Publisert

Kraftig tauride i kveld

Over store deler av sør-Norge har mange i kveld klokka 20:47 sett en kraftig meteor på vesthimmelen. Vårt kameranettverk har registrert den og vi har kunnet beregne at den falt et stykke til havs vest for Bergen og brant opp ca. 50 km oppe i atmosfæren. Vi finner også at meteoren tilhører meteorsvermen sørlige taurider. Navnet kommer av at disse meteorene synes å stråle ut fra stjernebildet Tyren (taurus på latin). Hvert år i november passerer jorda gjennom et belte av kometrester. Dette kan være støvkorn som gir mindre stjerneskudd, men også større biter på atskillige kilo, som later til å være tilfellet her. Også i fjor registrerte nettverket en kraftig tauride.

Sørlig tauride sett fra Larvik

Se egen rapport for flere bilder og videoer.

Publisert

Ny kamerastasjon på Gaustatoppen

I samarbeid med Gaustabanen har vi montert sju nye meteorkamera 1846 meter over havet på Gaustatoppen, der vi kanskje har nord-Europas beste utsikt. Gaustatoppen har også noe av Norges mest ekstreme klima med mye vind, tåke og ising som er utfordrende, så riggen er foreløpig eksperimentell og vi arbeider med løsninger for å begrense ising. Men allerede nå har vi noen lovende resultat. NRK Vestfold og Telemark oppsummerte i dag i et kort innslag i forbindelse med værmeldinga.

Her en litt lengre video fra installasjonen:

Publisert

Tusen takk til bidragsytere!

I august gikk vi ut og bad om hjelp til å drive og utvikle Norsk meteornettverk videre. Nettverket drives på dugnad med utstyr innkjøpt dels med medlemmers egne midler, men vi har også vært avhengige av støtte og donasjoner. Den store meteoren som falt ned over Lier i juli, der vi med stor sikkerhet kunne utpeke et søkeområde for meteoritter og fastslå meteorens opphav i solsystemet, er et eksempel på hva nettverket kan utrette. Det er foreløpig ikke gjort noe meteorittfunn, men så seint som i fjor, var nettverkets kameraer sentrale etter at en stor meteor falt ned over Sverige, der søket førte til et funn av en 14 kg tung jernmeteoritt. Den enorme medieoppmerksomheten spesielt etter meteoren over Lier tydeliggjorde imidlertid et behov for å oppgradere kameraer og web-tjenestene, da vi ikke var i stand til å formidle informasjon så godt som vi skulle ønske.

Vår anmodning om hjelp førte til at vi fikk inn totalt 42 000 kroner! Av disse pengene vil 30 000 gå til innkjøp og montering av to nye kamerastasjoner gjort mulig gjennom generøse bidrag fra Geoloco og Norsk ufosenter. Åtte privatpersoner har bidratt med 1000 kroner hver, og alle disse får nå tilsendt ei bok og en liten meteoritt som takk! Totalt har 25 givere bidratt, tusen takk til alle!

Vi vil nå prioritere montering av nye kameraer. Vi ønsker også å leie maskiner med god nettverksforbindelse så vi kan formidle informasjon bedre enn det vi gjør i dag, men dette må foreløpig vente til vi har tilstrekkelige midler. Det er fortsatt mulig å hjelpe. Vi har et Vipps-nummer 708457 og kontonummer 1503 71 48404.

Publisert

Eirik Newth om Lier-meteoren

Eirik Newth la allerede 26. juli ut en video på Youtube om meteoren over Lier natt til 25. juli, der han på en god måte forklarer og svarer på spørsmål. Vi kan trygt anbefale alle å se denne videoen. Den 26. juli var mange ting enda uvisst om meteoren, men alt Eirik forteller gjelder fortsatt bortsett fra at vi nå veit mer presist hvor meteoren falt og hvor meteoritter kan forventes ligge.

Vi minner også om at vi har begynt innsamlingsaksjon for blant annet bøte på kapasitetsutfordringene vi har ved slike hendelser. Vi er i dag for dårlig i stand til å nå ut med informasjon ved slike hendelser, slik Eirik nevner. Vi er ikke helt i mål, men godt på veg til å få midler til oppgraderinger både gjennom denne aksjonen og fra personer som har tatt direkte kontakt!

Publisert

Hjelp Norsk meteornettverk!

Norsk meteornettverk har med frivillig innsats og rause pengegaver bygget opp et kameranettverk som sørger for døgnkontinuerlig overvåkning av stjerneskudd og ildkuler over Norge. Alt har vært med tanke på en hendelse som den vi opplevde denne sommeren, hvor en meteor stor nok til å etterlate seg meteoritter skulle komme susende over Norge!

Responsen etter hendelsen 25.7.2021 har vært helt overveldende og det har vært utrolig gøy for oss som driver Norsk meteornettverk å komme i kontakt med alle dere som har sett meteoren, som har funnet meteoritt-kandidater eller som har på andre måter vist interesse. Kameranettverket har også fungert som vi håpet, og bilder og video fra nettverket har blitt delt internasjonalt!!

Men ikke alt gikk som smurt. Webserveren vår gikk helt i stå av besøkstrafikken og vi var ikke i stand til å gi publikum oppdatert informasjon når det mest nødvendig. Og vi ser at flere kamera begynner å bli gamle og må skiftes ut om kort tid! Vi ønsker derfor å oppgradere kritisk infrastruktur med å leie en webserver med større kapasitet, og utvide nettverket med flere kamera for få bedre dekning! Vi ønsker også å trykke infomateriell som vi kan dele ut til alle dere som vil være med ut å lete etter meteoritter!

Vi søker derfor din støtte til disse investeringene:

  • Innkjøp av 5 stk nye meteorkamera á 15 000kr (totalt kr. 75 000)
  • Leie av ny webserver (med større kapasitet) i 5 år (totalt kr. 15 000)
  • Trykk av infomateriell, til distribusjon til alle som vil lete etter meteoritter (kr. 10 000)

Totalt håper vi å kunne samle inn kr. 100 000!

Om vi klarer å samle mer, øker vi antall kameraer i vår bestilling, og med det kommer enda ett skritt nærmere målet å dekke hele landet.

Om du kan tenke deg å gi oss et bidrag, gå inn på vår prosjektside på startskudd.no.

Publisert

Er det uenighet om meteorittnedfall er mulig?

NRK har i dag et par saker der Bjørn Sørheim mener at noe meteorittnedfall natt til søndag er umulig fordi meteoren skal ha hatt en inngangshastighet på ca. 60 km/s. Den første artikkelen synes å skyldes en misforståelse eller feilsitering gjort av journalisten. Sørheim mente meteoren måtte ha hatt en hastighet på 50 – 60 km/s og astronom Vegard Rekaa i meteornettverket opplyste at den hadde en hastighet på 50 000 – 60 000 km/t, som av journalisten blei oppfatta som samme hastighet. Av en meteor som treffer i atmosfæren i 50 – 60 km/s overlever ingenting, så det kunne derfor synes som om Sørheim hadde ei sak. Men det er naturligvis 3600 sekund i en time, ikke 1000, noe som journalisten seinere fikk korrigere. I neste artikkel får vi vite at det er en «meteorittkrangel i astronomimiljøet». Vi er bare kjent med Sørheims kritikk, som også opplyser at han «i dette tilfellet har valgt å ikke studere utregningene fra Norsk meteornettverk». Vi har på våre nettsider gjort tilgjengelig alt datagrunnlag som skal til for å reprodusere våre resultat eller påvise feil. Dette lå tilgjengelig alt få timer etter at meteoren falt. Vi har lagt til rette for at alle skal kunne gjøre sine egne vurderinger, men det må da forventes at de ser på faktiske data og ikke baserer dem på antakelser.

Uenigheten går altså på inngangshastigheten, der vi har vidt ulike verdier. Vi fastholder at hastigheten var 15 km/s (54 000 km/t). Dette har vi solide data for å hevde, og dette er en svært gunstig hastighet for meteorittnedfall. Vi baserer dette på videoopptak fra flere gunstig plasserte kameraer som alle er godt kaliberte for å gjøre nettopp slike målinger. At meteoren trengte langt ned i atmosfæren (til 24 km over bakken) og skapte en kraftig sjokkbølge er også gode indikatorer, samt vitnebeskrivelser av fragmentering og mange fotografi av røyksporet. Videre kan vi legge til at meteoren hadde et relativt bratt fall som mange tusen vitner kan bekrefte, men likevel brukte meteoren fem og et halvt sekund på ferda. Var hastigheten 60 km/s, ville den har forsvunnet i et enormt lysglimt langt oppe i atmosfæren på under sekundet. At meteoren hadde en hastighet langt under 60 km/s er åpenbart på videoene allerede før noen beregninger gjøres.

Sørheims argumentasjon synes å være at meteoren kom fra en østlig retning (nordøst), altså fra morgensida slik at jorda «frontkolliderer» med meteoroiden. Han viser også til meteorsvermen perseidene, som har begynt å bli aktiv nå og treffer jorda i en hastighet på nesten 60 km/s. En mulig misforståelse er at for at vi skal få sammenstøt opp mot 60 – 70 km/s (72 km/s er teoretisk maksimum), må jorda nettopp frontkollidere, men dette betyr på ingen måte at vi ikke kan ha langsommere meteorer fra denne retningen. Foruten at hastigheten utelukker noen sammenheng med perseidene, viser beregningene at meteorens radiant ikke ligger i Perseus, men i Cassiopeia.

Vi skal likevel ikke ha urealistiske håp om at meteoritter blir funnet. Det er ikke fordi hastigheten var stor, men fordi søkeområdet er stort og vanskelig, mens meteorittene er små eller få og kan ha gått tapt i myrer eller vann. Dette har vi ikke lagt skjul på, og det vil alle som forsøker å søke i området forstå. Det beste håpet for at noe blir funnet ligger i at mange ser. Og meteorittjakt er uansett et ypperlig påskudd til å ta seg en tur i et flott terreng med fin utsikt over Lierdalen! Denne meteoren har for mange vært et syn de antakelig bare ser en gang i livet, og skulle noen finne hva som falt ned, blir det prikken over i-en.

Publisert

Hvor ligger meteorittene i Lier?

Etter at en stor meteor lyste opp himmelen over sørlige Skandinavia natt til 25. juli, har interessen vært stor. Vi kunne tidlig antyde et nedfallsområde for meteoritter, Finnemarka vest i Lier kommune, noe som NORSARs uavhengige seismiske registreringer også viste, men dette er et stort, stedvis kupert og skogkledt område som det er utfordrende å søke i. Det er derfor av stor betydning å sammenstille tilgjengelige videoer, bilder og vitnebeskrivelser for å finne det mest sannsynlige nedfallsområdet. Om vi kan gå fra å ha et søkeområde på 100 km² ned til 3 km², vil 97% av jobben være gjort. Også 3 km² er et meget betydelig område, men slik er det med meteorittnedfall. Meteorer faller oftest skrått ned mot bakken mens de fragmenterer, og kan etterlate seg meteorittsteiner over et stort område.

I dette tilfellet har vi hatt gode videoopptak. Norsk meteornettverks kameraer i Oslo, Larvik, Kristiansand, Harestua, Gran og Trondheim har opptak av meteoren. Dette er kalibrerte kameraer slik at vi får ut retningene til meteoren fra hvert sted, men for best nøyaktighet må disse kalibreringene kontrolleres. Det gjøres mot stjernehimmelen, og det er utfordrende i den lyse julinatta der bare de klareste stjernene synes. Dessuten har den voldsomme lysstyrken til meteoren gjort at vi ikke kan følge hele banen rett og slett fordi det blendende lyset gir overeksponeringer. Røyksporet som meteoren etterlot seg, har også vært til hjelp, slik at vi med noenlunde sikkerhet kjenner til meteorens presise bane gjennom atmosfæren. Denne lyse delen av fallet ender imidlertid 24 km over bakken. Under dette vil rester av meteoren fortsatt falle og bremse raskt opp før de ender i fritt fall og treffer bakken 1 – 3 minutt seinere. Under denne «mørke» delen av fallet vil fallstedet avhenge av størrelsen på disse restene og vind. Estimatet for nedfallsområdet baserer seg derfor på antakelser om fragmentering, inngangsmasse, egenvekt og vindmodeller, alt forbundet med usikkerheter. Til dette arbeidet har Eric Stempels ved Uppsala universitet og det svenske meteornettverket gitt avgjørende hjelp. Vi velger nå å publisere et kart som viser det vi anser som det mest sannsynlige nedfallsområdet:
Fortsett å lese «Hvor ligger meteorittene i Lier?»

Publisert

Kraftig ildkule i natt

En uvanlig stor meteor var i natt synlig over store deler av sørlige Skandinavia og gav et kraftig lysglimt over Østlandet. Mange hørte også en buldrende lyd etterpå. Meteoren kom til syne klokka 01:08:47 natt til 25. juli og var synlig i ca. 5 sekund. Bildet under viser ildkula sett fra Oslo idet den er i ferd med å slokne.

Ildkula sett fra Oslo

Vi vil utover dagen jobbe med å analysere videoer for å slå fast hvor meteoren falt og hvor den kom fra. Foreløpige beregninger tyder på at den falt over Finnemarka mellom Modum og Lier, og at det er mulig at deler har falt ned til bakken som meteoritter.

Bilder, videoer og beregninger er å finne på rapportsida for denne meteoren. Merk at alle beregninger er foreløpige.

Oppdatering 2021-07-25 22:32:
Medieinteressen har i dag vært enorm med stor pågang fra innland og utland, og mye av dagen har gått med til betjene presse. Men flere videoer er nå gjennomgått og analysert. Videoene viser at meteoren kom først til syne 90 km over Kjerkeberget i Nordmarka nord for Oslo og gikk i en sørvestlig retning over Sollihøgda og Holsfjorden der den begynte å fragmentere i flere lysglimt og slokna ca. 23 km over bakken 5 km vest for Sylling. Flere fragment kan ha fortsatt videre sørøstover inn i Finnemarka vest i Lier, men den nøyaktige banen videre påvirkes av vindforhold som vi ennå ikke har undersøkt. Usikkerheter i videopeilingene kan også gi avvik fra faktisk bane på noen få km.
Fortsett å lese «Kraftig ildkule i natt»

Publisert

Kraftig ildkule over Kristiansand

Klokka 22:50 i kveld 29. mai har mange lengst sør i landet observert ei kraftig ildkule på himmelen. Den er registrert av våre kameraer i Oslo, Larvik og Kristiansand. Bildene derfra viser at den kom sørfra og gikk rett over Kristiansand. Det er foreløpig uklart om ildkula brant helt opp eller kan ha gitt meteoritter på bakken. Eventuelle meteoritter antas å være små og ha falt ned mellom Kristiansand og Vennesla.

Vi setter pris på å få beskrivelser av ildkula via vårt rapporteringsskjema. Av spesiell interesse er opplysninger om fragmentering, lyd og tidsforsinkelse mellom lyset og lyden.

Ildkule
(Foto/video: Norsk meteornettverk/Astronomiforeningen i Agder)

Flere opplysninger om ildkula fins på rapportsida for denne ildkula.

Publisert

Jernmeteoritten i Sverige funnet

To privatpersoner har funnet en nær 14 kg tung jernmeteoritt nær Ådalen vest i Uppsala og har i dag offentliggjort funnet. Funnstedet samsvarer godt med videoopptak gjort med det norske meteornettverkets kameraer, og med tidligere rapporterte fragmentfunn. Les mer om funnet i pressemeldinga fra Naturhistoriska riksmuseet.

Jernmeteoritt
(Foto: Andreas Forsberg/Anders Zetterqvist)

Funnet blei gjort 5. desember, men ikke gjort kjent før nå. I mellomtida har nedslagsstedet vært kjent. Som tidligere meldt viser en stein, og bakken i nærheten av denne steinen, tegn på et kraftig sammenstøt. I dette området blei det funnet flere millimeterstore fragment som syntes å komme fra en jernmeteoritt, men sjølve meteoritten var ikke noe sted å se. Meteoritten som nå er gjort kjent, lå ca. 70 meter fra dette stedet. Den har dermed truffet steinen i voldsom fart (anslagsvis 5-600 km/t), så gjort et voldsomt sprett i bakken og falt ned igjen 70 meter unna. Meteoritten har altså ikke rukket å nå terminalfart innen den traff bakken.

Dette er den tiende meteoritten funnet i Sverige (formell godkjenning gjenstår imidlertid), det første funnet i Sverige på 60 år, og den første jernmeteoritten med observert fall. Den er også den første meteoritten som er funnet ved hjelp av videoopptak gjort i det norske meteornettverket, og dermed også en av noen få titalls meteoritter på verdensbasis funnet som en kjenner banen til i solsystemet. Slike funn har hittil bare vært steinmeteoritter, så denne meteoritten er også verdens første jernmeteoritt med kjent opphav i solsystemet.