige peilinger.
Meteorittnedfall i Aremark
Natt til 13. august fikk mange med seg en uvanlig kraftig meteor (video). Den lyste sterkere enn fullmånen og var synlig i 8,5 sekund. Fordi meteorsvermen perseidene var på sitt sterkeste denne natta, var det mange som så denne meteoren og flere fikk tatt bilder. Meteoren hørte imidlertid ikke til meteorsvermen. Tidspunktet var bare et heldig sammentreff. Disse bildene sammen med videoopptak både fra det norske og svenske meteornettverket gjør at vi har kunnet bestemme banen med stor nøyaktighet. Vi kan nå med stor sikkerhet si at meteoritter falt ned over Aremark kommune i Østfold denne natta.
Det skraverte området markerer det sannsynlige nedfallsområdet. Om det fins større meteoritter på 0,5 – 1 kg, forventer vi disse vest for Aremarksjøen. Mindre biter forventer vi øst for sjøen. Søkeområdet er bestemt ut fra videoer og bilder fra ulike steder i Norge og Sverige og simuleringer som estimerer sluttmassen og korrigerer for vind i ulike luftlag på det aktuelle tidspunktet. Kartet viser det mest sannsynlige nedfallsområdet. Det kan ligge meteoritter både vest og øst for kartutsnittet, men dette er hovedsaklig skogsområder som ikke egner seg til søk.
Automatiske registreringer
Det har ikke vært så mange nyhetssaker den siste tida, men det betyr ikke at det ikke har skjedd noe, verken på himmelen eller i nettverket. Nettverket er under utvikling og etter at vi fikk to stasjoner, har det vært fokus på å få de tekniske løsningene på plass, spesielt programvareutvikling. Noe baserer seg på programvare fra det danske og svenske nettverket, men mye er også skrevet fra bunnen av.
Når en stasjon oppdager en meteor, sendes data og bilder nå til en sentral tjener som gjør videre beregninger dersom flere stasjoner har registrert samme meteor, og så presenteres dette automatisk på ei ny side. Denne sida er også tilgjengelig fra forsida i menyen under «De siste automatiske registreringene».
Nå som dette ser ut til å fungere godt, kan vi omsider fokusere på å opprette nye stasjoner. Det vil bli 1-2 nye stasjoner nå i høst, som vi vil komme tilbake til.