Hjelp Norsk meteornettverk!

Norsk meteornettverk har med frivillig innsats og rause pengegaver bygget opp et kameranettverk som sørger for døgnkontinuerlig overvåkning av stjerneskudd og ildkuler over Norge. Alt har vært med tanke på en hendelse som den vi opplevde denne sommeren, hvor en meteor stor nok til å etterlate seg meteoritter skulle komme susende over Norge!

Responsen etter hendelsen 25.7.2021 har vært helt overveldende og det har vært utrolig gøy for oss som driver Norsk meteornettverk å komme i kontakt med alle dere som har sett meteoren, som har funnet meteoritt-kandidater eller som har på andre måter vist interesse. Kameranettverket har også fungert som vi håpet, og bilder og video fra nettverket har blitt delt internasjonalt!!

Men ikke alt gikk som smurt. Webserveren vår gikk helt i stå av besøkstrafikken og vi var ikke i stand til å gi publikum oppdatert informasjon når det mest nødvendig. Og vi ser at flere kamera begynner å bli gamle og må skiftes ut om kort tid! Vi ønsker derfor å oppgradere kritisk infrastruktur med å leie en webserver med større kapasitet, og utvide nettverket med flere kamera for få bedre dekning! Vi ønsker også å trykke infomateriell som vi kan dele ut til alle dere som vil være med ut å lete etter meteoritter!

Vi søker derfor din støtte til disse investeringene:

  • Innkjøp av 5 stk nye meteorkamera á 15 000kr (totalt kr. 75 000)
  • Leie av ny webserver (med større kapasitet) i 5 år (totalt kr. 15 000)
  • Trykk av infomateriell, til distribusjon til alle som vil lete etter meteoritter (kr. 10 000)

Totalt håper vi å kunne samle inn kr. 100 000!

Om vi klarer å samle mer, øker vi antall kameraer i vår bestilling, og med det kommer enda ett skritt nærmere målet å dekke hele landet.

Om du kan tenke deg å gi oss et bidrag, gå inn på vår prosjektside på startskudd.no.

Er det uenighet om meteorittnedfall er mulig?

NRK har i dag et par saker der Bjørn Sørheim mener at noe meteorittnedfall natt til søndag er umulig fordi meteoren skal ha hatt en inngangshastighet på ca. 60 km/s. Den første artikkelen synes å skyldes en misforståelse eller feilsitering gjort av journalisten. Sørheim mente meteoren måtte ha hatt en hastighet på 50 – 60 km/s og astronom Vegard Rekaa i meteornettverket opplyste at den hadde en hastighet på 50 000 – 60 000 km/t, som av journalisten blei oppfatta som samme hastighet. Av en meteor som treffer i atmosfæren i 50 – 60 km/s overlever ingenting, så det kunne derfor synes som om Sørheim hadde ei sak. Men det er naturligvis 3600 sekund i en time, ikke 1000, noe som journalisten seinere fikk korrigere. I neste artikkel får vi vite at det er en «meteorittkrangel i astronomimiljøet». Vi er bare kjent med Sørheims kritikk, som også opplyser at han «i dette tilfellet har valgt å ikke studere utregningene fra Norsk meteornettverk». Vi har på våre nettsider gjort tilgjengelig alt datagrunnlag som skal til for å reprodusere våre resultat eller påvise feil. Dette lå tilgjengelig alt få timer etter at meteoren falt. Vi har lagt til rette for at alle skal kunne gjøre sine egne vurderinger, men det må da forventes at de ser på faktiske data og ikke baserer dem på antakelser.

Uenigheten går altså på inngangshastigheten, der vi har vidt ulike verdier. Vi fastholder at hastigheten var 15 km/s (54 000 km/t). Dette har vi solide data for å hevde, og dette er en svært gunstig hastighet for meteorittnedfall. Vi baserer dette på videoopptak fra flere gunstig plasserte kameraer som alle er godt kaliberte for å gjøre nettopp slike målinger. At meteoren trengte langt ned i atmosfæren (til 24 km over bakken) og skapte en kraftig sjokkbølge er også gode indikatorer, samt vitnebeskrivelser av fragmentering og mange fotografi av røyksporet. Videre kan vi legge til at meteoren hadde et relativt bratt fall som mange tusen vitner kan bekrefte, men likevel brukte meteoren fem og et halvt sekund på ferda. Var hastigheten 60 km/s, ville den har forsvunnet i et enormt lysglimt langt oppe i atmosfæren på under sekundet. At meteoren hadde en hastighet langt under 60 km/s er åpenbart på videoene allerede før noen beregninger gjøres.

Sørheims argumentasjon synes å være at meteoren kom fra en østlig retning (nordøst), altså fra morgensida slik at jorda «frontkolliderer» med meteoroiden. Han viser også til meteorsvermen perseidene, som har begynt å bli aktiv nå og treffer jorda i en hastighet på nesten 60 km/s. En mulig misforståelse er at for at vi skal få sammenstøt opp mot 60 – 70 km/s (72 km/s er teoretisk maksimum), må jorda nettopp frontkollidere, men dette betyr på ingen måte at vi ikke kan ha langsommere meteorer fra denne retningen. Foruten at hastigheten utelukker noen sammenheng med perseidene, viser beregningene at meteorens radiant ikke ligger i Perseus, men i Cassiopeia.

Vi skal likevel ikke ha urealistiske håp om at meteoritter blir funnet. Det er ikke fordi hastigheten var stor, men fordi søkeområdet er stort og vanskelig, mens meteorittene er små eller få og kan ha gått tapt i myrer eller vann. Dette har vi ikke lagt skjul på, og det vil alle som forsøker å søke i området forstå. Det beste håpet for at noe blir funnet ligger i at mange ser. Og meteorittjakt er uansett et ypperlig påskudd til å ta seg en tur i et flott terreng med fin utsikt over Lierdalen! Denne meteoren har for mange vært et syn de antakelig bare ser en gang i livet, og skulle noen finne hva som falt ned, blir det prikken over i-en.

Hvor ligger meteorittene i Lier?

Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over sørlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen vært stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsområde for meteoritter, Finnemarka vest i Lier kommune, noe som NORSARs uavhengige seismiske registreringer også viste, men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt område som det er utfordrende å søke i. Det er derfor av stor betydning å sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for å finne det mest sannsynlige nedfallsområdet. Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 km² ned til 3 km², vil 97% av jobben være gjort. Også 3 km² er et meget betydelig område, men slik er det med meteorittnedfall. Meteorer faller oftest skrått ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort område.

I dette tilfellet har vi hatt gode videoopptak. Norsk meteornettverks kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren. Dette er kalibrerte kameraer slik at vi får ut retningene til meteoren fra hvert sted, men for best nøyaktighet må disse kalibreringene kontrolleres. Det gjøres mot stjernehimmelen, og det er utfordrende i den lyse julinatta der bare de klareste stjernene synes. Dessuten har den voldsomme lysstyrken til meteoren gjort at vi ikke kan følge hele banen rett og slett fordi det blendende lyset gir overeksponeringer. Røyksporet som meteoren etterlot seg, har også vært til hjelp, slik at vi med noenlunde sikkerhet kjenner til meteorens presise bane gjennom atmosfæren. Denne lyse delen av fallet ender imidlertid 24 km over bakken. Under dette vil rester av meteoren fortsatt falle og bremse raskt opp før de ender i fritt fall og treffer bakken 1 – 3 minutt seinere. Under denne «mørke» delen av fallet vil fallstedet avhenge av størrelsen på disse restene og vind. Estimatet for nedfallsområdet baserer seg derfor på antakelser om fragmentering, inngangsmasse, egenvekt og vindmodeller, alt forbundet med usikkerheter. Til dette arbeidet har Eric Stempels ved Uppsala universitet og det svenske meteornettverket gitt avgjørende hjelp. Vi velger nå å publisere et kart som viser det vi anser som det mest sannsynlige nedfallsområdet:
Fortsett å lese «Hvor ligger meteorittene i Lier?»

Kraftig ildkule i natt

En uvanlig stor meteor var i natt synlig over store deler av sørlige Skandinavia og gav et kraftig lysglimt over Østlandet. Mange hørte også en buldrende lyd etterpå. Meteoren kom til syne klokka 01:08:47 natt til 25. juli og var synlig i ca. 5 sekund. Bildet under viser ildkula sett fra Oslo idet den er i ferd med å slokne.

Ildkula sett fra Oslo

Vi vil utover dagen jobbe med å analysere videoer for å slå fast hvor meteoren falt og hvor den kom fra. Foreløpige beregninger tyder på at den falt over Finnemarka mellom Modum og Lier, og at det er mulig at deler har falt ned til bakken som meteoritter.

Bilder, videoer og beregninger er å finne på rapportsida for denne meteoren. Merk at alle beregninger er foreløpige.

Oppdatering 2021-07-25 22:32:
Medieinteressen har i dag vært enorm med stor pågang fra innland og utland, og mye av dagen har gått med til betjene presse. Men flere videoer er nå gjennomgått og analysert. Videoene viser at meteoren kom først til syne 90 km over Kjerkeberget i Nordmarka nord for Oslo og gikk i en sørvestlig retning over Sollihøgda og Holsfjorden der den begynte å fragmentere i flere lysglimt og slokna ca. 23 km over bakken 5 km vest for Sylling. Flere fragment kan ha fortsatt videre sørøstover inn i Finnemarka vest i Lier, men den nøyaktige banen videre påvirkes av vindforhold som vi ennå ikke har undersøkt. Usikkerheter i videopeilingene kan også gi avvik fra faktisk bane på noen få km.
Fortsett å lese «Kraftig ildkule i natt»

Kraftig ildkule over Kristiansand

Klokka 22:50 i kveld 29. mai har mange lengst sør i landet observert ei kraftig ildkule på himmelen. Den er registrert av våre kameraer i Oslo, Larvik og Kristiansand. Bildene derfra viser at den kom sørfra og gikk rett over Kristiansand. Det er foreløpig uklart om ildkula brant helt opp eller kan ha gitt meteoritter på bakken. Eventuelle meteoritter antas å være små og ha falt ned mellom Kristiansand og Vennesla.

Vi setter pris på å få beskrivelser av ildkula via vårt rapporteringsskjema. Av spesiell interesse er opplysninger om fragmentering, lyd og tidsforsinkelse mellom lyset og lyden.

Ildkule
(Foto/video: Norsk meteornettverk/Astronomiforeningen i Agder)

Flere opplysninger om ildkula fins på rapportsida for denne ildkula.

Jernmeteoritten i Sverige funnet

To privatpersoner har funnet en nær 14 kg tung jernmeteoritt nær Ådalen vest i Uppsala og har i dag offentliggjort funnet. Funnstedet samsvarer godt med videoopptak gjort med det norske meteornettverkets kameraer, og med tidligere rapporterte fragmentfunn. Les mer om funnet i pressemeldinga fra Naturhistoriska riksmuseet.

Jernmeteoritt
(Foto: Andreas Forsberg/Anders Zetterqvist)

Funnet blei gjort 5. desember, men ikke gjort kjent før nå. I mellomtida har nedslagsstedet vært kjent. Som tidligere meldt viser en stein, og bakken i nærheten av denne steinen, tegn på et kraftig sammenstøt. I dette området blei det funnet flere millimeterstore fragment som syntes å komme fra en jernmeteoritt, men sjølve meteoritten var ikke noe sted å se. Meteoritten som nå er gjort kjent, lå ca. 70 meter fra dette stedet. Den har dermed truffet steinen i voldsom fart (anslagsvis 5-600 km/t), så gjort et voldsomt sprett i bakken og falt ned igjen 70 meter unna. Meteoritten har altså ikke rukket å nå terminalfart innen den traff bakken.

Dette er den tiende meteoritten funnet i Sverige (formell godkjenning gjenstår imidlertid), det første funnet i Sverige på 60 år, og den første jernmeteoritten med observert fall. Den er også den første meteoritten som er funnet ved hjelp av videoopptak gjort i det norske meteornettverket, og dermed også en av noen få titalls meteoritter på verdensbasis funnet som en kjenner banen til i solsystemet. Slike funn har hittil bare vært steinmeteoritter, så denne meteoritten er også verdens første jernmeteoritt med kjent opphav i solsystemet.

Fragmentfunn etter ildkula 7. november

Den 7. november 2020 falt en uvanlig stor bolide ned helt vest i Uppland i Sverige. På grunn av skydekket var det ingen kameraer i Sverige som viste bolidens bane, sjøl om nattemørket blei til dag, men hendelsen blei registrert av kameraer i Norge, Finland og Danmark, dessuten av NORSARs infralydstasjon på Løten, av satelitter, av seismiske stasjoner stasjoner i Sverige, og dessuten videoopptak i nærheten som indikerer forsinkelsen mellom lysglimtet og lyden. Kamerapeilingene, der tre stasjoner i det norske meteornettverket var spesielt viktige, Solobservatoriets kamera på Harestua, Deep Sky Explorations kamera i Larvik og nettverkets stasjon ved Kristiansand drevet av Astronomiforeningen i Agder, gav raskt en indikasjon på at meteoritter hadde nådd bakken samt en indikasjon på hvor, men et nitid detektivarbeid basert på alle tilgjengelige data, samt vitnebeskrivelser, måtte til for å snevre inn søkeområdet. Det var grunner til å anta at meteoritter på bakken kunne være store, mange kilo tunge, og simuleringer viste at en steinmeteoritt opp til 200 kg som hovedfragment kunne være mulig, mens en jernmeteoritt og større grad av fragmentering ville gi mindre meteoritter, likevel atskillige kilo.

meteorittfragment
(Foto: Naturhistoriska riksmuseet)
Fortsett å lese «Fragmentfunn etter ildkula 7. november»

Oppdatering om Løten-meteoren

Meteoren som falt over Løten natt til 5. januar som mange så og ikke minst hørte, førte til stor oppmerksomhet og medieomtale. Meteorer av denne størrelsen faller over Norge flere ganger i året, så slik sett er det ingen unik hendelse, men det er likevel noe som gjør denne meteoren svært interessant. Den passerte nær NORSARs infralydstasjon på Løten, slik at vi i tillegg til videoopptak av meteoren har gode infralyddata. Og enda mer interessant: Kamerapeilingene viste at den gikk veldig nær stasjonen, så nær at vi bad NORSAR undersøke seismiske data på samme stasjon i det aktuelle tidspunktet som kunne indikere nedslag av en meteoritt.
Fortsett å lese «Oppdatering om Løten-meteoren»

Stor ildkule over Nord-Trøndelag

Mange har i kveld meldt inn observasjoner av ei stor, langsom ildkule. De fleste har sett den fra Trøndelag, men den er også sett lavt på nordhimmelen et stykke sørover på Østlandet og fra sørlige Nordland. Vårt kamera i Trondheim registrerte den klokka 18:35, men vi har foreløpig ingen andre kameraobservasjoner slik at vi ikke kan gjøre presise peilinger. Videoen fra Trondheim samt innkomne rapporter indikerer imidlertid at den gikk over nordlige Trøndelag og østover, antakelig gikk den ned rundt Steinkjær/Snåsa/Grong. Den var synlig i hele 10 sekund, som viser at den må ha kommet inn i atmosfæren i en relativt lav vinkel og lav hastighet. Det er meldt om et kraftig drønn hørt over Steinkjer og Snåsa. Dette er en god indikator på at noe kan ha nådd bakken som meteoritter. Det er andre gangen på litt over ei uke at vi har en slik hendelse i Norge. Vi kan vente slike hendelser om lag en gang i måneden et eller annet sted i Norge, men de fleste blir ikke lagt merke til fordi de skjer i dagslys eller i dårlig vær, og drønnet antas å være torden eller menneskelig aktivitet.

Ildkule
(Foto/Video: Norsk meteornettverk / Trondheim astronomiske forening)

Ildkule med smell natt til 5. januar

Natt til 5. januar 2021 klokka 00:21:38 lyste en stor meteor opp himmelen over Østlandet, der den var synlig flere steder gjennom et tynt skydekke, mens det mange steder i lavlandet var tåke. Den kunne også ses fra sørvestlandet. Mer usedvanlig var det at langt flere hørte den. I tidsrommet 00:22 til 00:26 var det mange over et stort område som hørte smell og en drønnende lyd. Spekulasjonene gikk i sosiale medier, og flere lokalaviser omtalte det. Mange tenkte på leirskredet i Gjerdrum ei uke tidligere og var engstelige, da lyden kunne høres nettopp i et område med mye kvikkleire. Andre tenkte jordskjelv, eller frostskjelv ettersom en våt desembermåned har blitt etterfulgt av streng kulde i januar. Forklaringa lå imidlertid mange kilometer opp i lufta. Meteoren nådde langt ned i atmosfæren. Den lyste helt ned til 20 km høgde, og det er gode muligheter for at noe kan ha falt ned på bakken som mindre meteoritter.

Ildkule
(Foto/video: Norsk meteornettverk/Solobservatoriet på Harestua)
Fortsett å lese «Ildkule med smell natt til 5. januar»