NRK’s populærvitenskaplige program Schrödingers katt forteller i dag fallskjermhopperen Anders Helstrups fantastiske historie. Under et hopp over Østre Æra flyplass ved Rena den 17. juni 2012 skjer det noe helt usannsynlig: Like etter at han løser ut skjermen 1000 meter over bakken, suser en mørk stein i stor fart rett forbi. To hjelmkameraer dokumenterer det hele. Hvordan kan en stein komme til syne rett over Anders 1000 meter over bakken? Det er ingen over han, verken fly eller andre hoppere. Det er vanskelig å finne andre forklaringer enn den usannsynlige: en meteoritt har falt rett forbi.
(Foto: Anders Helstrup / Dark Flight, montasje: Hans Erik Foss Amundsen)
Meteorer treffer jordatmosfæren i hastigheter mellom 11 og 72 km/s og de største vil dukke opp som ildkuler på himmelen. De fleste brenner helt opp, men noen kan falle i biter helt ned til bakken som meteoritter. Det meste av farten beholdes ned til ca. 30 km over bakken, men så bremser de raskt opp og de slokner helt rundt 20 km over bakken. Hastigheten er da bare noen få km/s, men meteoren vil fortsette å bremse opp inntil den er i fritt fall som sluppet fra et fly. Tida fra den slokner til den treffer bakken er den mørke delen av fallet, eller dark flight på engelsk. Meteorittene er som regel små, noen få kilo tunge, faller i rundt 300 km/t (avhengig av form og tetthet), og er i praksis usynlige og derfor umulig å fotografere. Men Anders’ videoer viser oss noe annet.
Anders har sammen med hjelpere, deriblant eksperter fra Geologisk museum i Oslo, Norsk Romsenter og Norsk meteornettverk, gjort nitide forsøk på å finne igjen meteoritten på bildet. Et meteorittfunn vil gi den definitive bekreftelsen på at det antatt umulige virkelig er fotografert. Videoene har blitt grundig analysert for å finne nøyaktig posisjon, det er gjort beregninger av antatt videre drift, og det er lagt ned hundrevis av timer i søk på bakken. Det har vært et fantastisk spennende arbeid for de involverte, men dessverre har ingenting foreløpig blitt funnet. NRK har fulgt deler av jakta. Trass i den manglende meteoritten velger Anders nå å fortelle historia offentlig og publisere videoer og analyser. Historia ender ikke med dette. Vi håper dette innleder et nytt kapittel. Kanskje har vi oversett noe. Og kanskje fører dette til at meteoritten blir funnet. Vi håper virkelig at videoene vekker vid interesse. Rettighetshaver er Anders Helstrup / Dark Flight og materialet kan ikke brukes kommersielt uten skriftlig avtale, men forskningsinstitusjoner, skoler såvel som amatører inviteres til ikke-kommersiell bruk så lenge rettighetshaver krediteres. Vi håper at noen der ute kan løse gåtene slik at meteoritten blir funnet. Eller bevise at det dreier seg om en illusjon, ei blomsterpotte som faller fra himmelen, eller noe annet. Vi kan bare garantere at videoene er ekte og ikke har blitt manipulert.
Anders har to kameraer som fanger opp hendelsen. En annen hopper filmer Anders fra avstand, men for langt unna til at meteoritten kan påvises i det opptaket. Kameraet som sitter foran på hjelmen, filmer i 1080p30 og fanger opp de beste detaljene og meteoritten er synlig i sju bilderammer. Blant annet viser de et kraftig spinn, tilsynelatende minst 15 omdreininger i sekundet. Animasjonen under viser tegninger basert på videoen, mens originalbildet vises i øvre venstre hjørne. Størrelsene er justert i forhold til avstand.
(Foto: Anders Helstrup / Dark Flight, animasjon/tegning: Steinar Midtskogen)
Videoen fra et kamera bak på hjelmen filmer i 720p50 med ei videre linse, og ingen detaljer på meteoritten er synlige. Videoen bekrefter framfor alt at noe har falt forbi, og den viser meteorittens posisjon mellom fotografen og bakken, men fordi fotografen også er i bevegelse, er det ikke helt trivielt å beregne hvor meteoritten treffer bakken. Vi får også en indikasjon på hvor lys meteoritten er, dens albedo. Den synes å være ca. 0,12 som er relativt vanlig for meteoritter. I bildet under er posisjonene til meteoritten mot bakgrunnen markert med gult for alle rammene som den er synlig i.
(Foto: Anders Helstrup / Dark Flight, montasje: Steinar Midtskogen)
Størrelsen på meteoritten er usikker, men den synes å være flere kilo tung. Vi kan anta at den faller i minst 220 km/t, mer sannsynlig 280 km/t og maksimalt 400 km/t. Vi kan anta at Anders holder maksimalt 100 km/t vertikal fart, og relativ fart blir tilsvarende mindre. Det gir en meteoritt på minst 7×9 cm og 900g (antatt tetthet 3,2 g/cm³) som passerer 2,5 meter unna. Mer sannsynlig er den ca. 12×16 cm, 4,6 kg og 4,6 meter unna. Som øvre grense får vi en meteoritt på 18×24 cm og 20 kg som passerer 6,5 meter unna. Vi snakker altså om noe som kan tilsvare det siste norske meteorittfunnet, Valle-meteoritten på 4,5 kg. Hadde Anders blitt truffet, kunne det lett ha gitt et dødelig utfall og noe forvirring for dem som skulle etterforske ulykka!
(Foto: Anders Helstrup / Dark Flight, figur: Hans Erik Foss Amundsen)
Det er brukt flere uavhengige teknikker for å bestemme hvor Anders befinner seg. Uansett metode har vi kommet til at han befant seg over et område like ved Kjølsætra, som ligger litt sør for flyplassen. Kanskje har vi gjort noen feil, kanskje har vi gjort det grundigste søket på feil side av Kjølsætra? Vi håper at andre vil studere videoene med blanke ark og kanskje komme til alternative løsninger. Bildet under viser øyeblikket sett fra den andre hopperen, Jon Vegar, og figuren viser hvilken retning Anders må ha hatt antatt at meteoritten faller helt vertikalt. Kjølsætra vises nederst i bildet.
(Foto: Jon Vegar Andersen / Dark Flight, montasje: Hans Erik Foss Amundsen)
Været var rolig denne dagen med vind rundt 5 m/s fra sørvest. Meteoritten passerte Anders ca. 14:06 med en usikkerhet på et par minutt. Vinden bekreftes av både værmodeller og av videoene som viser skyskyggenes bevegelser over bakken. Vi har undersøkt kameraopptak av himmelen over Oslo for se om ildkula kan være synlig, men over Oslo var skydekket ganske tett. Vi har ingen vitner til noen ildkule, men den kan ha vært umulig å se på grunn av skyer eller sterkt sollys. Seismiske data er også undersøkt etter hint om ildkula uten hell. Et drønn etter ildkula kan lett oppfattes som torden eller annen støy. Det kan skje meteorittnedfall i bebygde strøk uten at noen ser eller hører noe uvanlig. Oslo-meteoritten i 2012 er et eksempel på det.
(Vindprofil: Norsk meteorologisk institutt)
Mer informasjon vil komme. Alle videoene er lagt ut på YouTube, og det forberedes et eget nettsted (i skrivende stund ennå ikke operativt) som vil inneholde videoer og mye informasjon om arbeidet som hittil er gjort.
Den som finner en meteoritt i Norge, kan kreve eierskapet, og en meteoritt på flere kilo kan gi en pen pris på eBay. Men historia til denne meteoritten er så spesiell og sammen med bildene og kanskje fallskjermen kan verdien bli langt større enn vanlig kilopris. Vi håper at den heldige finneren tar kontakt med Anders og prosjektgruppa for å få størst mulig verdi ut av meteoritten (Norsk meteornettverk og Geologisk museum i Oslo kan også kontaktes). Meteoritten bør komme internasjonal forskning og publikum til gode og vi ønsker at Norges nasjonale meteorittsamling blir gitt førsterett til å kjøpe meteoritten eller en del av den til markedspris.
Kontaktpersoner for Dark Flight:
Anders Helstrup, reisefotanders@gmail.com
Morten Bilet, mbgeotop@gmail.com
Hans E.F. Amundsen, ha@epx.no
Steinar Midtskogen, steinar@norskmeteornettverk.no
NRK-reportasje:
Hej!
Jag arbetar som journalist på svenska Aftonbladet.se
Vi undrar om vi får lov att använda och publicera filmklippet i denna artikel:
http://www.nrk.no/viten/skydiver-nearly-struck-by-meteorite-1.11646757
Får vi det? Med cred?
Stort tack,
svara gärna till min mail:
theres.ulander@aftonbladet.se
0046-70 162 24 18
Hei
Filmene kan brukes i formidling og journalistisk sammenheng mot at “Anders Helstrup / Dark Flight” krediteres. Bruk av det som er produsert av NRK (i artikkelen som du viser til), bør du kontakte NRK om.
En hastighet på 200 km/h mener den steinen beveger seg 1 cm i 1/5500 sekunder, men steinen er overraskende skarp på bildene. Er eksponeringstiden for bilderammene kjent? Kan kameraet har så kort eksponeringstid (1/4000 s eller mindre) for en enkel bilderamme?
Det bør være mulig å få greie på hva minste eksponeringstid er fra produsenten. Det er et Contour VholdR 1080p-kamera. Linsa er på 135 grader.
1/4000s høres ikke helt urimelig ut under gjeldende lysforhod. Vi kan skimte en uklarhet i vertikal retning i ramme 6 og ramme 7. Men vi kjenner til med sikkerhet at det er 1/30s mellom hver ramme, så kunnskap om eksponeringstid vil vel egentlig ikke tilføye noe nytt?
how about a flush from a plane?
Toilet waste is contained inside a tank during the entire flight. However, what if there is a leak and the contents fell down as a block of ice? That would certainly explain why nothing has been found. I’d say that the object is way too dark to be a block of ice. If you compare the brightness of the object in the camera pointing towards the ground, you’ll find that it’s roughly the same brightness as the nearest paved road, and worn asphalt has an albedo of about 0.12, too low for ice, even for blue toilet flush.
Dette er en sten frosset i klargjøring av din parashot, du ruller den ut på mark før pakking og den er varm, og en kald sten kom med. kan ikke forstå annet. og den løsnet kort tid etter åpning og er veldig liten. det er min vurdering. dette er ikke en sensasjon, morsom digresjon
Motbevis meg. Ordnet du fallskjerm i lokale med temperert miljø eller ordnet du den i natur, med mulighet for hefteler?. Kan du garantere at din fallskjerm var uten en iskoblet sten? Er ikke dette litt tullball i forhold til ekte forståelse når vi vet at det er en 500 million mulighet?
Kan du definitivt demangtere mulighet for at du har fått en stein inn i din parashot før ditt hopp? Det må du for meg, for jeg er overbevist om at dette ikke er space tech men helt ok logikk.
Har dere sett det andre objektet? https://dl.dropboxusercontent.com/u/19376096/Skydiver_2objects_animgif.gif
Hva er det? Også en stein?
mvh,
Bruno
Det er den andre hopperen, Jon Vegar, som suser forbi 4 sek seinere.
Det kan virke som Meteoritten ligger lenger vest, en det område det er søkt i.
Jeg flyr selv Hang Glider, og det kan se ut som en er blitt litt lurt vinklene mellom hopperne. Sannsynligvis så befinner nedfallstedet seg «mer» under hopperne.
Håper virkelig noen klarer å finne meteoritten!
Eksponeringstid på 1/4000 sek? Hva slags videokamera er det? Er det tilpasning av data for å forklare et relativt skarpt bilde av en stein 2 – 6 meter unna? Her trengs det en nærmere analyse av mulig lysforhold, relativ objekthastighet, video eksponeringstid, brennvidde/blenderåpning, kamerabevegelse og resulterende objektskarphet. Ganske komplisert.
Foreløpig er det oppgitt 30 fps og videokamera Contour VholdR 1080p er nevnt over. Med full HD (1080p) for beste bildekvalitet er Field of View 110 grader.
Hva med det det lille hvite punktet rett over den store skya på høyre sida? Er det en fly? Eller kunne det kanskje vært ildkula resp. røykskya? Det er synlig fra alle de forskjellige perspektivene. Når en meteoroid går rett mot en ville jeg i hvert fall anta, at han ser ildkula som et punkt på himmelen. Likevel ser det ut som det er for lite tid etter dette punktet dykker opp for første gang (i det minste er det et bilde der punktet mangler på) og passasjen av steinen. Men kunne det kanskje vært et spor etter ildkula?
Har dere egentlig tenkt dere om å bruke solhøyden for å beregne hopperens posisjon? Man ser jo tydelig opposisjonseffekten på bildene og kunne med dens hjelp finne ut avstanden mellom solens motstående punkt og nadir. Men for å gjøre det trenger man det eksakte tidspunktet bildene ble tatt og tilhørende solhøyde.
Beste hilsen,
Chris
Hva er objektet som faller og er synlig fra 1.10 -1.11 i denne filmen? Annen hopper? Nok en stein?
https://www.youtube.com/watch?v=gzYJaQ0h4Dg
Jon Vegar, hopperen som kommer bak.
En beregning viser at en ca 15 mm sten fra fallskjermen mest sannsynlig vil passere rett forbi fallskjermhopperen med en hastighet på ca 5 m/s i forhold til hopperen ovenfra, ca 8 sekunder etter at han utløser fallskjermen.
Dette er i overenstemmelse med observasjonen på filmen.
En liten sten kunne blitt pakket inn i fallskjermen ubemerket.
Det er derfor vanskelig å forstå at dette er en meteoritt, og ikke en jordisk sten.
Se ny sak (på engelsk).
Dette er nok et lite gruskorn som glir av skjermen i det den blir utløst og faller forbi kameraet på få cm avstand. Med en bildevinkel på 110 grader og liten bildebrikke er nemlig skarphetsdybden på kameraet meget stor. Ingen problem at et lite gruskorn på få cm avstand vil bli skarpt gjengitt.
Hei! Dette er etter all sannsynlighet en stein som er kommet med fallskjermen på forhånd som tilfeldigvis kastes i en nedovergående bane i det fallskjermen løses ut. Et team undersøkte dette nylig, og kom frem til følgende:
«A cloud of dust announces the departure of jumpers from several planes in formation over Arizona’s dust-covered floor. With limited grass to land on, and for safety reasons, many jumpers land where dust and debris greeted their parachutes upon touch-down, to be extracted later during he next opening sequence. Any rock or debris would be launched into freefall over and around the
jumper’s location of opening. If heavy enough to overtake them before they fly out from under the debris, and if caught on video it might be mistaken for something other than packed-up debris hitch-hiking from the planets surface for a skydive of their own.»
http://www.youtube.com/watch?v=4X-36FRCfcI&list=UUerdWR6KjvtqALt3ul2Uhpg
Ser i ettertid at dette er avklart!