Her gikk ildkula 6. november

Onsdag 6. november klokka 20:18:17 eksploderte ei ildkule over Valdres etterfulgt av kraftige smell og drønn. Hendelsen var synlig over hele sør-Norge. Vi har mottatt observasjoner gjort hele 400 km unna. Mange av observasjonene av lyset og lyden var presise med referanser til terreng eller stjerner, og når disse observasjonene sammenholdes med fotografiske og seismiske registreringer, kan vi med relativt god sikkerhet lokalisere hvor ildkula gikk, og peke ut et område for mulig meteorittnedfall. Vi kan ikke med sikkerhet si at meteoritter har nådd bakken, men det er sannsynlig. Klikk på bildet under for større utgave.

Peilinger
(Grafikk: Norsk meteornettverk, kart: Google Maps)

Kartet over viser et utvalg av de mest presise visuelle observasjonene (røde streker), samt peiling fra et kamera i Breim (grønt) og peilinger fra NORSARs infralyd-array NORES i Løten og seismiske stasjoner (blått). Den gråskraverte ellipsen markerer området der eventuelle meteoritter mest sannsynlig har falt. Vi regner med at ildkula falt bratt ned, ca. 70-75 grader, over dette området i Vestre Slidre. Fordi den falt så bratt, er retningen noe usikker, men den later til å ha gått i en retning et sted mellom sør-sørøst og sør (markert med grønn pil). Ildkula lyste først omtrent med styrken til halvmånen i 2-3 sekund før den eksploderte ca. 25 km over bakken omtrent ei mil nordøst for Skogshorn i Hemsedal. Den lyste da kortvarig godt over fullmånens styrke. Vi regner med at eventuelle meteoritter mest sannsynlig har falt ned i et område med ca. 5 km radius rundt Nøsen, men vi utelukker ikke at det kan ha falt meteoritter noe lengre unna.

Det var noe snø på bakken da ildkula falt, og små vann var islagte. Større vann var enda åpne. Snø vil raskt dekke eventuelle meteoritter og gjøre søk vanskelig før neste sommer, men visse muligheter fins. De som ferdes i området, oppfordres til å være oppmerksomme på steiner som ligger på steder der de ikke synes å høre naturlig hjemme, for eksempel på islagte vann. Det er spesielt viktig å kikke utover islagte vann nå ettersom meteoritter som måtte ligge på isen vil gå tapt til våren (NB: isen er ennå tynn i området).

Skulle noen finne en mulig meteoritt, råder vi å kontakte Rune Selbekk ved  Naturhistorisk museum i Oslo for å få undersøkt om det faktisk dreier seg om en meteoritt. Meteoritter er verdifulle (avhengig av størrelse og type), og museet vil være behjelpelige med å få den klassifisert og offisielt registert. Museet er også interessert i å kjøpe meteoritter til markedspris.

Vi kan i dette tilfellet være relativt sikre på stedet fordi to fullstendig uavhengige metoder peiler ut det samme stedet: Peilinger basert på visuelle observasjoner (vitner, kamera) og peilinger basert på infralyd (seismisk utstyr). NORSAR har v.h.a. sitt utstyr gjort følgende beregninger:

(Grafikk: NORSAR)
infralyd
(Grafikk: NORSAR)

Vi ser i øvre kart at disse beregningene sammenfaller godt med de visuelle. Retningen fra NORES er markert i kartet øverst i denne artikkelen og føyer seg fint inn blant øvrige observasjoner. Mike Mazur har også gjort peilinger basert på seismiske stasjoner og gjort følgende kartplott basert på en antatt lydhastighet mellom 350 m/s (oransje) og 320 m/s (grønn).

seismiske peilinger
(Grafikk: Mike Mazur)

Norsk meteornettverk har også seismisk utstyr i Oslo som later til å ha registrert infralyden, men p.g.a. mye lokal støy er ikke identifikasjonen av signalet sikker.

Det knytter seg størst usikkerhet til hastigheten på ildkula. Hastighet kan mest nøyaktig beregnes på grunnlag av videoopptak helst fra ulike vinkler, som vi mangler for denne ildkula. Farten vil alltid være mellom 11 og 72 km/s og den er av stor betydning for hvor sannsynlig nedfall av meteoritter er, spesielt når fallvinkelen er så bratt som her. Jo større fart, dess mindre sannsynlig er det at det blir noe igjen av objektet etter møtet med jordas atmosfære. Bevegelsesenergien bestemmes av formelen E=½mv², der m er masse og v er hastighet, og vi ser av formelen at hastigheten er av stor betydning. Ildkuler begynner å lyse på himmelen ca. 100 km over bakken, først svakt, så gradvis sterkere og av og til som i dette tilfellet ende med en plutselig eksplosjonsliknende hendelse. Et estimat på hastigheten må for denne ildkula baseres på vitneutsagn om hvor lenge ildkula var synlig. De som så dette, melder om en varighet på alt mellom 0,5 og 5 sekund, men med en klar hovedvekt på 2 og til dels 3 sekund. Mange har antakelig ikke sett første del av forløpet, så det synes rimelig at hele forløpet har tatt ca. 3 sekund. En hastighet på 30 km/s betyr da at ildkula har lyst fra ca. 110 km til 25 km høgde, som synes å danne ei øvre grense for farten. En hastighet på 20 km/s er forenelig med at ildkula oppdages i 80 km høgde, som virker mer plausibelt. Men på grunn av den store usikkerheten der det vanskelig å gi et mer presist anslag enn et sted mellom 15 og 30 km/s. Til sammenlikning regner vi med at Valle-meteoritten funnet i sommer som også falt bratt, hadde en hastighet på ca. 13 km/s, som nok var avgjørende for at en stor bit overlevde helt ned. Ildkula over Valdres var langt kraftigere, som kan skyldes større fart eller større masse, eller mest sannsynlig begge deler. Større masse betyr imidlertid ikke at mer har overlevd ned til bakken. Det avhenger mye av farten og også meteorens type og struktur.

Eventuelle opptak fra overvåkingskamera i området, enten de viser ildkula direkte eller bare indirekte ved at bakken lyses opp, vil kunne gi oss mer presis informasjon om varighet og hastighet. Om noen kan tenkes å sitte på slikt materiale, oppfordrer vi til å undersøke og vi ønsker kontakt dersom slike videoopptak oppdages.

Ut fra Norsk meteornettverks videoopptak i Breim ca. 16 mil unna Vestre Slidre har vi kunnet lage følgende plott over lysstyrken:
lysstyrke
(Grafikk: Runar Sandnes / Steinar Midtskogen / Norsk meteornettverk)

Dessverre har ikke dette opptaket første del av forløpet, så vi ser bare at lysstyrken øker i 1,3 sekund før vi får 2 eller 3 lysglimt i løpet av et par tidels sekund. Dette samsvarer bra med vitneutsagn om 2 eller 3 smell før en langvarig rumlende lyd. Det gikk lengre tid enn dette mellom hvert smell, som skyldes at meteoren enda hadde stor hastighet da den gikk i oppløsning.

Vi sender en stor takk til alle som har meldt sine observasjoner til oss! Det har vært verdifull informasjon som har gjort det mulig å angi et mindre og sikrere område for mulig meteorittnedfall enn det som ellers ville være mulig.

Tillegg
For kartet øverst i artikkelen er følgende posisjoner og retninger brukt:

Posisjon retning kommentar
61,0970N 8,9864Ø 212-252
61,1282N 8,6181Ø 140-150
60,8327N 9,4697Ø 285-300
60,6922N 8,8710Ø 350-2
61,7333N 6,3833Ø 118-122 Kamera i Breim
61,0769N 7,8500Ø 92-100
61,0803N 9,0014Ø 195-255
61,1896N 9,2598Ø 227-223
60,7353N 11,5414Ø 278,13 NORES
61,0397N 11,2146Ø 265,23 NB200

Oppdatering 2013-11-19:
Vi har fra Meteorologisk institutt fått beregna en vindprofil for Nøsen:
Vindprofil

Den viser ganske rolig vind (< 12,5 m/s) fra sør-sørøst opp til ca. 9 km, men rundt 30 m/s fra vest fra 10 km og oppover til i hvert fall 16 km (så langt som vindberegningene går). Dette drar det beste estimatet for hvor eventuelle meteoritter ligger 1,5 – 2 km østover, til Reinsennvatnet (islagt), eller like sør for det. Usikkerheten er imidlertid fortsatt på flere kilometer.

One thought on “Her gikk ildkula 6. november

Comments are closed.