Nytt kamera på Solobservatoriet

Omfattende arbeid har endelig ført fram: et nytt kamera til vårt meteornettverk er installert på Solobservatoriet på Harestua. Noen justeringer og kalibreringer gjenstår, men allerede nå kan vi hente bilder fra kamerastasjonen.

Vi var også maks heldige å få klarvær første natten, og vi har allerede nå fanget en liten meteor på kameraet sammen med vårt kamera i Oslo (voksenlia.net).

Filmene kan sees her: http://norskmeteornettverk.no/bilder/2015/oslo-20150331.mp4 og her: http://norskmeteornettverk.no/bilder/2015/harestua-20150331.mp4

Harestua meteorkamera

Meteor sett fra Harestua

Harestua meteorkamera

Harestua meteorkamera

Harestua meteorkamera

 

Solformørkelsen 20. mars

En solformørkelse har lite med meteorer å gjøre, men fordi flere i Norsk meteornettverk drog oppover til Svalbard for å se formørkelsen i all sin prakt derfra, legger jeg ut en video fra turen her, som viser totaliteten og litt av hvordan den opplevdes:

Nordlyskorona over Oslo i natt

Et kraftig nordlysutbrudd gav en nordlyskorona over Oslo i natt like etter midnatt. Dessverre var det veldig disig og bare Jupiter var greit synlig, men meteorkameraene fikk likevel fine bilder av nordlyset.

Her en video som viser nordlyset i seks ganger naturlig hastighet:

(Video: Steinar Midtskogen / Norsk meteornettverk)

(Stillbilde)

Perlemorskyer

Meteorkameraene filmer mer enn bare meteorer. I går lå tåka over mye av Oslo, men over 2-300 meter var det klart og flotte perlemorskyer å se hele dagen. En timelapse sydd sammen av bilder fra tre kameraer viser det hele. Velg gjerne 1080p oppløsning og fullskjerm.


(Foto: Steinar Midtskogen)

Gavepenger fra Sparebankstiftelsen DNB til å bygge et kameranettverk

Solobservatoriet på Harestua søkte om støtte fra Sparebankstiftelsen DNB for å bygge ut et meteorkameranettverk i samarbeid med Norsk Meteornettverk. Søknaden ble innvilget og Solobservatoriet mottok onsdag 3.desember 2014 1 million kroner av Sparebankstiftelsen til å realisere prosjektet. Arbeidet starter i januar 2015 og er antatt å pågå ca. ett år fram til et nettverk bestående av ca. 20 kameraer er i drift.

Kommentar lagt til fredag 5.12 kl.23:30. Allerede noen timer etter denne saken ble annonsert har interessen for prosjektet vært enorm. Noen kommentarer er blitt skrevet her, noen i sosiale medier og enda flere til meg personlig på epost. Vi er særdeles glade for folks interesse for prosjektet og håper det vil fortsette. Samtidig har det fortalt illustrert at vi må ta formidlingsjobben om planene for og arbeidet med prosjektet på alvor. Dessverre må nok alle smøre seg med tålmodighet, ettersom arbeidet ikke starter  for fullt før etter nyttår. Fram til også vi vet mer vil vi svare så godt vi kan.

Stjernekalibrering

I Norsk kameranettverk arbeider vi med å etablere et nasjonalt nettverk av kameraer som overvåker himmelen. Den nødvendige teknologien har nå blitt forbrukervare, men det knytter seg noen tekniske utfordringer til å utnytte teknologien til vår bruk. Presise beregninger av meteorenes ferd gjennom lufta avhenger av at kameraene gir presise koordinater for hvor meteorene krysser himmelen. Til dette må kameraets retning og linsas geometri og forvrengning være nøyaktig kjent.

I det siste tida har jeg forsøkt å automatisere denne kalibreringsprosessen som ikke bare vil spare tid, men også gi bedre nøyaktighet enn manuell kalibrering. Stjernene er til god hjelp for denne kalibreringa. Ved å studere bilder fra kameraet, kan stjerner identifiseres, og stjernenes posisjoner kan beregnes gitt tidspunktet og kameraets geografiske posisjon. Ved å finne stjerner over en stor del av bildet og beregne deres posisjoner, kan en sammenheng mellom posisjon i bildet og himmelposisjon (asimut og høgde) beregnes. Kameraene som vi bruker, har som regel fiskeøyeprojeksjon, og vi kan få en direkte sammenheng mellom x- og y-posisjoner i bildet ved å reprojisere over til en ekvirektangulær projeksjon. Men vi må altså kjenne kameraets nøyaktige retning og rotasjon, og dessuten er ingen linser prefekte og forvrengninger må korrigeres for.

Ved hjelp av verktøy som ffmpeg, ImageMagick og egenskrevne C-program for finne svake stjerner i videoer klarer jeg å finne stjerner ned til magnitude 4 i videoopptak fra kameraene som står i Oslo. Lengste tillate eksponering med disse kameraene er bare 1/5 sekund, så det er helt nødvendig å analysere mange bilderammer for å finne de svakeste stjernene. Når flest mulig stjerner er funnet, må de identifiseres, slik at deres posisjoner på himmelen kan beregnes. Til dette bruker jeg astrometry.net. Astrometry.net virker imidlertid ikke på fiskeøyeprojeksjoner og virker generelt dårlig på vidvinkelbilder, så bildene må reprojiseres og astrometry.net må løse et smalere felt om gangen.

Videoen under viser resultatet av automatiske kalibreringer gjort av kameraene i Oslo. Gjennomsnittlig feil ligger på ca. 3 bueminutt. Det meste av bildet har denne nøyaktigheten eller bedre, men feilen ut mot hjørnene er en del større. 3 bueminutt gir en usikkerhet på 175 meter på et objekt 200 km unna, som er et godt resultat. I praksis vil “dark flight” da utgjøre en større usikkerhet. Vær og vind kan blåse meteorer flere kilometer bort fra banen som kan beregnes ut fra den lysende delen av ferda, og sjøl om dette modelleres ut fra værsituasjonen, må vi regne med en usikkerhet på noen hundre meter som ei nedre grense for hvor presist vi kan beregne et nedfallsområde for meteoritter. Et typisk søkeområde kan kunne snevres inn til 0,5 × 10 km, som vil gi realistiske muligheter for funn også i det generelt vanskelige norske terrenget.

Se videoen på full skjerm for å se detaljer.

Falske ildkuler

Ikke alt som lyser opp himmelen er ildkuler. Noen ganger kan satellitter bli overraskende lyssterke og kan forveksles med meteorer:
Iridium-satellitter
Iridium 3 og Iridium 45 fotografert natt til 26. august 2014.

I bildet over ser vi to Iridium-satellitter. De kan lyse kraftig opp. Det skyldes at de beveger seg oppe i lyset fra sola og de har blanke panel som reflekterer lyset. Er det ingen måne og er man langt fra bylyset, kan de faktisk lyse så sterkt at de vil skape skygger. Men de skiller seg fra meteorer på to måter: De beveger seg langsommere enn meteorer, og de tiltar og avtar gradvis i styrke. Meteorer farer normalt langt raskere over himmelen og de blusser raskt opp og slokner oftest raskt, noen ganger deler de seg mot slutten. Slik ser forløpet til en typisk Iridium-satellitt ut:
Iridium 45

Dette er Iridium 45 fotografert fra Oslo 26. august 01:40. Maksimal lysstyrke var -8,2 (ifølge Heavens Above). Fordi mange satellitter går i polare baner, er det mange satellitter å se på våre breddegrader.

Lysende nattskyer

Sommernettene er ennå lyse og det er få ildkuler å se, men kameraene kan fange opp andre himmelfenomen. I natt var det lysende nattskyer å se over nesten hele himmelen over Oslo. Dette er tynne skyer 80 km oppe nær grensa mot rommet, der ildkulene begynner å lyse. Videoen under er en timelapse satt sammen av bilder mellom 22:00 og 04:00.