Norges 16. meteoritt funnet

Søndag 9. juni fant Terje Fjeldheim Norges 16. meteoritt mens han var på fisketur i Setesdalsheiene i Valle kommune. Den lå i ei torvmyr og Terje som er geolog, forstod straks hva han hadde funnet. I dag, 14. juni, tok han steinen med til Naturhistorisk museum og fikk en bekreftelse på at det virkelig er en meteoritt. Det er en kondritt (steinmeteoritt), foreløpig antatt å være en H-kondritt, men endelig bestemmelse gjenstår. Den delte seg i to da den traff bakken. De to bitene veier 3637 og 829 gram, totalt 4466 gram.

Meteoritt funnet i Valle kommune
(Foto: Terje Fjeldheim)

Meteoritten bærer ikke preg av å ha ligget i terrenget i mange år. I fjor var det uvanlig mange observasjoner av kraftige meteorer over sør-Norge, spesielt i februar og mars, og vi har gjort en foreløpig analyse av om det kan være en av disse. I så fall vil det være den første meteoritten funnet i Norge som det eksisterer bilder av som meteor. Bilder og video vil også gi verdifull informasjon om banen og meteorittens opphav.
Fortsett å lese «Norges 16. meteoritt funnet»

Meteorittkveld på NRK TV 30. mai

Sett av torsdag kveld 30. mai mellom 19:45 og 22:30 (eller programmer opptakeren, eller sjekk nett-tv i ettertid). Da har Schrödingers katt i NRK meteorer og meteoritter som tema i NRK1 (19:45 – 20:55) og NRK2 (20:55 – 22:30). Det blir gjester fra fagmiljøet og reportasjer. Hendelsen ved Tsjeljabinsk i vinter vil vies spesiell oppmerksomhet.

Mer informasjon på NRK’s nettside om meteorittkvelden.

Forelesninger i Oslo

Mandag 27. mai disputerer Abdus Samad Azad om Ritlandskrateret:

Tid og sted: 13:15 i auditorium 1 i geologibygningen på Blindern (Sem Sælands vei 1).
Tittel: Sedimentation in the Ritland Impact Structure, western Norway

Tirsdag 28. mai holder prof. Philippe Claeys (Vrije Universiteit, Brussel) en gjesteforelesning om meteoritter i Sør-Rondane i Antarktis:

Tid og sted: 1015-1100 i auditorium 2 i geologibygningen på Blindern (Sem Sælands vei 1).
Tittel: Belgian-Japanese meteorite collection in the Sør Rondane region of Antarctica – expeditions and research output
Sammendrag: Since 2009, joint Belgian-Japanese expeditions search for meteorites and micrometeorites in the Sør Rondane region of Antarctica. The first three expeditions recovered over 1300 new samples, including a few unique specimens to decipher the early history of the solar system and the formation of planets. This talk will describe the highlights of these expeditions and provide a view of the ongoing research using this new material.

Mer om den svenske meteoren

Vi har tidligere omtalt en kraftig meteor (bolide) sett mange steder i sørlige Skandinavia 3. april klokka 05:24. Det fins tre videoer og ett stillbilde av meteoren og alle disse har nå blitt analysert nøyere. Anton Norup Sørensen har lagd dette kartet:
Meteor

Alle peilingene peker mot et område øst for Arvika, men fordi det både er en viss usikkerhet i peilingene som forsterkes av at alle videoopptak er gjort flere hundre kilometer unna og fordi opptaka kan ha med litt forskjellige deler av forløpet, er det vanskelig å gi et snevert område for mulig nedfall. Det fins også mange øyenvitneobservasjoner, men jeg kjenner ikke noe mer til dem enn det som har vært referert i media. Det har kommet flere meldinger om et drønn, deriblant et som skal ha blitt hørt ved Arvika to minutt etter at meteoren var synlig. Ut fra tilgjengelig informasjon later det til at meteoren har kommet til syne like over norsk-svensk grense, gått østover nær Arvika og skapt et overlydssmell noen mil øst for Arvika. Jeg drister meg til å markere et område der eventuelle meteoritter burde ligge:
Nedfallskart

Det ville være interessant å sammenlikne dette med øyenvitneskildringer fra nettopp dette området.

Oppdatering 2013-11-19:
Vi har fra Asgeir Wien som observerte ildkula, mottatt bilder av røykspor som kom til syne da sola begynte å nærme seg horisonten:
Røyk
(Foto: Asgeir Wien)

Bildet er tatt 05:45 fra Vollen i Asker.

Bolide nær svenskegrensa

Vi har fått inn flere meldinger om en bolide (lyssterk meteor) sett 05:24 onsdag 3. april. Den er også observert fra Sverige, Danmark og kanskje også Finland. Vi har et bilde av den tatt fra Vestby, der den er synlig mot øst-nordøst og et videoopptak fra Jæren der den er synlig mot nordøst, lavt over horisonten. Det fins dessuten et videoopptak fra Aalborg i Danmark der den er synlig mot nord-nordøst, også lavt over horisonten. I visuelle observasjoner meldes det om en østlig retning sett fra Gvarv, Geilo og Oslo. Fra Göteborg var den synlig mot nord.

Bilde fra Vestby (Arne Danielsen):
Bolide

De to videoene: Fra Jæren (Jonny Ueland), fra Aalborg (Anton Norup Sørensen).

Fortsett å lese «Bolide nær svenskegrensa»

Ildkule til havs vest for Nordland

Klokka 01:25:08 natt til 21. mars har flere sett ei kraftig ildkule over havet vest for Nordland. Den var synlig i ca. 7 sekund og var primært blågrønn i fargen. Lysstyrken later til å ha vært nært opp mot fullmånens. Det fins dessuten et spektakulært bilde av ildkula tatt av Olav Søla fra Gårdsøya ved Brønnøysund. Bildet er satt sammen av flere eksponeringer på 1,6 sekund hver. Derfor er sporet brutt flere steder på bildet.
Ildkule

Fra Morten Apsaas har vi fått en god visuell observasjon fra Ulsvåg, slik at det er mulig å peile:
Peiling

Peilingene tyder på at meteoren har kommet til syne vest for Brønnøysund og falt i en nord-nordvestlig retning. Når jeg har strukket den mest sannsynlige banen (i rødt), har jeg for observasjonen fra Ulsvåg antatt et startpunkt noen grader lengre nord for å få den til å harmonere med bildet fra Brønnøysund (startpunktet er alltid svært vanskelig å fastslå visuelt og pga den store avstanden vil bare noen få grader gi stort utslag på banen), mens sluttpunktet sett fra Ulsvåg og Brønnøysund harmonerer godt. Meteoren synes å slokne ca. 300 km vest for Lofoten og minst 50 km oppe. Den har da brent fullstendig opp. Uansett ville eventuelle meteoritter ha falt langt til havs og være umulig å finne. Vinkelen har vært lav, i underkant av 10°, som utvilsomt har gjort dette til et flott skue. Hastigheten har vært ca. 40 km/s.

Fra Brønnøysund synes start og slutt være i posisjonene (290,5; 20) og (319,5; 5). Fra Ulsvåg (220,5; 13,75) og (277; 3,5).

Vi vil komme med oppdateringer dersom vi får inn ny informasjon.

Svensk ildkule 2. desember 2012

En artikkel hos storm.no har gjort oss oppmerksomme på et videoopptak av ei ildkule gjort ved Slependen i Bærum. Ildkula kunne ses mot nordøst ved halv sju-tida på kvelden 2. desember i fjor. Vi har et annet bilde av samme ildkule tatt fra Vestby 18:31:47. Klikk på bildet under for video.
ildkule, Slependen
(Video: Sondre Kolstad)

ildkule, Vestby
(Foto: Arne Danielsen)

Det antydes i artikkelen at det kan ha vært en geminide, et stjerneskudd fra meteorsvermen som årlig inntreffer i dagene rundt 13. desember. Faktisk dukker ildkula opp ikke langt fra stjernebildet tvillingene som denne meteorsvermen knyttes til, men retningen er snarere inn i stjernebildet, ikke ut fra det. Dessuten er 2. desember antakelig for tidlig. Dette er nok derfor en sporadisk meteor.

Det er vanskelig å peile eksakt ut fra videoen uten en grundig analyse, men et første anslag er at denne meteoren passerte over sørlige Malung på svensk side av grensa. Det er ingenting spesielt som tyder på at denne har gitt nedfall av meteoritter, men det kan heller ikke fullstendig utelukkes uten grundigere undersøkelser. Ytterligere observasjoner, især bilder/video, vil kunne gi sikrere informasjon.

Takk til Sondre Kolstad for tillatelse til å legge ut videoen.

Komet mot Mars

Ved Siding Spring-observatoriet er det gjort en oppdagelse av en ny komet som har fått navnet C/2013 A1. I ettertid har en funnet denne kometen på tidligere bilder, slik at banen kan noenlunde beregnes. Foreløpige anslag viser at kometen vil passere svært nær Mars i oktober 2014, rundt 50.000 km unna. Kanskje i overkant av 100.000 km, som tilsvarer en tredel av avstanden mellom jorda og månen, og kanskje kan den til og med treffe Mars. Sannsynligheten for at den treffer beregnes i skrivende stund til om lag 1 promille. Det vil ennå gå tid før vi kan vite hvor nær den vil komme, fordi kometer er relativt uberegnelige.

C/2013 A1(Illustrasjon: Vladimir Romanyuk)

Hvilke konsekvenser får dette?

Fortsett å lese «Komet mot Mars»