Vi har akkurat passert toppen for den årlige meteorsvermen perseidene. Denne gir raske, kraftige stjerneskudd og er den svermen som gir flest hvert år, men på grunn av våre lyse sommernetter har vi bare noen få timer hver natt til rådighet til å observere dem. I natt var det klarvær i Oslo, som gav mulighet til å observere flere som lyste godt nok til at vi kan kalle dem ildkuler. Her noen bilder:
Pressemelding 24.06.13 Meteoritter – fra ildkuler til et sted nær deg!
Falt meteoritten på Setesdalsheiene ned 1.mars 2012?
Det er ikke påvist sammenheng mellom meteorittfunnet på Setesdalsheiene og ildkulen observert rundt Norefjell 1. mars 2012 slik det har vært hevdet. Når en meteoroide fra verdensrommet eksploderer og slutter å gløde faller ikke bitene veldig langt unna. Basert på ildkule observasjonene fra denne dato så er dette alt for langt borte, og ingen av disse kan ha nådd funnstedet. Derimot tyder mye på at en ildkule 3. februar 2012 kan være kilden. Peilinger basert på bilder fra Norge og Danmark plasserer ildkulen bare få kilometer fra funnstedet.
Norsk meteornettverk er opprettet for å hjelpe deg til dine meteorittfunn!
På Norsk meteornettverk (http://norskmeteornettverk.no) kan du lese mer om meteoritter, sende inn observasjoner og holde deg oppdatert på meteorer som er observert.
Norsk meteornettverk ble stiftet 9. mars 2013 og formålene er som følger:
- Sikre at alle norske meteoritter gis en åpen og vitenskapelig behandling og gjøres tilgjengelige for forskning og formidling.
- Jobbe for at Naturhistorisk museum har førsteretten på å erverve meteoritter fra finnere
- Opplyse om at meteoritter kan være verdifulle og sikre at finnere gis en seriøs og rettferdig behandling.
- Sikre at meteorittene kommer inn under det internasjonale katalogiseringssystemet for meteoritter (The Meteoritical Society)
Kan man bli rik av å finne meteoritter?
Prisfastsetting av meteoritter er ikke enkelt. Det er enorme variasjoner som først og fremst går etter type, sjeldenhet, tilstand, tid som er gått etter fallet, hendelse og mengde. Markedstilgangen er også vesentlig for prisen.
For det vitenskapelige miljøet er type, tilstand og forskningspotensiale mest vesentlig. For samleren er det i tillegg sjeldenhet og det totale bildet med fallets omfang i vekt og hendelse. Affeksjonsverdien kan også være relativ stor på trufne gjenstander.
Det finnes steinmeteoritter, jernmeteoritter og en blanding av disse. Det er to typer steinmeteoritter, kondritter og akondritter. Førstnevnte er vanlige og er de billigste mens akondritter er svært sjeldne og kostbare. I sistnevnte gruppe finnes de i fra Mars og månen. Prisene på steinmeteoritter varierer fra noen titalls til flere tusen kroner per gram. Generelt er jernmeteoritter billigere enn steinmeteoritter fordi det ofte er funnet store mengder av en og samme meteoritt.
Gamle meteoritter og vanlige meteoritter er langt billigere med priser fra 50 øre til noen få kroner per gram . På sjeldne og historiske meteoritter kan prisbildet fortsatt være høyt. Prisene styres av tilstanden etter mange år med jordisk opphold som har påvirket meteoritten med forvitring.
I tillegg til mengden fra et og samme meteorittfunn er historien rundt fallet vesentlig for prisbildet. Utseende/form og skjønnhet er også faktorer som påvirker pris. Som et eksempel kan nevnes at noen stein/jernmeteoritter, som pallasitter, er både svært vakre og kostbare.
Med vennlig hilsen
Norway’s 16th meteorite has been found
(Dette er en engelsk omarbeidelse av gårsdagens artikkel.)
While fishing in the Setesdal moors in Valle last Sunday, 9th June, Terje Fjeldheim found Norway’s 16th meteorite. Terje discovered it in a peat bog and being a geologist he immediately understood what he had found. Yesterday, 14th June, he brought the stone to the Museum of natural history in Oslo and experts verified that it is indeed a meteorite, a chondrite, possibly an H chondrite, but a formal classification has not yet been completed. It broke in two pieces upon impact weighing 3637 and 829 grammes. Total weight 4466 grammes.
(Photo credit: Terje Fjeldheim)
The meteorite doesn’t appear to have been in the bog for many years. There was an unusual high number of bright fireball sightings last year, in particular during February and March, and we’ve done a preliminary analysis of these to investigate whether the meteorite could have been produced by any of them. If that is the case, it would be the first meteorite found in Norway of which photographs exist during entry. The footage would also give valuable information about the orbit and origin of the meteorite.
Fortsett å lese «Norway’s 16th meteorite has been found»
Norges 16. meteoritt funnet
Søndag 9. juni fant Terje Fjeldheim Norges 16. meteoritt mens han var på fisketur i Setesdalsheiene i Valle kommune. Den lå i ei torvmyr og Terje som er geolog, forstod straks hva han hadde funnet. I dag, 14. juni, tok han steinen med til Naturhistorisk museum og fikk en bekreftelse på at det virkelig er en meteoritt. Det er en kondritt (steinmeteoritt), foreløpig antatt å være en H-kondritt, men endelig bestemmelse gjenstår. Den delte seg i to da den traff bakken. De to bitene veier 3637 og 829 gram, totalt 4466 gram.
(Foto: Terje Fjeldheim)
Meteoritten bærer ikke preg av å ha ligget i terrenget i mange år. I fjor var det uvanlig mange observasjoner av kraftige meteorer over sør-Norge, spesielt i februar og mars, og vi har gjort en foreløpig analyse av om det kan være en av disse. I så fall vil det være den første meteoritten funnet i Norge som det eksisterer bilder av som meteor. Bilder og video vil også gi verdifull informasjon om banen og meteorittens opphav.
Fortsett å lese «Norges 16. meteoritt funnet»
Meteorittkveld på NRK TV 30. mai
Sett av torsdag kveld 30. mai mellom 19:45 og 22:30 (eller programmer opptakeren, eller sjekk nett-tv i ettertid). Da har Schrödingers katt i NRK meteorer og meteoritter som tema i NRK1 (19:45 – 20:55) og NRK2 (20:55 – 22:30). Det blir gjester fra fagmiljøet og reportasjer. Hendelsen ved Tsjeljabinsk i vinter vil vies spesiell oppmerksomhet.
Mer informasjon på NRK’s nettside om meteorittkvelden.
Forelesninger i Oslo
Mandag 27. mai disputerer Abdus Samad Azad om Ritlandskrateret:
Tid og sted: 13:15 i auditorium 1 i geologibygningen på Blindern (Sem Sælands vei 1).
Tittel: Sedimentation in the Ritland Impact Structure, western Norway
Tirsdag 28. mai holder prof. Philippe Claeys (Vrije Universiteit, Brussel) en gjesteforelesning om meteoritter i Sør-Rondane i Antarktis:
Tid og sted: 1015-1100 i auditorium 2 i geologibygningen på Blindern (Sem Sælands vei 1).
Tittel: Belgian-Japanese meteorite collection in the Sør Rondane region of Antarctica – expeditions and research output
Sammendrag: Since 2009, joint Belgian-Japanese expeditions search for meteorites and micrometeorites in the Sør Rondane region of Antarctica. The first three expeditions recovered over 1300 new samples, including a few unique specimens to decipher the early history of the solar system and the formation of planets. This talk will describe the highlights of these expeditions and provide a view of the ongoing research using this new material.
Tsjeljabinsk-meteoritt til Naturhistorisk museum
En bit av meteoren som fór over Tsjeljabinsk og falt ned fragmentert nær Tsjebarkul 15. februar, har kommet til Naturhistorisk museum i Oslo. Les mer på museets nettsider og hør innslag på NRK radio.
Mer om den svenske meteoren
Vi har tidligere omtalt en kraftig meteor (bolide) sett mange steder i sørlige Skandinavia 3. april klokka 05:24. Det fins tre videoer og ett stillbilde av meteoren og alle disse har nå blitt analysert nøyere. Anton Norup Sørensen har lagd dette kartet:
Alle peilingene peker mot et område øst for Arvika, men fordi det både er en viss usikkerhet i peilingene som forsterkes av at alle videoopptak er gjort flere hundre kilometer unna og fordi opptaka kan ha med litt forskjellige deler av forløpet, er det vanskelig å gi et snevert område for mulig nedfall. Det fins også mange øyenvitneobservasjoner, men jeg kjenner ikke noe mer til dem enn det som har vært referert i media. Det har kommet flere meldinger om et drønn, deriblant et som skal ha blitt hørt ved Arvika to minutt etter at meteoren var synlig. Ut fra tilgjengelig informasjon later det til at meteoren har kommet til syne like over norsk-svensk grense, gått østover nær Arvika og skapt et overlydssmell noen mil øst for Arvika. Jeg drister meg til å markere et område der eventuelle meteoritter burde ligge:
Det ville være interessant å sammenlikne dette med øyenvitneskildringer fra nettopp dette området.
Oppdatering 2013-11-19:
Vi har fra Asgeir Wien som observerte ildkula, mottatt bilder av røykspor som kom til syne da sola begynte å nærme seg horisonten:
(Foto: Asgeir Wien)
Bildet er tatt 05:45 fra Vollen i Asker.
Satellitt eller meteor?
Flere aviser har omtalt bilder tatt av Truls Melbye Tiller som viser noe som likner meteorer over Tromsø:
(Foto: Truls Melbye Tiller)
Det spesielle er imidlertid at flere slike lys kom til syne med noen minutts mellomrom på omtrent samme sted. Blant avisene som har omtalt dette er:
Bolide nær svenskegrensa
Vi har fått inn flere meldinger om en bolide (lyssterk meteor) sett 05:24 onsdag 3. april. Den er også observert fra Sverige, Danmark og kanskje også Finland. Vi har et bilde av den tatt fra Vestby, der den er synlig mot øst-nordøst og et videoopptak fra Jæren der den er synlig mot nordøst, lavt over horisonten. Det fins dessuten et videoopptak fra Aalborg i Danmark der den er synlig mot nord-nordøst, også lavt over horisonten. I visuelle observasjoner meldes det om en østlig retning sett fra Gvarv, Geilo og Oslo. Fra Göteborg var den synlig mot nord.
Bilde fra Vestby (Arne Danielsen):
De to videoene: Fra Jæren (Jonny Ueland), fra Aalborg (Anton Norup Sørensen).