Hvor ligger meteorittene i Lier?

Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over sørlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen vært stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsområde for meteoritter, Finnemarka vest i Lier kommune, noe som NORSARs uavhengige seismiske registreringer også viste, men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt område som det er utfordrende å søke i. Det er derfor av stor betydning å sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for å finne det mest sannsynlige nedfallsområdet. Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 km² ned til 3 km², vil 97% av jobben være gjort. Også 3 km² er et meget betydelig område, men slik er det med meteorittnedfall. Meteorer faller oftest skrått ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort område.

I dette tilfellet har vi hatt gode videoopptak. Norsk meteornettverks kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren. Dette er kalibrerte kameraer slik at vi får ut retningene til meteoren fra hvert sted, men for best nøyaktighet må disse kalibreringene kontrolleres. Det gjøres mot stjernehimmelen, og det er utfordrende i den lyse julinatta der bare de klareste stjernene synes. Dessuten har den voldsomme lysstyrken til meteoren gjort at vi ikke kan følge hele banen rett og slett fordi det blendende lyset gir overeksponeringer. Røyksporet som meteoren etterlot seg, har også vært til hjelp, slik at vi med noenlunde sikkerhet kjenner til meteorens presise bane gjennom atmosfæren. Denne lyse delen av fallet ender imidlertid 24 km over bakken. Under dette vil rester av meteoren fortsatt falle og bremse raskt opp før de ender i fritt fall og treffer bakken 1 – 3 minutt seinere. Under denne «mørke» delen av fallet vil fallstedet avhenge av størrelsen på disse restene og vind. Estimatet for nedfallsområdet baserer seg derfor på antakelser om fragmentering, inngangsmasse, egenvekt og vindmodeller, alt forbundet med usikkerheter. Til dette arbeidet har Eric Stempels ved Uppsala universitet og det svenske meteornettverket gitt avgjørende hjelp. Vi velger nå å publisere et kart som viser det vi anser som det mest sannsynlige nedfallsområdet:


(Kartgrunnlag: Google Maps)

Forklaring til kartet
Det som er gråskravert, markerer området som vi anser som mest interessant. Den videre røde ellipsen markerer et større søkeområde som vi også anser som aktuelt, men med noe mindre sannsynlighet for funn. Vi utelukker heller ikke funn lengre mot sørvest eller mot nordøst, men anser sannsynligheten for å finne noe i disse områdene som lav.

Eventuelle funn i den sørvestre enden av søket forventes å være meteoritter på noen få kg, mens funn lengst nordøst ventes å være meteoritter på noen titalls gram, men dette er usikre anslag. Vi kjenner ikke til om fallet har gitt noen få meteoritter på flere kg eller mange små på noen få gram. Mens massen på objektet som kom inn i jordatmosfæren kan ha vært rundt 100 kg (usikkert), vil bare en liten del av dette overleve helt ned til bakken.

Hvordan leite etter meteoritter?
For det første må det ikke uten grunneiers tillatelse søkes på andre steder enn der ferdsel etter allemannsretten gir lov. Det vil si ikke i innmark som dyrka mark, hager og liknende. I dette tilfellet synes det mest interessante søkeområdet å ligge i utmark, men vi understreker at vi på publiseringsøyeblikket ikke har rekognosert området. Meteoritter etter hendelser som dette er nesten alltid vanskelig å finne, spesielt i Norge med mye skog, kratt, myrer og stein. De etterlater seg dessverre (heldigvis?) ikke noe flammende krater som kan ses fra droner, helikopter eller liknende, men vil ligge på bakken som steiner sluppet fra et fly. De kan også bore seg ned i bakken avhengig av hva underlaget består av. Varmekameraer er heller ikke til hjelp. Meteoritter er ikke spesielt varme når de når bakken og vil raskt få samme temperatur som omgivelsene.

Det en først og fremst bør se etter, er mørke steiner, ofte med avrunda former (men ikke som rullesteiner), gjerne samme form som en leirklump med tommelavtrykk. Har steinen delt seg, er innsida ofte lys. Mange meteoritter er magnetiske, men ikke alle. Noen få meteoritter består av mye jern og er svært tunge. Se spesielt på steiner som ligger på en plass der de ikke later til å høre hjemme, som på ellers steinfrie flater, eller blant andre steiner av helt ulik art.

Det lønner seg å søke systematisk, slik at områder kan gjennomsøkes noenlunde fullstendig og ikke gjentatte ganger. Er en flere, er manngard en mulighet. Det er lurt å ha et kart som det kan markeres på. GPS kan også gjøres til et nyttig verktøy. Ofte må løsningene her tilpasses terrenget. Manngard er lett på et flatt jorde, men vanskelig i en tett, kupert skog. Det er også klokt å prioritere områder som det er enkelt å gjennomsøke som åpne sletter med lite vegetasjon, sjøl om det er et område som beregningene viser har noe lavere sannsynlighet for funn.

Hva gjør jeg om jeg kan ha funnet en meteoritt?
Ta bilder av den, noter stedet, og ta den med, gjerne i en plastpose som beskyttelse. Kontakt Norsk meteornettverk eller Naturhistorisk museum for vurdering. For rask tilbakemelding send bilder på e-post til den fremste eksperten i Norge som er Morten Bilet: mbgeotop@gmail.com eller send melding til Norsk meteornettverk på Facebook. Se etter flere meteoritter i samme område. Det er lov å ta med seg meteoritter funnet i utmark der ferdsel er lov etter allemannsretten så lenge de er enkle å ta med.

Et utvalg av typiske meteoritter. Bemerk den store variasjonen i form og struktur.

Hva skjer om jeg faktisk har funnet en meteoritt?
Det er viktig at meteoritten undersøkes vitenskaplig og registreres. Dette gjøres i Norge av Naturhistorisk museum. Meteoritter funnet etter fotograferte fall har stor vitenskaplig verdi, fordi vi da har viten om hvor i solsystemet den kommer fra. Det er gjort mange tusen meteorittfunn i verden, men det fins bare noen titalls funn der opprinnelsen i solsystemet er kjent med stor sikkerhet. En uregistrert meteoritt har oftest lav kommersiell verdi.

Hvem eier meteoritten?
Så lenge den er funnet ved lovlig ferdsel og enkelt kan bæres ut, er meteoritten finnerens eiendom og meteoritten vil bli levert tilbake etter undersøkelse og registrering. Finneren står da fritt til å velge å beholde den, donere den, selge den, eller beholde noen deler og selge eller donere andre deler. Vi vil imidlertid oppfordre sterkt til at meteoritten helt eller i det minste delvis forblir i Norge (bare 16 meteoritter er funnet så langt), og at noe tilkommer Naturhistorisk museum enten ved donasjon eller salg om midler kan sikres til dette. Berømmelse er uansett sikra for den som gjør funnet av Norges 17. meteoritt!

Røykspor etter meteoren fotografert etter fem og et halvt minutt fra Svangstrand i Sylling. Vi har lagt på et rutenett som viser røyksporets posisjon på himmelen. Vindmodeller indikerer at sporet har blåst ca. 6° mot VNV. Røyken har altså oppstått nesten rett over Sylling, over et punkt ca. 4 km unna, og bekrefter øvrige observasjoner av banen. Foto: Thomas Gundersen

Pressekontakter
Tor E. Aslesen, taslesen@gmail.com, telefon: 416 66 273
Vegard Lundby Rekaa, vegard@rekaa.no, telefon: 930 24 034

Bidrag fra publikum
Fra Sindre Giske har vi til bruk på gps-er fått tilsendt ei GPX-fil som omtrentlig omkranser det indre søkeområdet. Last den ned her.

Anders Anker-Rasch har basert på fila lagd ei IMG-fil som skal være kompatibel med Garmin.

Ole Martin Helgesen har sendt oss et mer detaljert kart med samme markeringer (klikk på kartet for full oppløsning):