Satellitt eller meteor?

Flere aviser har omtalt bilder tatt av Truls Melbye Tiller som viser noe som likner meteorer over Tromsø:
Satellitt
(Foto: Truls Melbye Tiller)

Det spesielle er imidlertid at flere slike lys kom til syne med noen minutts mellomrom på omtrent samme sted. Blant avisene som har omtalt dette er:

Det har vært mange forslag på hva det kan være: kometer, meteorer, romsøppel og satellitter. Vi kan raskt utelukke kometer, som beveger seg svært langsomt på himmelen. Det vi ser på bildet over likner sannelig mye på en meteor som har gått mot venstre. Meteorer pleier å forsvinne raskere enn de kommer til syne. Men sjansen for at det skal komme flere på nesten samme sted på himmelen på så kort tid er liten. Vi kan egentlig heller ikke vente at fragmentert romsøppel dukker opp på samme sted med noen minutts intervall, da alt der oppe vil holde en fart på minst 10 km/s og et intervall på bare noen få minutt blir derfor raskt avstander på flere tusen kilometer. Men bildene og beskrivelsen kan passe godt med satellitter. Satellitter går i bane langt over oss der de kan være i solskinn når det er mørkt på bakken. Enkelte satellitter har blanke overflater som kan reflektere sollyset, som vil være lett synlig mot nattehimmelen trass i at satellitten kan være mange hundre kilometer unna. På samme måte kan vi av og til se kraftige refleksjoner av sola i vinduer på bygg i ei åsside flere kilometer eller mil unna idet sola står opp eller går ned. Mest kjent for dette fenomenet er Iridium-satellittene, men også andre satellitter kan skape slike glimt. Et slikt glimt kan ses fra bakken som et lysende punkt synlig i underkant av 10 sekund som flytter seg relativt langsomt (omtrent som et fly langt oppe). Lysstyrken tiltar gradvis mot et maksimum og avtar så i omtrent samme tempo igjen. Bildet over viser ikke denne symmetrien, men det kan lett forklares dersom fotografen begynte eksponeringa idet han fikk øye på glimtet, og dersom lyset ikke gikk mot venstre, men motsatt veg, slik at den første delen av forløpet mangler i bildet.

Glimt fra satellitter er ganske vanlige. Spesielt i Norge, fordi mange satellitter går i polare baner og dermed krysser over arktis, så her kan vi som regel kunne se dette flere ganger om dagen. Flere glimt kan ses i nord-Norge enn i sør-Norge, og enda flere igjen på Svalbard. Og de kan komme til syne på omtrent samme sted på himmelen med korte mellomrom dersom de blanke flatene har noenlunde samme orientering mot bakken og sola, som ofte vil være tilfellet.

Hvordan vite om en har sett en meteor og ikke en satellitt?

  • Meteorer beveger seg som regel raskere og lengre over himmelen enn en satellitt. Satellittene som glimter tilbakelegger bare noen grader (en månediameter er en halv grad).
  • Meteorers lysstyrke avtar oftest mye raskere enn de tiltar, og lysstyrken kan plutselig blusse opp. Satellitter øker gradvis i lysstyrke og avtar tilsvarende ganske symmetrisk.
  • Dersom det henger igjen et glødende spor etter lyset, er det nok en meteor (men slike spor er ikke alltid synlige).
  • Satellitter lyser hvitt, men meteorer kan også komme i mange andre farger.
  • Er det veldig mørkt, kan en satellitt såvidt lyse opp landskapet et øyeblikk om en ser nøye etter og betingelsene altså er gunstige. Men er lyset kraftigere enn dette, er det nok en meteor.

Oppdatering: Som en test på at satellitter kan gi situasjoner som den beskrevet i Tromsø har jeg gått gjennom opptak fra et av Norsk meteornettverks kamera for de siste 12 klarværsnettene (mellom 27. mars og 10. april). Nesten hver natt er det registrert satellittglimt, og det interessante er at de dukker opp på nesten samme tidspunkt hver natt (± 15 minutt), på nesten samme sted på himmelen (men de vandrer litt fra natt til natt), og enkelte netter dukker det opp tre glimt, og de kommer med noen få minutts mellomrom, slik som beskrevet i Tromsø.

Her er en animasjon med ett bilde per natt. Det lysende objektet lengst til høgre er Jupiter.
Satellitter
(Foto: Steinar Midtskogen)