Satellitter

Det er ikke bare meteorer som lyser kraftig på himmelen. Vi får også henvendelser om lys på himmelen som er langt klarere enn noen stjerne eller planet, og de blusser opp og slokner igjen i løpet av 5-10 sekund, ikke ulikt kraftige meteor. Men de beveger seg langsomt. Meteorer beveger seg oftest ganske raskt over himmelen. I sjeldne tilfelle kan de ha en retning nesten rett mot observatøren, og da vil hastigheten synes lav. Som regel er slike langsomme lys ikke meteorer, men satellitter som reflekterer sollyset i et panel og derfor blusser kraftig opp. Satellitten kan være for liten eller langt unna til at den er mulig å se unntatt når sola skinner i panelet.

En slik satellitt kom til syne 31. januar og tilfeldighetene var slik at den var synlig både fra Oslo og Kristiansand, og det kunne verifiseres at det dreide seg om en satellitt. Fra Kristiansand fikk vårt kamera denne observasjonen:
Satellitt

Og fra Oslo har vi:
Satellitt

Det er langt mellom Oslo og Kristiansand, likevel kunne lyset ses på nesten samme sted på himmelen, en forskjell på bare 8 grader. Objektet må følgelig være langt borte. Peiling gir dette resultatet:
Kart
Objektet gikk så langt borte som Jan Mayen! Og peilingene viser også at det gikk i konstant høgde over havet, hele 692,4 km oppe i en hastighet på 7,4 km/s. Det utelukker definitivt at det kan være en meteor. På Heavens Above kan en se etter satellitter som passer observasjonen, og det viste seg at den japanske satellitten Advanced Land Observation Satellite (ALOS) passerte over Jan Mayen på akkurat samme tidspunkt som observasjonen (20:34:57) og presis i den retningen som beregningene viste:
ALOS
(Kart: Heavens Above)

Den anslåtte hastigheten er 7,4 km/s og meget nær fasiten på 7,5 km/s. 692 km over havet er også bare noen få km unna fasiten, så dette gir oss en god verifikasjon på at våre regnemetoder er korrekte og at nøyaktigheten på kameraene er god.
Men hvordan kan en liten satellitt så langt unna skape et så kraftig lys på himmelen? Følgende tegning av satellitten kan illustrere dette:
ALOS
(Illustrasjon: JAXA)

Satellitten på nesten fire tonn er utstyrt med solpanel som kan generere 7000W. Antar vi en typisk energieffektivitet for et solpanel, skulle dette bety at satelliten har 30-40 m² med solpanel.

Mange har sikkert ved soloppgang eller -nedgang sett mot en bebygd ås på lang avstand, kanskje 10 km unna eller mer, og lagt merke til hvor kraftig sola kan skinne i et vindu på et hus som er for langt unna til å ses. Lyset kan være så kraftig at det er ubehagelig å se på, men vinduet er kanskje bare noen få kvadratmeter stort. Om vi antar at satellittens panel er ti ganger så stort og hundre ganger så langt unna, blir lyset blir rundt en tusendel så lyst, men når vi ser det i stummende mørke i stedet for i dagslys, blir det likevel et blikkfang, og er en langt fra bylys og månen er nede, kan slike refleksjoner fra satellitter 1000 – 2000 km unna gi et så kraftig lys at ting vil kaste skygge!